Nav klarer ikke å skaffe tak over hodet til folk uten bolig.
Bydeler må rett og slett avvise folk, fordi de ikke finner noe. Da blir de henvist til legevakta eller å finne hotellrom.
Og situasjonen er ikke ny. Alt i høst advarte sju Nav-ledere i Oslo om den i et brev til byrådet.
De var bekymra for at flere rusavhengige og psykisk syke uten bolig ender med å sove på gata.
Nav har plikt til å skaffe folk som ikke har noe sted å bo «nødbolig». Et sted å bo i hvert fall det neste døgnet.
Men det skjer oftere og oftere at de ikke klarer å finne noe til de som kommer, ifølge Nav-ledernes brev.
Disse overnattingsplassene er ikke det samme som akuttovernattinga som er åpen om vinteren. Det er mer som sovesaler og oppholdssteder, og drives av frivillige.
Problem i mange byer
På få år har antallet som bor i midlertidig bolig skaffa av Nav mer enn dobla seg.
I 2019 gjaldt det ca. 200 familier eller enkeltpersoner i måneden i Oslo, nå er det rundt 500.
- I 2023 bodde nesten 2000 familier eller enkeltpersoner i midlertidig bolig i Oslo. Mange bor lenge, rundt 400 i Oslo bodde i «nødbolig» mer enn tre måneder i strekk i 2023.
- Også i andre byer er tallet høyt. I Stavanger det i snitt 110 familier eller enkeltpersoner i midlertidig bolig hver måned. Høsten 2023 hadde minst 20 bodd der i over et år.
- I 2022 var det 382 bostedsløse i Bergen. De har ikke tall for i fjor ennå, men sliter med å finne nok overnatting til alle som trenger det, melder de.
- Trondheim har ikke hatt nok midlertidige boliger, noe Statsforvalteren i høst konkluderte med at de bryter loven. De har bare 13 overnattingsplasser for folk i aktiv rus.
Alle byene sier de sliter med å finne nok overnattingsplasser.
– Vi er bekymra for at folk faktisk blir gående ute og ikke har tak over hodet fra natt til natt, sier leder Jan Gunnar Skoftedalen i Rusfeltets hovedorganisasjon.
Får beskjed om å leie hotellrom
– Ingen skal havne på gata, og ingen skal måtte stå ute, sier byråd Julianne Ferskaug (V) for sosiale tjenester.
Men Nav-lederne i Oslo advarer mot den utviklinga.
De sliter ofte med å finne et sted som kan huse de som tar kontakt. Oslo har kun avtaler med to overnattingssteder.
Et av stedene er helt rusfritt og forbeholdt barnefamilier. Det andre slipper ikke inn folk som er synlig rusa.
Det betyr at de aller mest sårbare - rusavhengige og psykisk syke uten bolig - faller helt utenfor, ifølge Nav-lederne.
– Da blir det ofte sånn «du får litt penger, og så må du leie deg et hotell selv», sier sosialombud Anna Ryymin i Oslo.
Også hun er bekymra for situasjonen.
Pasient- og brukerombud Anna Ryymin i Oslo har sendt brev til kommunen hvor hun ber dem sikre flere overnattingsplasser.
Foto: Nadir Alam / NRKIfølge Nav-lederne sier mange hoteller nei til å leie ut rom til folk som er psykisk syke eller ruser seg.
Og det ene private tilbudet i Oslo som leide ut «nødboliger» til dem har nå slutta å ta dem imot.
«Slik som situasjonen er i dag og med hensyn til omfanget av brukere uten bolig, har ikke NAV noe overnattingssted egnet til brukergruppen,» skriver Nav-lederne i brevet.
Og det har ikke forandra seg siden i høst. Oslo kommune sier de jobber med å skaffe flere plasser.
«Hospits» eller gata
Når hverken hotell eller private utleiere tar imot folk som ruser seg, gjenstår bare kommunens egne tilbud.
For eksempel på Prindsen. De er ofte fulle, ifølge bydelene. Særlig om vinteren når det blir kaldt.
I snitt er 85 prosent av plassene i bruk gjennom året, ifølge kommunen. Men i perioder kan det være fullt.
Og frivillige organisasjoner NRK snakker med sier mange ikke vil sove der.
– Mange takker jo nei, og velger heller å bo ute, eller tilfeldig hos venner og kjente, sier leder Kjersti Klouma-Høiner hos Møtestedet til Kirkens Bymisjon.
Flere og flere som kommer til Møtestedet sliter psykisk, ifølge leder Kjersti Klouman-Høiner (bildet). Mangelen på en stabil bosituasjon kan gjøre ting verre, frykter hun.
Foto: Torstein Ihle / Kirkens BymisjonDe syns rett og slett kommunens tilbud er utrygt, sier nestleder Bente Eracleous i Gateteam Oslo, som deler ut varm mat og klær i byen.
Hun hører ofte historier om at folk har fått døra slått inn eller blitt frastjålet det de eier der.
– De kommer og gråter og sier at nå har det vært bråk igjen, og jeg har ikke sovet i natt, sier hun.
Oslos sosialbyråd Julianne Ferskaug kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen av et utrygt tilbud. Men hun sier det er noe de tar på alvor.
Hun understreker at kommunens tilbud drives på en faglig forsvarlig måte.
Oslos byråd for sosiale tjenester, Julianne Ferskaug, sier hun tar bekymringene fra bydelene og sosialombud på alvor.
Foto: Line Owren/VenstreOrganisasjonene NRK snakker med er opptatt av at mange av de som ikke har noe sted å bo, sliter psykisk.
Da er det ekstra tøft å bo på et «hospits» hvor det er bråk, rus og utagering. I tillegg kan man kun bo der 1-3 døgn.
– Det er jo bedre enn å sove ute på gata, men det er ikke noe godt alternativ, sier Eracleous i Gateteamet.
Vil ha private tilbud
Byråd Ferskaug sier hun deler bekymringa rundt bostedsløse i Oslo.
Det er bydelenes ansvar å finne døgnovernatting, påpeker hun. Men: byrådet jobber nå med å skaffe flere plasser.
– Vi jobber med å øke kapasiteten og kvaliteten, blant annet gjennom å inngå flere rammeavtaler med flere tilbydere, sier sosialbyråd Ferskaug (V)
Sist gang kommunen prøvde det - i 2022 - fikk de ingen tilbud.
I tillegg er kommunen selv i gang med å vri noe av sitt eget tilbud for å skaffe flere boliger til folk som sliter med psyken eller rus.
Hei!
Hei!
Har du tips om denne saken, eller andre ting jeg bør ta tak i?
Ta gjerne kontakt!
