I Bergen må man være akkurat passe syk

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I BA 3. august beskriver «Tale» sin runddans med et helsevesen som ikke tar personlighetsforstyrrelser på alvor, og som ser ut til å konstruere et unødvendig skille mellom personlighetsforstyrrelser og spiseforstyrrelser. Det siste er nemlig et svært vanlig symptom på det første, og de må sees på og behandles i sammenheng.

Jeg er en kvinne i midten av førtiårene som fikk personlighetsforstyrrelsesdiagnose i 2003. Det gjør meg både trist og sint å lese innlegget ditt og slik minnes på at «sånne som oss» fremdeles får mangelfull psykisk helsehjelp. Deler av fagfeltet har nemlig de siste 20 årene gjort store fremskritt når det gjelder forståelsen av emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse.

Problemet er at psykiatrien bygges ned samtidig som befolkningen øker og stadig flere mennesker blir syke. Kunnskapen fagmiljøet i Oslo sitter på når heller ikke ut til hele landet, og mange behandlere har grodd fast i seige fordommer mot og et utdatert syn på lidelsen.

Bergen er dessverre i bakevja. Her har de en biologisk tilnærming til psykisk sykdom, og er mest opptatt av bipolare lidelser.

Personlighetsforstyrrelser er et stygt ord som brukes i mangel på noe bedre. Tenk heller at du er en person med en vakker sjel! Ja, for alle som får diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse har noe i sin genetikk som vi må kunne kalle vakkert, nemlig det at man er spesielt sårbar og sensitiv for verden rundt seg.

Hvis miljøet det sensitive barnet vokser opp i er utrygt og ikke i tilstrekkelig grad svarer på barnets behov, da er det stor sannsynlighet for at man utvikler en personlighetsforstyrrelse.

Men det å kapre en av de lukrative plassene i spesialiserte behandlingsforløp for denne lidelsen, er nærmest som å vinne i lotto! Selv ble jeg kategorisk avvist fra gruppeterapi i 20 år. Først var jeg visstnok for syk, og så var jeg visstnok for frisk. Det er sannelig ikke lett å oppfylle kriteriene for å være akkurat passe syk i vårt firkantede helsevesen.

Du er ikke en vrang, manipulativ eller krevende pasient. Du skal heller aldri godta å bli kalt behandlingsresistent, som var merkelappen jeg selv fikk 30 år gammel. Du er et menneske som kjemper for å få hjelp, bli forstått og få anerkjennelse for dine behov og vansker.

Det er tragisk at du har vært i behandling i ti år uten å få hjelp. Feilbehandling koster masse penger som kunne vært brukt på riktig behandling. Selv har jeg gått i behandling nesten sammenhengende siden 1999, men det var først i 2023 at noen lærte meg begrepet mentalisering. Det skjedde ikke i Bergen, for å si det slik!

Det skjedde i stedet i Oslo, som ansatt i ekspertrådet til Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP). De har laget et videokurs om personlighetsforstyrrelser som ligger gratis tilgjengelig på nett. Alle som jobber med mennesker vil ha nytte av å se disse videoene.

Mentalisering er essensen i det man lærer i spesialiserte behandlingsforløp. Det kan beskrives som evnen til å se seg selv utenfra og andre innenfra. Denne evnen utøver vi alle i større eller mindre grad hver eneste dag for å håndtere sosiale situasjoner, men evnen er alltid svekket hos mennesker med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse.

Svekkelsen er ikke selvforskyldt, da mentaliseringsevnen utvikles i barndommen i samspill med de nærmeste omsorgspersonene.

Psykiatrien kan ikke ta unna den enorme mengden mennesker som trenger hjelp, og mentalisering burde derfor ha blitt et eget fag i skolen. Klassen er en allerede eksisterende gruppe. Det hadde vært en god begynnelse å gjenopprette faget «klassens time» og bruke det til å sammen utforske konflikter som oppstår fortløpende i skolehverdagen.

Men da måtte alle kontaktlærere ha fått litt opplæring først.

Jeg har ikke noe råd til deg om hvem du skal kontakte for å få korrekt helsehjelp. Selv har jeg ikke vært borti en eneste behandler i Bergen som har kunnet mentalisering. Et to ukers opphold på Modum Bad ville ikke ha gjort deg frisk, så magisk er ikke psykiatrien. Så lenge du bor i Bergen, er det i Bergen du må få hjelp.

Personlighetsforstyrrelser er ingen quick-fix, det kan ta mange år, men de fleste blir betydelig bedre av korrekt behandling.

Helsedirektoratet arbeider nå med å etablere nasjonalfaglige retningslinjer for utredning og behandling av personlighetsforstyrrelser. Det er lov å håpe på bedre tider når disse retningslinjene etter hvert blir implementert rundt om i landet. Snart skal også prioriteringsveilederen til DPS inkludere personlighetsforstyrrelser. Da blir DPS-ene tvunget til å faktisk yte helsehjelp til vår pasientgruppe.

Hvis du får god skolering i egen sykdom, kan du bli en empatisk sykepleier med din viktige egenerfaring i bagasjen. Jeg heier på deg!