– Jeg har det ikke så bra som jeg skulle ønsket, og er overlatt til meg selv, sier Maria Josephine Bjørkli.
20-åringen fra Fredrikstad har lenge slitt med anoreksi, men er i dag ute av behandling.
Det betyr ikke at hun er frisk.
Fredag dro Bjørkli på butikken. Midt i handleturen brøt hun sammen. Kroppen ville ikke mer.
– Jeg hadde ventet lenge på den turen, men jeg klarte ikke mer og begynte å gråte. Det er fortsatt vanskelig for meg.
Hun har igjen søkt hjelp, men mener hun blir avvist av det offentlige fordi hun ikke ser «syk nok ut». Lavterskeltilbudene har heller ikke kapasitet.
– Det blir vanskelig å få hjelp fra lavterskeltilbud når det er opptil tre måneders ventetid. Det er veldig, veldig mange barn og unge som trenger hjelp om dagen, sier Bjørkli.
Rekordmange ber om hjelp
I fjor ble det satt rekord i antall henvisninger til barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). Økningen fra 2020 til 2021 var på 6000 barn og unge.
På to år har antallet henvisninger økt med 28 prosent, viser tall fra Norsk pasientregister.
Også lavterskeltilbud og frivillige organisasjoner har opplevd rekordpågang.
Maria Josephine Bjørkli er alene hjemme for å øve seg på å bo for seg selv uten hjelp før studietiden.
Foto: Rahand Bazaz / NRKForrige uke skrev VG at det største lavterskeltilbudet i landet for spiseforstyrrelser, ROS, står i fare for å bli nedlagt.
– Det er kritisk. Hvis vi ikke får økte bevilgninger over revidert budsjett må vi trolig sende ut permitteringsvarsler før sommeren, sier generalsekretær Irene Kingswick til avisa.
Også i spesialisthelsetjenesten lyser det rødt.
– Utviklingen går ikke i riktig vei. Bare siden januar i år har ventetidene økt med 54 dager, hevder stortingsrepresentant Erlend Svardal Bøe (H), som ber regjeringen rydde opp.
Ap: – Ikke godt nok i dag
Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson, Cecilie Myrseth, sier at det gjør inntrykk å høre Marias historie.
Hun erkjenner at det i dag er for lange ventetider og for mange som trenger hjelp.
– Dette jobber vi med, og det er ikke godt nok i dag, sier Myrseth.
– Må man se syk ut for å få hjelp?
– Nei, det er jo hele greia. Det å ha en psykisk lidelse må være likestilt med en somatiske lidelse.
Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson Cecilie Myrseth. Hun erkjenner utfordringene og er lei seg for det Maria forteller om.
Foto: Marius FiskumRegjeringen varsler nå at de jobber med å styrke det psykisk helsetilbudet i spesialisthelsetjenesten med en opptrappingsplan.
Den skal legges fram i 2023.
Det er for sent, mener Maria Josephine Bjørkli.
– Jeg klarer på mange måter ikke å ha en hverdag. Det hadde vært fint med en psykolog.
Øver på å bo alene
Nå står hun uten hjelp fra profesjonelle.
– Det er mange som har det verre enn meg, men det å ikke greie så nødvendige ting som å gå i butikken eller finne middagen sin selv, er vondt. Man føler seg liten og hjelpeløs, sier Bjørkli.
Sykehuset Østfold ønsker ikke å kommentere Bjørkelis sak. Men de sier at en spesialist ved sykehuset vurderer opplysninger fra fastlegen opp mot faglige retningslinjer og de rettigheter som pasienten har.
Blir en pasient avvist, betyr ikke det at pasienten ikke har behov for helsehjelp, men at pasienten må få hjelp på et lavere omsorgsnivå, skriver klinikksjef Andreas Joner i e-post til NRK.
Han understreker også at man har rett til å klage.
Nå er Bjørkli hjemme alene, for å øve seg på å bo på egen hånd, før studier venter til høsten. Det går ikke helt etter planen så langt.
– Jeg blir redd for det hvordan det skal se ut når jeg skal klare meg selv etter hvert. Det blir mye tenking og kverning alene, sier Bjørkli.
Hei!
Har du tips på hva min neste sak kan handle om? Send meg epost!
Jeg har blant annet skrevet om dette tidligere:
- Regjeringen har ikke oversikt over antall koronatiltak mot barn og unge
- Vekterselskap anmeldt etter George Floyd-halsgrep mot mann
- Barn ned i tiårsalder er innlagt med alvorlige spiseforstyrrelser
- Barn under ni år sier de ikke vil leve mer
- Daniel (17) mistet åtte bekjente til selvmord under pandemien
- Roya (30) blir daglig kontaktet av menn med selvmordstanker