Krigen i Ukraina:
Frykter PTSD-bølge i Norge
- Krigen rammer ikke bare de på nært hold, de som kommer hit og har opplevd den.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Krigen i Ukraina kan føre til en bølge av posttraumatisk stresslidelse (PTSD) her hjemme i Norge, frykter psykiater og avdelingsleder på Søndre Oslo DPS ved Oslo universitetssykehus (OUS), Erik Ganesh Iyer Søegaard.
Og ringvirkningene kan potensielt være større:
- PTSD er én ting, men krigen kan også trigge vansker som angst og depresjon, og forverre tidligere psykiske lidelser, som psykose og spiseforstyrrelser, sier Søegaard til Dagbladet.
Dette er lidelser som kan utvikle seg over tid, og dukke opp seinere.
- Cirka 20 prosent av de som opplever alvorlige traumatiske hendelser, utvikler kronisk PTSD, sier avdelingslederen.
60 000 flyktninger
Det er veldig individuelt fra person til person hvor hardt dette treffer.
- Det varierer ut fra hvilke forutsetninger man har, som tidligere erfaringer, ressurser og støtte, forklarer Søegaard.
- Og nå planlegges det for å ta imot 60 000 ukrainske flyktninger i Norge som kanskje ikke har så gode forutsetninger?
- Ja, og først og fremst er det viktig å gi disse husly, behandling for fysiske skader og dekke de grunnleggende behovene.
- Og så?
- Og så tror jeg kommunene og spesialisthelsetjenesten sammen skal klare å mobilisere og gi dem tilstrekkelig psykisk hjelp. Det har vi sett at vi har klart før, seinest gjennom pandemien. Vi vil prioritere ressurser der det trengs mest. Flyktningene som kommer, vil på lik linje ha krav på hjelp og behandling som oss her hjemme.
Opptil 14 ukers ventetid
Psykologisk støtte er viktig i den akutte fasen, for å forebygge utvikling av posttraumatisk stresslidelse. Men ifølge Helsenorges tall, vil barn og unge i snitt vente ti og en halv uke før utredning for angstlidelser i Oslo. Voksne som ønsker utredning for angst, fobier, tvangs- og traumelidelser, må i snitt vente i åtte og en halv uke i samme kommune, viser en beregning ut fra oppdaterte tall.
Ved flere sykehus er ventetida opptil 12 og 14 uker.
- Er ikke dette ugunstig statistikk for personer som nå kommer til Norge og kan trenge slik hjelp?
- Haster det for vedkommende, vil man gå foran i køen. Det gjelder for eksempel personer med akutt psykose eller bipolar lidelse. De vil bli tatt raskere inn enn folk med milde plager, sier Søegaard til Dagbladet.
Men denne køen kan altså nå bli lenger, og mer belastet.
- Krigen rammer ikke bare de på nært hold, de som kommer hit og har opplevd den. Den kan også ramme de som har psykiske belastninger fra før, som følge av sterke inntrykk gjennom aviser og sosiale medier. Det er mange som blir indirekte berørt her, som allerede er sårbare og nå får en ekstra belastning som kan forverre plagene.
Blitt kontaktet av mange
Dette underbygges av Landsforeningen for PTSD, som forteller at de er blitt kontaktet av mange medlemmer som gir uttrykk for økt angst nå.
- For mange kan voldsomme bilder i nyhetene trigge minner om egne traumer. Andre blir redd for at krigen er så nær. Og siden folk med PTSD er i konstant beredskap og frykt for fare, kan den kroppslige aktiveringen bli veldig høy, sier talsperson Maria Kjos Fonn til Dagbladet.
De råder utsatte til å begrense hvor mye man leser nyheter, og hvis man er virkelig aktivert og har noen nære som kan gjenfortelle nyhetene, unngå å lese en periode og be om å få det viktigste gjenfortalt.
- I tillegg kan det for mange være bra å se realistisk på trusselbildet mot Norge, framfor å gå inn i katastrofetanker. Ellers bør man prøve å snakke med noen, enten familie, venner eller behandlingsapparatet. Og framfor alt distrahere seg med andre ting, sier Fonn.
Helseministeren: - Styrker tilbudet
Dagbladet har snakket med helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) om psykiske lidelser og ventetiden i tilbud.
- Det å styrke tilbudet for behandling innen psykisk helse har høy prioritet for regjeringen – det har det hatt også før krigen. Når vi nå får flyktninger som kommer hit og har opplevd disse grusomhetene, hvorav noen har måttet reise fra familiemedlemmer, er det viktig å gi dem den støtten de trenger, sier hun til Dagbladet.
Kjerkol viser til at regjeringen vil styrke tilbudet innen psykisk helse over hele landet og lage en opptrappingsplan for dette. Arbeidet startet nå, og planen skal være klar i 2023.
- Frykter dere en PTSD-bølge i Norge?
- Vi øker beredskapen for å være forberedt på å ta imot et større antall flyktninger enn det prognosene viser. Mange av disse kan utvikle PTSD og psykiske lidelser. Det er også viktig å påpeke at det er mange som vil klare seg – barn og unge bør for eksempel raskt få ta del i aktiviteter for å få en så normal hverdag som mulig. Også er det viktig å fange opp de som trenger hjelp tidlig.
