Hopp til innhold

Krisen i reindriften tærer på – våre eksperter svarer om psykisk helse

NRK har invitert fagfolk som kan svare på dine spørsmål om vanskelige tanker og psykisk helse i Sápmi.

Anne Marja Hætta, Monica Boine, Arnhild Somby og Håkon Mudenia

SVARER PÅ DINE SPØRSMÅL: Journalist Ánne Márjá Hætta, Monica Boine og Arnhild Somby fra SANKS og journalist Håkon Mudenia.

Foto: Lemet Johanas Nystad / NRK

De siste ukene har NRK fortalt om krisene i reindrifta, og hvordan dette påvirker den psykiske helsa.

Våre eksperter fra SANKS (Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus) svarte på publikums spørsmål om psykisk helse.

  • Arnhild Somby, overlege og spesialist i barne- og ungdomspsykiatri
  • Monica Boine, miljøterapeut

Alle spørsmålene finner du lenger ned i artikkelen. Her er noen av svarene:

K Anti spurte om:

«Hvordan skal man takle og leve med belastninger man må stå i, og som man ikke har kontroll over, men som preger hverdagen maksimalt eksempelvis klimaendringer, nasjonalplitiske beslutninger som har negative konsekvenser for reindriften.»

Arnhild Somby svarte:

«Hei. Et viktig spørsmål som vi vet mange tenker på.

De store miljøspørsmålene er det vanskelig å få gjort noe med i hverdagen, og da kan det være lurt å ha fokus på det vi faktisk kan ha kontroll over ift. dette, og hvordan tilpasse oss disse endringene.

Jeg anbefaler å unngå eller begrense å lese kommentarfelt som flommer over av hets mot reindrifta. Særlig viktig her å hjelpe barn/ ungdommer å håndtere sosiale medier der det er mye hets omkring dette.

Når nasjonalpolitiske beslutninger har negative konsekvenser for reindrifta kan det være en hjelp å ha kontakt med reindriftsorganisasjoner, Sametinget for dialog og hjelp til å finne løsninger for å tilpasse seg de politiske føringene.»

Anonym spurte:

«Hvorfor er det blitt sånn at folk ikke snakker så mye om problemene som finnes innenfor reindrift? Hvorfor er det så vanskelig å snakke om?»

Arnhild svarte:

«Dette er det nok flere ting som bidrar til: mange forteller om at det å holde bekymringene "innad" beskytter mot å vise sin sårbarhet, er redd for at det kan oppfattes som "et tegn på svakhet" å fortelle om slike ting, det kan ha sammenheng med at man har gjennom historien har måttet tåle mye rasisme og hets og at man dermed beskytter seg selv og sine ved å ikke fortelle om bekymringer/ belastninger, mens andre igjen forteller om at man ikke vil føre skam over familien.

Det er ofte vanskelig å snakke om belastninger og bekymringer fordi man er i en sårbar situasjon og det blir veldig personlig for oss.»

Anonyma jearai:

«Mu mielas lea ollu drikkepreassa beassážiin, maid sáhtán dadjat jos in hálit juhkat? Muhto háliidan leat mu skihpáriiguin..»

Monica vástidii:

«Bures. Mun lean ožžon nuorain tipsa, mo sáhttá festet vaikko it juga alkohola:

Váldde juhkanbohtala masa leat seaguhan sávtta, jusa dahje eará maid liikot juhkat, ja daja ahte it sáhte juogadit bohtala go it hálit sidjiide njoammuhit koronavirusa dahje herpesa ;)

Nubbi lea ahte lea dehálaš duosttat dadjat maid don oaivvildat, ahte it hálit juhkat, muhto háliidat leat sin fárus goitge.

Mu mielas lea hirbmat buorre ahte muhtumat eai juga, go sii sáhttet omd. bearráigeahččat skihpariid, mii fas buktá oadjebasvuođa buohkaide. Seammas čájehat ahte sáhttá leat somá vaikko ii juga.

Sávan buori feastta ja beassážiid dutnje!»

NRK vástida: Psyhkalaš dearvvašvuohta Sámis

NRK bovde fágaolbmuid vástisdit gažaldagaid váttis jurdagiid ja dovdduid, ja psyhkalaš dearvvašvuođa birra.

Daid maŋemus vahkuid lea NRK muitalan iešguđet hástalusaid birra mat leat boazodoalus, ja mo dát váikkuha olbmuid psyhkalaš dearvvašvuhtii.

Gaskavahkku dii. 18.00 - 21.00 vástidii NRK du gažaldagaide, mii guoská psyhkalaš dearvvašvuhtii Sámis.

Mii ovttasbargat fágačehpiiguin Sámi našuvnnalaš gealbobálvalusas (SÁNAG):

  • Arnhild Somby, váldodoavttir ja spesialista mánáid-ja nuoraidpsykiatriijas (vástida dárogillii)

  • Moncia Boine, birasterapevta (vástida dáro- dahje davvisámegillii)

Korte nyheter

  • Kraftig snøfokk ventet i Finnmark

    Det ventes kraftig snøfokk i deler av Finnmark fredag formiddag.

    Farevarselet gjelder til i morgen kveld, deretter avtar vinden.

    Snøfokk gir stedvis redusert sikt og snø som pakker seg i veibanen. Veier kan bli stengt og kolonnekjøring kan bli innført på kort varsel.

    Vegtrafikksentralen anbefaler alle reisende å sjekke vegmeldinger før de kjører.

    Kraftig snøfokk ventet i Finnmark
  • Bivval Davvi-Norggas: – Balan mannat jieŋa čađa

    – Dál lea hui bivval, ja dat han leat hui erenoamáš, lohká stáhtateorolog Petter Ekrem.

    Son vuordá ahte temperatuvra Romssas šaddá gávcci-ovcci lieggagráda badjel beaivvi mielde, seammás go temperatuvra Finnmárkkus lea eanas muddui plussabealde. Guovdageainnus ledje lohpidan logi gráda duorastaga.

    Doppe ledje sulli 200 olbmo čoagganan oaggungilvvui mii lágiduvvo juohke beassažiid. Sara Edvardsen gii lea Fredrikstadas eret lei vuosttaš geardde boahtán Guovdageaidnui návddašit beassážiid.

    – Mu mielas gal lea olu buoret go mun ledjen vuorddán, go lea beaivváš, ii ge leat nu galmmas, lohká.

    – Don it balat go mannat jieŋa čađa?

    – Juo, mun lean veahá balus jus galggan áibbas duođáš leat, muhto mun lean ipmirdan nu ahte ii oktage eará leat, dadja son ja boagusta.

    Son lea boahtán Finnmárkui ovttas Harald Fredrik Bjørn Røsørain, ja son lea ovttaoaivilis ahte gal lea liekkus.

    – Muhto beassážiid leat maŋŋil dán jagi, ja lea somá čohkkát jieŋa alde ja návddašit.

    Boahtevaš beivviid lea vurdojuvvon arvi goappašiid davimus fylkkain.

    – Ihttin sáhttá arvvit ja leat ge bivval temperatuvra. Muhto dat boahtá šaddit vehá galbmaseabbo dađistaga, dadjá Ekrem.

    Loga olles ášši.

    Isfiske konkurranse i Kautokeino påske 2025.
    Foto: Ida Marja Emilie Marakatt Lindseth / NRK
  • Skikjører ikke alvorlig skadd

    Skikjøreren som ble skadd på fjellet Hatten på Kvaløya i Troms er nå hentet av redningshelikopter og overtatt av helsevesenet, melder politiet.

    Vedkommende skal ikke være alvorlig skadd.