Ta mors psykiske helse på alvor!

Det finnes ikke noe pakkeforløp for oss som rammes. Vi trenger et Mor-& barn-senter i Bergen.

Sunniva Ingemårsen fikk fødselspsykose. På verdensdagen for mødres psykiske helse ber hun om et bedre behandlingstilbud.
    Bergen
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

I dag 3. mai er det verdensdagen for mødres mentale helse. Da jeg ble mor for snart tre år siden, fikk jeg fødselspsykose og er naturligvis særlig opptatt av mødres psykiske helse. Jeg ønsker at det opprettes et eget Mor & Barn-senter for psykisk helse i Bergen.

Det finnes ikke noe pakkeforløp eller liknende for fødselspsykose. Jeg ble skrevet ut av Sandviken i fellesferien, og sendt hjem. Dette var mot min kones ønske, mens psykolog og psykiater var på ferie. Det var ikke noe behandlingsopplegg for oss, og min kone måtte fikse det selv.

Heldigvis har jeg en fantastisk kone, som trykket på den store røde knappen og krevde hjelp av alle mulige instanser. Men det burde ikke være sånn, og det trenger ikke å være sånn.

Sunniva Ingemårsen ble tvangsinnlagt på Sandviken i tre uker. – Jeg fikk ikke se min lille sønn og trodde i flere dager at han ikke fantes, skriver hun. Sønnen Lasse er snart tre år.

Psykiske helseproblemer er den komplikasjonen som oftest oppstår etter svangerskap, fødsel og barsel. Vi har mye igjen å gjøre med de fysiske komplikasjonene, men enda mer å gjøre for å ivareta mors psykiske helse.

Vi screener for svangerskapsdiabetes og svangerskapsforgiftning, og det er bra. Det bør også screenes for fødselsdepresjon og andre psykiske sykdommer. Det finnes et screeningverktøy, Edinburghmetoden, men dette er ikke tatt inn i svangerskapsomsorgen. Noe av grunnen er at jordmødrene ikke har noe sted å sende kvinnene som er i risikogruppen. Dette er ikke godt nok.

Vi må forebygge bedre og behandle bedre. Sårbare mødre må fanges opp og støttes.

Vi trenger behandlingstilbud som er spesialisert på mødres psykiske helse. For sånn som det er nå, får bare mor behandling, men sykdommen påvirker hele familien. Da jeg fikk fødselspsykose, ble jeg så syk at jeg ble tvangsinnlagt på Sandviken i tre uker.

Jeg fikk ikke se min lille sønn og trodde i flere dager at han ikke fantes. Min kone fikk ingen hjelp, selv om hun sto med eneansvar for en nyfødt og uten å vite om jeg ville bli frisk igjen. Sandviken fikk meg på beina igjen, men de er ikke spesialisert på fødselspsykose.

I Orkdal finnes det et eget spesialisert helsetilbud for psykisk syke mødre, hvor hele familien får behandling. Det er vist at vi mødre blir mindre syke av å være med barna våre, men dette må være en del av et faglig forsvarlig behandlingstilbud som kan sikre at både mødrenes og barnas behov ivaretas.

Kvinner og våre familier i Bergen fortjener også et slikt tilbud. Et Mor & Barn-senter vil være et behandlingstilbud til psykisk syke mødre, hvor også familien får hjelp. I tillegg vil det være et sted hvor kompetansen er samlet, noe som vil styrke fagmiljøet og som vil gjøre at andre som kommer i kontakt med psykisk syke mødre i sitt arbeid, har et sted å henvende seg.

Et godt tilbud her vil både forebygge selvmord, samlivsbrudd og psykisk uhelse hos partner og barna. Vi bruker allerede en masse penger på konsekvensene av psykisk uhelse hos mor, penger som heller burde brukes på forebygging og spesialisert behandling.

Det er bare fordeler med et Mor- & Barn-senter. Dette fortjener vi. De får det til i Orkdal, da klarer vi det også i Bergen!

Hva vil du skrive om? Send et innlegg til debatt@bt.no! Usikker på hvordan en gjør det? Se tips på denne siden.

Publisert: