Nav kom med tall på sykefraværet i befolkningen. Og funnene er oppsiktsvekkende. Hele 30 prosent av sykefraværet blant unge i alderen 25–29 år skyldes psykiske lidelser. Det har vært en vekst i legemeldt sykefravær som følge av psykiske lidelser på 10 prosent i første kvartal, 2024.
Det er bekymringsverdig, sier Nav-direktør Hans Christian Holte til Nettavisen.
– Det er urovekkende og det er viktig at vi forsøker å finne løsninger. Vi har sett over mange år at psykiske lidelser i befolkningen er økende. De siste fem årene har det vært 44 prosents økning i psykisk uhelse som årsak, og det er en stor driver til sykefraværet i Norge. Det er ekstra alvorlig at det treffer de yngste. Det er ekstremt viktig at arbeidsgivere og Nav gjør det vi kan for å få folk raskt tilbake, sier Nav-direktøren.
Les også: – Mange arbeidsgivere har fått nok
– Et økende fenomen
Et annet bekymringsverdig trekk, sier han, er at sykefraværet for den enkelte øker i tidslengde.
– For jo lengre du er borte, dess vanskeligere er det å komme tilbake. Vi har gjennom mange år forsøkt å se til at det ikke blir motorvei ut av arbeidslivet.
– Men har vi virkelig blitt sykere eller har det blitt en kultur for det?
– Det er vanskelig å være tydelig i analysen, men det er ikke tvil om at psykiske lidelser har vokst i sykmeldingsstatistikken. Vi må derfor ha som utgangspunkt at det er et økende fenomen. Åpenhet har en betydning. Tidligere kan plager blitt omskrevet og kanskje man tidligere gikk hjemme og følte at man hadde vondt i hodet.
Les også: Vi trenger en ny resept mot sykefraværet
Pandemi-syke
Korona og hjemmekontor kan også ha truffet helsen vår.
– Det har vært snakket mye om pandemien. Det at folk ikke var på jobb kan ha bidratt til at man har fått et oppsving i psykiske lidelser, sier Holte.
Det kan være lurt å gå på jobb om man er syk. Et godt arbeidsmiljø beskytter mot psykiske lidelser og sykdom.
– Arbeidsplassen betyr mye, så det er viktig at man henger med så lenge det er et bra arbeidsmiljø. Det er viktig at arbeidsgivere og kolleger tidlig er oppmerksomme på folk som sliter. Når man er sykemeldt, er det viktig å holde kontakt med arbeidsplassen.
Utbrenthet og depresjonsfølelse
Innenfor denne diagnosegruppen, var det diagnosen psykiske symptomer og plager som økte mest. Denne diagnosen brukes blant annet om utbrenthet, og utgjorde 23 prosent av gruppen psykiske lidelser. Diagnosene depresjonsfølelse og situasjonsbetinget psykisk ubalanse økte også betydelig.
– Men dette slet man ikke så mye med tidligere?
– Hvor lenge den diagnosen har vært der vet jeg ikke, men vi har som utgangspunkt at det er realiteter og at diagnosene som brukes ikke er feil.
Les også: Historisk høyt sykefravær
Kvinner er mest syke – overalt
Kvinner har dobbelt så stort sykefravær som følge av psykiske lidelser enn det menn har. I 2023 stod kvinner for 1.413.773 arbeidsdager tapt som følge av dette, og menns psykiske lidelser førte til 749.352 dager.
– Hvorfor har kvinner mer psykiske lidelser og hva kan man gjøre?
– Det har vært et sammensatt og tydelig bilde over mange år, og det er ikke typisk for Norge. Fra tidlig i ungdommen er kvinner mer disponert for sykdom enn menn. Kvinner er overrepresentert når det gjelder psykisk sykdom. God forskning og bedre behandling av depresjon og angst kan redusere sykefraværet, sier Nav-direktøren.
Han sier at depresjon, angst, og migrene er betydelig og tunge sykdomsgrupper hos kvinner. Men også hormonelle sykluser kan gi sykefravær.
– En del av debatten den siste tiden, er menstruasjonssykluser og typiske kvinnesykdommer. Kvinner som er i midten av arbeidslivet, fra førtiåra og oppover, har mer sykefravær.
– Kan det skyldes overgangsalderplager?
– Ja, det kan det.
Og for typiske sykdommer som rammer menn, har det skjedd mye.
– Det har vært store fremskritt på områder der menn har vært overrepresentert som hjerte- og karsykdom.
Sykdom som følge av svangerskap har også økt. I 2019 førte kvinners graviditet til at 380.050 arbeidsdager gikk tapt. I 2023 var det samme tallet 418.714 dager. Nav kjenner ikke årsaken til dette.
– Ikke legg til rette for mensen
Dosent Elin Ørjasæter ved Høyskolen Kristiania har fulgt sykefraværsdebatten over år. Hun sier at det nå diskuteres om det er biologiske forskjeller, noe ikke så mange turte å ta i tidligere.
– Det er en del jobber kvinner ikke er laget for, sier Ørjasæter.
Og så er det graviditet og fødsel som legger sten til byrden for yrkesaktive kvinner.
– Kan man føde to til tre barn og komme skadesløs ut av det? Det vil ikke alltid være sånn. Vi trenger ikke å gjøre så mye med det for det er helt greit. Arbeidsmarkedet skriker etter folk. Kvinner er det bruk for uansett. Man kan være syk og likevel duge i en jobb.
– Men bør arbeidsgiver legge til rette for kvinner med mensen slik vi har sett av de siste ukers debatt?
– Nei, ærlig talt. Det er ingen god strategi å tilrettelegge for det.
Forsvaret til tjeneste!
Det er folk i helse- og sosialtjenester som har det høyeste sykefraværet. Her var sykefraværet på 8,9 prosent i 2023. Det laveste sykefraværet fant Nav i næringen informasjon og kommunikasjon, med bergverk og utvinning som en god nummer to med henholdsvis 3,4 og 3,9 prosent.
Når Nav fordelte sykefraværet på yrkesgrupper fant de følgende: Militære yrker har det absolutt laveste sykefraværet med 2,7 prosent sykefravær i 2023. Men det er en stor kjønnsforskjell i denne yrkesgruppen. Kvinner i militære yrker har dobbelt så stort sykefravær som menn, da med 4,8 prosent sykefravær. Menn i denne yrkesgruppen sto for 2,2 prosent av sykefraværet. Men det kjønnsdelte sykefraværet var også å finne i andre yrkesgrupper.
– Hvorfor er dere så friske i Forsvaret?
– Det er gledelig og at vi har lave sykefraværstall. Vi har ikke forsket på det, men én av årsakene er at vi har en ung arbeidsstokk sammenlignet med andre deler av offentlig sektor. De eldre har noe høyere sykefravær, sier Arnt Inge Rolland i Forsvarsstaben HR og kompetanse til Nettavisen.
– Vi selekterer vårt militære personell på evner, medisinsk helseprofil og fysiske tester.
Så stilles det også fysiske krav til militært personell underveis.
– Vi stiller også krav om at militært personell på årlig basis må stille til fysiske tester som krever trening. Vi vet at trening har noe å si for helsen. Vi har avdelinger med sivilt ansatte som har et høyere sykefravær.
Millionskader etter stor Nato-øvelse i Finnmark
Finnmarkinger mer syke?
Et annet tall som peker seg ut i Nav-statistikken er fylkesvise forskjeller. I Finnmark er sykefraværet både i siste kvartal og i 2023 høyest i landet. Finnmark hadde sykefravær på 7 prosent og det laveste fraværet fant Nav i hovedstaden, der sykefraværet var på 5,3 prosent i siste kvartal. Det kan skyldes én ting: Alder.
– Hvem finner du i Oslo og hvem finner i Finnmark? Oslo har mange tilreisende studenter og tilreisende til arbeidsplasser i Oslo.
Men vi kan konstatere at den norske befolkningen har blitt sykere. Hvert fall mer sykemeldte. I første kvartal 2002 var det 6 901 518 tapte dagsverk som følge av legemeldt sykefravær. I 2024 var det tilsvarende tallet 8.894.427.
Les også: Ekstremt sykefravær ved UNN-seksjon