For det første er det behov for å normalisere at det er vanlig at fedre, som mødre, opplever seg både overveldet og nedfor i graviditet, sped- og småbarnsperioden. Så mange som 5 – 10 prosent av fedrene opplever depresjon i denne livsfasen. Fedre er i stor grad involvert i omsorg for babyene deres fra et tidlig stadium. Fedres tilstedeværelse og omsorg for sped- og småbarnet har en selvstendig påvirkning på barnets utvikling og helse. Hvordan far har det kan ha betydning for hvor mye han orker å være involvert, til stede og hva slags omsorg babyen får.

Ingen fedre ønsker å være deppa eller overveldet. Men hvordan, og til hvem, kan han fortelle at han strever, hvis han ikke blir spurt, og hvis han tror at det ikke er vanlig å oppleve det slik, han som er i «lykkelige omstendigheter»? Og hvordan kan helsepersonell fange opp fars psykiske uhelse, hvis spørsmålene de stiller, passer bedre for hvordan psykisk uhelse arter seg hos gravide kvinner og nye mødre? Vi trenger Verdensdagen for fedres psykiske for å løfte frem at psykiske helseplager hos far i forbindelse med svangerskap og spedbarnstid er normalfenomener, og at fedre også kan trenge ekstra støtte i denne perioden.

Også far venter barn

Helsevesenets oppfølging av barnet i magen, går langt på vei gjennom den gravide kvinnen. Det er både naturlig, og ikke. Det er ikke bare kvinnen som venter barn, også fedre er ventende. Og de har en psykisk helse, som kan påvirke både den ventende kvinnen og barnet hun bærer frem. En ikke uvanlig oppfatning er at menn blir fedre i det barnet fødes. Ny kunnskap viser at det å bli far egentlig begynner langt tidligere, og at ventende menn kan påvirke barnets utvikling allerede mens det ligger i kvinnens mage. Eksempler på dette er gjennom å beskytte kvinnen mot stress, sørge for næringsrik mat, hjelpe henne å følge opp svangerskapskontroller, ikke eksponere henne for røyk eller utsette henne for fare, som for eksempel partnervold.

Fedre, som mødre, påvirkes av den store, psykologiske livsendringen det er å skulle få barn, og å bli forelder. De psykologiske og nevrobiologiske endringene som skjer under svangerskapet, forbereder nok ikke bare den ventende moren, men også den ventende faren på å åpne seg opp følelsesmessig til å ta imot og ta vare på babyen som kommer.

Endringene fedre opplever gjør også den ventede faren mer sårbar for å utvikle følelsesmessige problemer, som for eksempel depressive plager. Symptomene på depresjon kan arte seg annerledes hos fedre enn hos mødre, for eksempel i form av irritabilitet, innadvendthet og søvnvansker. Dette er viktig kunnskap for familie og helsepersonell.

Kan smitte over

Et annet moment er at en nyere norsk studie har vist at depresjon mellom foreldre kan se ut til å ha en smitteeffekt mellom mor og far. Derfor er fokus på begge foreldres psykiske helse, både sammen og hver for seg, allerede fra unnfangelse, viktig. Ekstra utfordrende kan det være for menn å fortelle om disse følelsene til familie og helsepersonell, men også hvis de spørres når den gravide partneren er til stede, fordi de ikke ønsker å belaste henne med sine egne vansker. Fedre kan gi uttrykk for at de synes det er vanskelig å fortelle om at de strever, fordi det jo ikke er dem som «gjør jobben» med å føde og bære frem barnet.

Svangerskapskontroller med screening for psykisk helse, oppfølging i psykisk helsevern, og fødsels- og barselomsorgen legger i stor grad vekt på kvinnens opplevelser. Ventende menn forteller at få har spurt dem om hvordan de har det, og at det er kvinnen som er i fokus, både blant helsepersonell og familie. Forskning viser at tidlig innsats, som begynner allerede i svangerskapet, gir samfunnsmessige, økonomiske og helsemessige gevinster for både foreldre og barnet. Kan hende vi hadde vunnet mye på å gi fedre en egen time hos jordmor underveis i svangerskapet?

Å løfte frem at psykiske helseplager i graviditet og småbarnstid er normale fenomener, også hos far, bør berede grunnen for at vi alle må begynne å spørre fedrene om hvordan de har det, forstå deres utykk for psykisk uhelse, og gi tidlig og god nok hjelp. Det fortjener både babyen, far og mor.