Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Helsesykepleieren er den eneste yrkesgruppen som møter alle barn fra fødsel til unge voksne. De er i en unik posisjon til å fange opp sårbare barn og unge. De er en lavterskel, lovpålagt tjeneste som har stor tillit i befolkningen. Likevel satses det alt for lite på å utdanne mange nok og ansette mange nok i kommunene.
Helsesykepleiere har utdanning og spesialkompetanse på barn -og unges normalutvikling. De aller fleste barn og familier har hatt kontakt og oppfølging fra helsestasjon og skolehelsetjenesten. De har et forebyggende og helsefremmende perspektiv, og har hele befolkningen som utgangspunkt.
Mange kommuner strever i dag med å få tak i helsesykepleiere. Landsgruppen av helsesykepleiere forteller om slitasje, ubesatte stillinger, mye opplæring av ansatte uten rett kompetanse, stor turnover - i tillegg til store behov hos barn og unge.
En undersøkelse Sintef har gjort viser at det mangler over 2.000 helsesykepleiere i Norge, at utdanningskapasiteten er lav og at helsesykepleierutdanningen ikke er en prioritert satsing.
https://www.sintef.no/globalassets/sintef-digital/helse/2020_01346_rapport-part-1---signert.pdf
Helsesykepleieryrket er, tross mangelen, et yrke som er preget av utbredt bruk av deltid. Kommunene rapporterer om langt flere stillinger enn årsverk, noe som tyder på utstrakt deltidsbruk. I tillegg er mange helsesykepleierstillinger finansiert av prosjektmidler. Det gir negative konsekvenser for kontinuitet og kompetansebygging i tjenestene. Når det gjelder lønn, rapporterer mange helsesykepleiere at de opplever lav lønnsmessig uttelling for både utdanning og arbeidsmengde. I tillegg til dette har mange helsesykepleiere de siste to årene med pandemi vært omdisponert til prøvetaking, vaksinering og smittesporing. Dette er ikke akkurat et rekrutteringsfortrinn.
Det blir lite forebygging og mindre avdekking av utfordrende livssituasjoner. Det universelle og lavterskeltilbudet til barn og unge, forsvinner og blir prioritert bort. Det vil gi store konsekvenser for målgruppen: barn og unge!
Fra 1. januar trådte en ny barnevernlov i kraft, som gir kommunene mer ansvar for det forebyggende arbeidet. Samtidig vet vi at forebyggende arbeid for barn og unge utøves av flere yrkesgrupper i kommunene. Helsesykepleierne er, og har alltid vært en viktig del av dette arbeidet. Den tilliten folk har til helsesykepleierne, helsestasjon og skolehelsetjenesten er en viktig suksessfaktor.
Det er ikke rekrutteringen til studiet som er utfordrende. Det er svært mange søkere per studieplass, som fører til høye inntakskrav. Utfordringen er at det tilbys for få utdanningsplasser per år. Nå reduseres opptaket ytterligere på grunn av ny forskrift for utdanningen. Det er feil vei å gå. Økt utdanningskapasitet gir økt mangfold i yrkesgruppen. Hvis bare de med høyest karakterer kommer inn taper vi mangfold i tjenesten. Stadig flere menn vil bli helsesykepleiere, og de ønskes varmt velkommen i tjenesten, men svært få kommer inn.
Helsesykepleiere driver en rekke lovpålagte tjenester, blant annet helsestasjon for unge, som er alt for lavt prioritert i mange kommuner. De har ofte bare åpent en til to kvelder i uka og kanskje bare én til to timer. Dette er et viktig tilbud som skal bidra til å oppdage psykiske lidelser og tilby opplysning og veiledning blant annet om seksualitet og prevensjon.
Nå må regjeringa og helseministeren komme på banen og prioritere denne viktige yrkesgruppen. Antall studieplasser må økes, ikke minskes. Mangelen på helsesykepleiere er i likhet med den generelle sykepleier mangelen en lenge varslet krise, som den avgåtte Solberg-regjeringen aldri skjønte omfanget av og tok på alvor.
Universiteter og høyskoler må gis tilstrekkelige ressurser til utdanningen og til rekruttering og kvalifisering av utdanningspersonell.
Helsesykepleiere må tilbys hele faste stillinger. Deltid og midlertidige prosjektstillinger er ikke særlig fristende og bidrar ikke til å rekruttere og beholde kompetente fagfolk. Jeg vet at kommunene ikke liker øremerking av midler, men viser de ikke nå at de vil prioritere dette viktige arbeidet, må de kanskje tvinges til det.
Mangelen på helsesykepleiere i en tid hvor spesielt mange barn og unge har hatt det tøft med koronarestriksjoner og mangel på sosiale arenaer, synes kanskje ikke umiddelbart, men vil prege svært mange ungdom og unge voksne i årene som kommer. Mangelen på helsesykepleiere og tilbud i tjenesten er med på å forsterke de sosiale forskjellene i Norge.
SV vil kjempe for en god oppvekst, god psykisk helse og mindre forskjeller for alle barn og unge. Barn og unge fortjener gode lavterskeltilbud med kompetente helsesykepleiere!
Andre innlegg fra Buskerudbenken:

Med disse tiltakene kan Stortinget senke strømprisen

Å skrote fritt behandlingsvalg er å sette systemet foran pasienten

Pensjon fra første krone skal heretter gjelde for alle

Sosialistenes systemtankegang vinner. Pasientene taper

Vi står i fare for å miste verdifull kompetanse for å få kulturen på beina igjen
Les mer om: artikkelemnene