Hva gjør hjemmekontor med dem som sliter psykisk?

Nå skyldes én av fire sykefraværsdager psykisk uhelse. Det er behov for en ny type ledelse i den hybride arbeidshverdagen.

Arbeidslivet endret seg under og etter pandemien. Hjemmekontor har fått større rolle i mange virksomheter, hjem og liv. Det gir muligheter og utfordringer.

Norge har i samme periode hatt en stor økning i sykefraværet, opp 17 prosent siden 2019. Forsker Siri Yde Aksnes med flere advarer 12. juni mot å spekulere i sammenhengen mellom sykefravær og hjemmekontor. De har gode poenger.

Men vi vet helt sikkert at psykiske utfordringer som årsak til sykefravær øker. Nå skyldes én av fire sykefraværsdager psykisk uhelse, i årets tre første måneder utgjorde dette 2,3 millioner tapte dagsverk.

Unge er særlig hardt rammet. 30 prosent av sykefraværet i aldersgruppen 25–29 år har en psykisk utfordring som årsak. Vi må snu alle steiner for å finne ut hvorfor, og hva vi kan gjøre for å snu dette. Har det da en betydning at mange av disse unge sitter på hjemmekontor?

Tegn arbeidsgiver bør se etter

Vi vet en god del om hva som hjelper når folk sliter psykisk. Nav gir råd og veiledning til norske arbeidsgivere.

Mye handler om å oppdage utfordringer tidlig og ta tak i dem med én gang. Tegn arbeidsgivere bør se etter, er endring i måten å være på, om folk sover dårlig, har problemer med konsentrasjonen eller viser lite initiativ og glede.

Vi kan ikke forvente at folk som har det skikkelig tungt, skal evne å ta opp dette selv. Derfor er ledere og kollegers kontakt med sine medarbeidere helt avgjørende.

Mye av kunnskapen om hjemmekontorets virkning på arbeidsmiljø er fra tiden før og under pandemien. Det er ikke direkte overførbart til dagens virkelighet. Før pandemien var hjemmekontor et unntak for noen få. Under pandemien ble det plutselig normalen i mange bransjer, det var ikke noe valg. Kjøkkenbordet ble både kontor, klasserom og lunsjbord. Vi vet at det fungerte dårlig for mange.

Positive og negative sider

Statens arbeidsmiljøinstitutts (Stami) gjennomgang av forskning viser at hjemmekontor under visse betingelser kan ha positiv virkning på helse og arbeidsmiljø. Det gir fleksibilitet i en travel hverdag, og mange opplever at konsentrasjonsarbeid gjøres lettere hjemme.

Men hovedinntrykket fra Stamis oppsummering er at hjemmekontor er et sammensatt fenomen med både positive og negative sider. Skal det fungere godt for alle, stiller det store krav til ledelse og rammer.

Hjemmekontor kan gi uklare grenser mellom arbeid og fritid. Den kollegiale støtten har ikke gode vekstvilkår i virtuelle møterom.

For den som sliter, vil hjemmekontor kunne bidra til at utfordringene forblir skjult. Søvnproblemer blir mindre synlig når du ikke møter på arbeidsplassen på morgenen. Det er lettere å holde masken i et teamsmøte. Forskningen er foreløpig mangelfull på dette området.

Folk trenger folk

Utstrakt bruk av hjemmekontor gir ledere mindre tid sammen med sine ansatte. Snakker du med personalledere i dagens Norge, kommer det hyppig opp at hjemmekontor gjør mange ting vanskeligere. Det gjelder alt fra styring og samarbeid til støtte og tilrettelegging.

Når stadig flere unge blir sykmeldt med lettere psykiske lidelser, må vi spørre oss hvordan de best kan følges opp i en hybrid arbeidshverdag. Ledere med god relasjon til den enkelte ansatte er best på sykefraværsoppfølging. Vi vet at folk trenger folk. Tett kontakt med arbeidsplassen og korte, gjerne graderte sykmeldinger er rådet ved lettere psykiske lidelser.

Det er behov for en ny type ledelse i et arbeidsliv med fleksible ordninger og hybride kontorer. I nært samarbeid med de ansatte må ledere ta aktivt stilling til hvordan den hybride arbeidsformen skal være i sin virksomhet, og psykisk helse må være en del av den diskusjonen.