Stadig yngre barn er engstelige: Nå får kommunene hjelp til et bedre psykisk helsetilbud

– Mange kommuner jobber godt, men noen har også en vei å gå, sier helse- og omsorgsminister, Ingvild Kjerkol (Ap).

Regjeringen har allerede varslet at de ønsker å bruke mer penger på psykisk helse på neste års statsbudsjett.

Tirsdag kom Helsedirektoratet med en ny nasjonal veileder.

Den skal sikre at kommunene gir et helhetlig psykisk helsetilbud til barn og unge.

Ministeren valgte å legge frem de nye retningslinjene i Tromsø. Ifølge Kjerkol har kommunen lyktes godt med sitt lavterskeltilbud, og vært til inspirasjon.

– De har samarbeidet godt med sykehuset og BUP, og truffet et behov som er stort og som flere kan lære av, sier hun.

– Bekymringsfullt og utfordrende

Psykologspesialist Linda Svorken i Tromsø kommune sier de har opplevd en økt pågang på byens lavterskeltilbud.

– Jeg ser for eksempel en trend på at problematisk skolefravær og vegring går kjempelangt ned i alder i forhold til det kanskje gjorde før, sier hun.

– Vi ser masse engstelige barn. Triste barn og ungdommer, sier hun.

Seksjonsleder for barn og familie i Tromsø kommune, Anne Lium Berger, er bekymret for trenden.

– Det vi har erfart de siste årene det er jo at det er økende behov for hjelp for psykiske helsetjenester, både på lavterskel og på mer indikert nivå. Det opplever vi som bekymringsfullt og utfordrende, sier hun.

Trenden er den samme flere steder i landet. Barn og unge som uteblir fra skolen på grunn av skolevegring øker i flere fylker.

Andelen barn og unge som trenger hjelp med psykiske problemer øker også, men det er lang kø for de som trenger hjelp.

Mye ansvar på kommunene

De fleste av anbefalingene i den nye veilederen retter seg mot kommunene, og gir dem mye ansvar.

Men flere kommuner sliter allerede med lange køer på sine tilbud. Det er heller ikke lett å få tak i nok folk med rett kompetanse.

Helse- og omsorgsministeren er derfor klar på at regjeringen og Stortinget må legge til rette for at de skal kunne lykkes.

– Vi har et ansvar for å utdanne de fagfolkene de trenger. Vi har også ansvar for å finansiere på en måte som gjør at kommunene er i stand til å ta dette ansvaret. Derfor har vi øremerket 150 millioner til neste år til dette formålet, sier Kjerkol.

Hun trekker også frem at de har øremerket midler til psykisk helsevern for barn og unge i sykehusene.

– Må hele tiden være på pulsen

Helsedirektoratet har fått i oppdrag å følge opp anbefalingene som ble gitt til kommunene i veilederen.

Helse- og omsorgsministeren poengterer at veilederen skal være en kokebok kommunene kan følge.

Målet er at det skal være kunnskapsbaserte metoder, basert på erfaring og forskning.

– Tror du kommunene bli å klare seg med disse anbefalingene som de har fått?

– Jeg vil ikke begi meg ut på hva vil være nok og når vi er i mål. Vi må hele tiden være på pulsen ut ifra det behovet vi vet er der, sier Kjerkol.