Det er mye dagens regjering kan gjøre for å hjelpe de som sliter med rus og psykisk uhelse

Senterpartiet og Høyre er uenige om hvordan vi skal møte ungdom som står i fare for å få et rusproblem, og hvilken rolle politiet bør ha i det forebyggende arbeidet. Akkurat det kommer nok ikke til å endre seg med det første, men det er heldigvis mye som kan gjøres for at de som har slitt eller sliter med rus og psykiske lidelser skal få det bedre.

Problemet er at det ikke blir prioritert. Det er sjeldent spesielt sjarmerende å bruke mye tid på hva man mener at andre gjør feil, men siden Senterpartiets stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen og jeg har en pågående diskusjon i Drammens Tidende om hvordan vi møter ungdom og andre som ruser seg, la oss se på hva Senterpartiets regjering gjør for de som sliter med rus og psykiske lidelser, utenom å foreslå at politiet skal kunne ta tilfeldige spyttprøver og ransake uten mistanke.

Det er varslet en egen forebyggings- og behandlingsreform på rusfeltet. Samtidig som Senterpartiet og Arbeiderpartiet sier at det haster å få på plass tiltak for å hjelpe ungdom som sliter, er reformen utsatt til 2024. Dersom man er veldig bekymret, bør man få opp farta og komme til stortinget med forslag. Jeg tror vi er flere som mener at det haster å få på plass en reform, men da virker det samtidig meningsløst å skulle vente til 2024 med å foreslå politikk som skal hjelpe.

Les også

Les også

Narkotikabruk er negativt og må være ulovlig

Allerede da statsbudsjettet skulle legges fram før jul, ropte flere frivillige organisasjoner innenfor rus, psykisk helse og pårørendearbeid varsku. Regjeringen ville gå bort fra øremerkede midler over statsbudsjettet, og heller samle pengene i potter som organisasjonene kunne søke på.

Det er satt av mindre penger enn tidligere, og flere av organisasjonene har uten forvarsel og uten god nok forberedelse fått kutt i støtten.

Til nå er fasiten at over 60 av 72 organisasjoner som har søkt om støtte, fått avslag.

ATROP som driver ettervernstilbud for de som har opplevd overgrep, er pårørende, rusavhengig eller sliter med psykisk uhelse forteller at de ikke har penger til å drive videre etter midten av mai, etter at de fikk avslag på sin søknad om tilskudd. Sanitetskvinnene har drevet veiledningssentre for pårørende siden 1974. Etter at de fikk beskjed så sent som i mars om at de mister støtte for i år, står de i fare for å måtte legge ned. Sentrene gir barn som er pårørende et tilbud som ikke finnes andre steder.

Det finnes nesten en halv million pårørende barn i Norge, som har minst en forelder med en psykisk lidelse eller rusproblemer. Veiledningssentrene er lavterskel og de er der for alle. Par, enslige, familier, store og små. Der kan man få prate med trygge voksenpersoner, snakke med noen som har erfaring i å veilede. Det koster ikke penger. Du trenger ikke henvisning, og det føres ikke journaler. Dette er tilbud som ikke finnes i den offentlige helsetjenesten, frivilligheten er det eneste stedet mange føler at de kan bli sett og hørt.

ROS, rådgivning for spiseforstyrrelser, står i samme situasjon. Til tross for at de får stadig flere henvendelser, og til tross for at de som tar kontakt er flere, yngre og sykere enn før, har de uten forvarsel fått kutt i tilskuddene sine. Da statsbudsjettet kom hadde de fått mye mindre støtte enn varslet.

Flere innlegg fra Buskerudbenken

Modum bad, Vangseter og andre i og utenfor Buskerud som har tilbudt behandling innenfor rus og psykiatri får ikke lenger tilby plasser gjennom fritt behandlingsvalg. Mangfoldet blir borte, behandlingsplasser legges ned, og det offentlige har ikke plasser som kan erstatte disse.

Samtidig meldes det fra om at LAR-pasienter må betale egenandel for behandling i flere deler av landet. Medisin er unntatt, men de må betale 375 kroner for lege-, terapi- og veiledningstimer. Timer som de er helt avhengige av for å holde seg rusfrie. Det gjør at tidligere rusavhengige ikke møter opp til timene sine, og at risikoen for tilbakefall og overdosedødsfall øker. Ifølge Seraf lever 98 prosent av LAR-pasientene på trygd.

Mens vi venter på en reform og tiltak for å forhindre rusbruk kan regjeringen begynne å ta tak i dette: La gode behandlingstilbud leve. La frivilligheten ha gode og forutsigbare rammer slik at de kan hjelpe pårørende og andre. Skjerm psykiatri og rus fra kutt i sykehusbudsjettene slik som dere har lovet. Og prioriter arbeidet med å forebygge rusbruk blant unge, ikke flytt det bakover i køen.

Til slutt. Per Olaf Lundteigen utfordret meg til debatt forrige uke. Jeg diskuterer gjerne hvordan vi forhindrer rusbruk blant barn og unge, og hvordan vi kan drive forebygging. I mellomtiden er det mye dagens regjering kan gjøre for å hjelpe de som sliter med rus og psykisk uhelse, hvis de bare vil prioritere det.

Nyheter fra Drammens Tidende

Les også

Krever konkurskarantene: – Sist gang slapp han under tvil

Les også

Tre siktet for grovt bedrageri: – Det er gjort beslag

Les også

«Kiwi-Camilla» røper søt nyhet: – Mye koselig i vente