Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Regional enhet for traumebehandling (REFT) ved Nidaros DPS står i fare for å miste sengeplassene sine på grunn av økonomiske kutt ved St. Olavs Hospital. Det vil i praksis bety at mange ikke får behandling for sine komplekse traumer. REFT har i dag seks sengeplasser og behandler her rundt 54 personer i løpet av et år.
Behandlingen foregår over fire uker og gis til pasienter hvor poliklinisk behandling ikke har vist effekt. Det finnes kun to helhetlige behandlingstilbud i Norge. REFT og Modum bad.
Vi i LMSO vurderer det som alt for inngripende for pasienter å legge ned sengeposten ved REFT. Selv om traumekompetansen i spesialisthelsetjenesten ellers øker, kan det ikke kompensere for det unike tilbudet REFT tilbyr i dag. Pasienter blir henvist til REFT nettopp fordi poliklinisk behandling ikke har vist effekt.
Alternativene St. Olavs Hospital presenterer er ikke tilstrekkelige og da er det for noen ikke behandlingsmuligheter igjen. Vi risikerer at mennesker som allerede har vært ut og inn av psykisk helsevern aldri får tilfredsstillende behandling og vil ha livslangt strev. Dette vil igjen medføre en totalt sett større økonomisk belastning, ikke bare for St. Olavs Hospital, men også samfunnet som helhet.
Å legge ned REFT sin sengepost innebærer at pasienter må benytte andre tilbud, blant annet de allmenne sengepostene på DPS. Dette vil legge mer trykk på sengeplasser i psykisk helsevern.
I tillegg har ikke disse sengepostene den samme spissede kompetansen og rammene for å drive traumebehandling. REFT har en unik og spesialisert kompetanse bygd over mange år, og behandlingstilbudet handler ikke bare om å bli «stabilisert», det handler om å skape varig endring.
For traumeutsatte handler det om tid og rom i behandling til å ha tro på de menneskene som skal behandle deg. Man trenger en følelse av å være trygg nok til å ta sjansen på at relasjonene med behandlerne kan være bra.
Mange har en grunnleggende følelse av mistillit og å bli sviktet, på grunn av ulike relasjonsskader, blant annet som et resultat av hvordan de tidligere har blitt møtt i psykisk helsevern. Det trengs spisskompetanse for å kunne håndtere dette. Å avvikle dette tilbudet vil kunne bidra til stagnering eller forlengelse av pasientenes behandling og lidelse, og i mange tilfeller gi en forverring av deres tilstand. Vi mener dette er etisk uforsvarlig.
Å gå i traumebehandling er belastende og krevende. Særlig sårbare pasienter med alvorlige, komplekse lidelser har behov for et helhetlig tilbud.
Å kunne tilby spisset behandling slik REFT tilbyr i dag, øker pasientens mestringsevne og motivasjonen til videre traumebehandling poliklinisk. Vår erfaring er at de som får tilbudet har vært mye innlagt ved allmenn sengepost i tiden før.
Vi ser at mengden innleggelser og behandlingsbehov reduseres markant etter behandling ved REFT. Pasientenes samfunnsdeltakelse øker når symptomtrykket minskes etter behandlingen der.
I en ny rapport fra OECD kommer det fram at Norge har høyest sykefravær og andel uføre av OECD-land. Andelen uføre i denne pasientgruppen er høy. Vi ser gang på gang at det er behandling av den karakteren REFT gir, som gir disse menneskene mulighet til å delta aktivt i samfunnet igjen.
REFT består av poliklinisk behandling, forskning og sengepost. Dersom sengeposten legges ned, uttrykker de andre helseforetakene i Helse Midt-Norge at de ikke vil benytte seg av et poliklinisk tilbud ved REFT for deres pasienter. De må i stedet utvikle nye lokale behandlingstilbud for de mest alvorligst syke traumepasientene. Vi ser ikke dette som realistisk.
Selv om man skulle få utviklet lokale tilbud, vil ikke pasientmengden tilsi at man vil få store nok fagmiljø og nok mengdetrening til å bygge og videreutvikle spisskompetansen på måten REFT har gjort.
I dag dekker REFTs seks sengeplasser hele regionen, å splitte denne oppgaven bredt over hele regionen vil i praksis gjøre at disse pasientene mister sitt behandlingstilbud. Traumebehandlingen og kompetansen ved REFT kan ikke desentraliseres. I tillegg må alle helseforetakene gjøre drastiske kutt de neste årene, vil denne pasientgruppen bli prioritert?
Vi frykter at en særdeles sårbar gruppe kommer til å ende opp uten et reelt behandlingstilbud. Som regionens eneste reelle behandlingstilbud for gruppen, vil nedleggelse av sengeposten være kritisk.
Vi er bekymret for en rasering av fagmiljøet. Både miljøpersonalet og individuelle behandlere har en spisskompetanse helt utenom det vanlige.
Dette er en pasientgruppe som føler seg sviktet og isolert. St. Olavs hospital og Helse Midt-Norge har ikke kommet med et tilstrekkelig alternativ og risikerer at en hel gruppe mennesker ikke kommer seg ut av et livslangt strev. Dette er et etisk regnskap, hvor vi ikke kan akseptere kutt.
La sengeposten ved REFT bestå, vi har ikke råd til å miste dette tilbudet!
Les mer om: artikkelemnene
Kommentarer til denne saken