Som andre fylke i landet innfører nå Innlandet fylke en egen nemnd som skal avgjøre hvem som skal få egen drosje til skolen.
Årsaken er at utgiftene til slik type skyss, øker kraftig. De fleste fylker i landet har samme utfordring.
I 2022 brukte Innlandet 200 millioner kroner på å kjøre elever til skole med drosje.
Året etter hadde beløpet økt med 45 millioner.
Årsakene er mange. Men det som bekymrer fylkeskommunen mest, er at søknadene som begrunnes med psykisk helse, stadig blir flere og flere.
Men nemnd-ordningen faller ikke i god jord hos de som kjenner problemet på kroppen:
En nemnd hjelper bare på problemet til fylkeskommunen, ikke de unge, mener Mental Helse Norge.
Håper på oppstart før jul
Fylkeskommunen på sin side, understreker at nemnda skal bestå av personer med kunnskap om unge og psykisk helse. Blant annet en lege.
Fylkesordfører Thomas Breen (Ap) mener at drosjekjøring i mange tilfeller er et betalt utenforskap.
– Du blir ikke frisk av å kjøre taxi. Det gjør bare at du kommer deg til skolen på en måte du opplever trygt, og det kan vi gjøre på flere måter.
Fylkesordfører Thomas Breen (Ap) sier at det handler om å gi unge mestring i hverdagen, slik at de kan ta del i fellesskapet. Da er det å sitte alene i en drosje ikke riktig medisin.
Foto: Anne Jo Lexander / NRKBreen forsikrer om at det finnes et apparat som legger til rette for dette. For eksempel at det noen ganger må være en voksen på bussen for å trygge de unge.
– Det er nettopp det nemnda skal hjelpe oss til å finne de riktige verktøya for.
Målet er at nemnda skal være oppe og gå før jul.
– En bjørnetjeneste for de unge
Selv om målet er at færre skal få drosje, skal fortsatt de som trenger kjøring på grunn av farlig skolevei eller funksjonsnedsettelser få det.
– Det er når det gjelder psykiske lidelser at vi gjør ungene en bjørnetjeneste med å tilrettelegge for drosjekjøring. Rett og slett fordi de da bruker lengre tid på å bli friske.
– Vi tror også det er skadelig å isolere disse barna med drosjekjøring, de burde være i fellesskapet, og oppleve det som trygt, sier Thomas Breen (Ap) om at stadig flere unge får drosje i stedet for å kjøre buss til skolen.
Foto: Anne Jo Lexander / NRKBreen møter motbør hos generalsekretær Adrian Lorentsson i Mental Helse ungdom.
– I den grad det er press på tjenestene kan helsenemnd være forståelig. Samtidig hadde det vært bedre om det var behandlere som kjenner barnet som gjorde slike vurderinger, istedenfor en helsenemnd.
- Sykelig fokus på å bygge muskler: «Megareksi» øker blant unge menn
– En problemløser for fylket, ikke barnet
Lorentsson er enig i at det å ta kollektiv transport er en sosial ferdighet som er avgjørende for å fungere i samfunnet.
Han mener likevel at ei helsenemnd løser et fylkeskommunalt problem, ikke de unges.
Etter hans syn må skolehelsetjenesten i mye større grad på banen når kollektiv transport blir umulig for eleven.
– Vi ønsker at barn og unge skal lære seg å bruke kollektivtransport. Men da bør innsatsen til fylkeskommuner og kommuner brukes på å hjelpe dem, snarere enn å bare si ja og nei til hvem som får drosje eller ikke, mener generalsekretær Adrian Larsson i Mental Helse ungdom.
Foto: Anne Jo Lexander / NRK– Barna må få nok hjelp til å kunne starte en prosess der det er mulig å gå tilbake til ordinær skyss på sikt.
Og når mobbing på skoleveien er årsak til psykiske plager, må fylkeskommunene og kommunene sørge for god nok forebygging, mener Lorentssen.
Nasjonal trend
At flere enn før søker om skoledrosje på grunn av psykisk helse, gjelder ikke bare Innlandet.
Måten vedtak blir registrert på varierer, og det føres ikke egne oversikter over vedtak på grunn av psykisk helse. Men en stor del av fylkene som NRK har vært i kontakt med, forteller om tilsvarende trender som i Innlandet.
I Innlandet gikk 76 prosent av kollektivbudsjettet til skoleskyss i fjor. Fylkesordføreren anslår at årets resultat vil ende på 80 prosent.
VIDEO: ANNE JO LEXANDERFlere med sosial angst, skolevegring og barn og unge som mistrives i hverdagen går igjen blant annet i Telemark:
– Årsaker som oppgis kan være alt fra foreldres samlivsbrudd, mobbing i skolehverdagen til begrunnelser om at det vil være til barnets beste å slippe å forholde seg til kollektivtrafikk, opplyser Wenche Beate Rangnes Fougner, teamleder for skoleskyss, TT-kort og løyver i Telemark.
I Rogaland mener Øystein Nybø, fagleder skoleskyss i kollektivselskapet Kolumbus, å se at økningen er særlig merkbar i overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole.
Flere, som i Østfold, Vestfold og Finnmark fylker, sier de enten har vurdert, og/eller følger spent med på andre fylkers erfaringer med helsenemnd.
Bla pilen bortover for å se hvilke erfaringer andre fylker har gjort seg:
Akershus
I Akershus har vel 25.000 elever rett på skoleskyss. Cirka 21.000 klarer seg med regulær skolebillett, mens de resterende 4.200 ble innvilget spesialtransport.
– Statistikken er ikke delt inn etter eleven diagnose, kun etter innvilgesgrunnlag i opplæringsloven som eksempel medisinsk og avstand til skole, opplyser Øystein Dahl Johansen.
Han er pressetalsperson i Ruter, som behandler skoleskyssaker.
– Dette er politisk bestemt av våre eiere og en jobb vi fortsetter så lenge det ikke kommer andre politiske føringer.
Agder
Kjell Sverre Drange hos Agder Kollektivtrafikk AS opplyser at de ikke har en samlet oversikt eller kategorisering av årsakene til at elevene har tilrettelagt transport. De kjenner derfor ikke til om det har vært en økning av skoleskyss på bakgrunn av psykisk helse.
– I mange tilfeller er det et sammensatt bilde som medfører at en elev må ha drosjeskyss til skolen. Uavhengig av årsak, så er fokuset på å oppfylle elevers skyssrett med drosje eller buss.
Han sier videre at de ikke konkret har vurdert en egen nemnd som for godkjenning av skoleskyss, men at det kan være interessant.
Slide 👉
Buskerud
Buskerud fylke opplever økning i søknader som skyldes psykisk helse, opplyser Gunnar Haugerud på vegne av kollektivselskapet Brakar.
Han sier videre at de har vurdert bruk av legenemnd, men at Brakar alene ikke har «nok» saker til å legitimere denne bruken.
– Men vi har vurdert ulike samarbeidsformer med andre kollektivselskaper, og gjør det løpende.
Slide 👉
Finnmark
Finnmark har de siste årene vært sammenslått med Troms i Troms og Finnmark fylkeskommune, og har derfor ikke reelle og konkrete tall for Finnmark separat for de siste årene.
Lars H. Engeren, seksjonsleder for kollektivtransport, sier at ja, på generell basis har antall søknader om særskilt skoleskyss har vært kraftig økende.
– Uten at vi har noen konkrete tall, er nok oppfatningen at det er flere søknader nå enn tidligere basert på psykiske årsaker. Vi er kjent med legenemnda og at flere fylker vurderer det samme, sier Engeren, og legger til at dette er en diskusjon også i Finnmark.
Slide 👉
Møre og Romsdal
I Møre og Romsdal har cirka 600 elever fått tilrettelagt skoleskyss i skoleåret 23/24.
Ifølge teamleder Arild Fugleseth i Fram har antallet elever med tilrettelagt skyss økt med 20 prosent fra skoleåret 20/21 til skoleåret 23/24.
Årsakene er sammensatte, men Fuglseth sier at de ser det er flere som trenger tilrettelagt skyss av årsaker som ikke har med fysisk funksjonsnedsettelse å gjøre. De har ikke gjort en nærmere gjennomgang av legeattestene. Møre og Romsdal har ikke vurdert egen nemnd for å se på skoleskyssakene.
Slide 👉
Nordland
Selve statistikken indikerer en økning i tilrettelagt skyss i Nordland, men fordi legeerklæringene ikke blir oppbevart lenger enn nødvendig, har fylket ikke et statistisk godt tallgrunnlag, opplyser Jens Morten Nystad, fagleder for rutetilbud og drift.
– Vi sitter likevel med en følelse av at det er en økning i tilfeller som skyldes psykiske helseutfordringer. Vi har så langt ikke vurdert en egen nemnd eller tilsvarende tiltak, men tilrettelagt skyss er både kostnadskrevende og etter hvert også utfordrende å gjennomføre. Spesielt i distriktene der det er begrenset tilgang på drosjer.
Slide 👉
Oslo
I Oslo har kommunen ingen oversikt, opplyser Linda Sørfjord i Osloskolen.
– Det er den enkelte skole som fatter vedtak om skoleskyss. Vi har derfor ikke noe oversikt om det er en økning i søknader med utgangspunkt i psykisk helse, skriver hun i en e-post til NRK.
Slide 👉
Rogaland
– Vi har ingen tall å vise til, men vår opplevelse er at psykisk helse oftere er grunnlaget for innvilgelse av skyss. Spesielt i overgangen mellom grunnskolen og den videregående skolen, sier Øystein Nybø, fagleder skoleskyss i kollektivselskapet Kolumbus.
Når det gjelder legenemnd, har Kolumbus sammen med eier Rogaland fylkeskommune jobbet med å få til en tilsvarende løsning, ifølge Nybø.
Tanken var at legenemnda for tilrettelagt skyss (TT-ordningen) også skulle vurdere tilrettelagt skoleskyss. Dagens ordning hadde dessverre ikke kapasitet til å ta på seg ytterligere oppgaver.
Slide 👉
Telemark
– Vurdering av «barnets beste» er en vanskelig øvelse. Det som kan være barnets beste på kort sikt, kan ofte være det motsatte på lengre sikt, sier Wenche Beate Rangnes Fougner, teamleder for skoleskyss, TT-kort og løyver.
Hun minner om at opplæringsloven også pålegger skoleeier et medansvar for å bidra til at barn og unge settes i stand til å meste hverdagen og tilværelsen, slik at de kan fungere i samfunnet etter endt opplæring.
– Det er en vanskelig balansegang å vite når man må støtte, og når man må «pushe». Ingen er i lengden tjent med å bli sykeliggjort, sier Fougner.
Slide 👉
Troms
Basert på de siste tre skoleårene er antall søknader om tilrettelagt skoleskyss med drosje på bakgrunn av medisinsk årsak jevnt økende.
Årsakene sorteres ikke på ulike diagnoser. Assisterende avdelingsleder Kurt Bones ved Troms fylkeskommune sier at de derfor ikke har oversikt om hvorvidt det er en økning i søknader på grunn av psykisk helse eller ei.
Slide 👉
Trøndelag
– Foruten at flere kan ha dårligere psykisk helse, eller at tersklene for å bruke denne begrunnelsen er endret, kan det også ha med endringer som mer bruk av spesialskoler og omplassering av elever mellom skoler, sier Rolf Granlund, seksjonsleder for kvalitet samferdsel.
Å bo to steder kan medføre kompliserte reiseveier:
– Vi ser at flere søknader om drosjeskyss fra bosted to begrunnes i psykiske belastninger med å reise med ordinær kollektivtrafikk.
Behovet for fagekspertise er større enn tidligere, så fagnemnd kan bli et fremtidig behov, uten at det er utredet per i dag.
Slide 👉
Vestfold
I Vestfold opplever de en jevn økning de siste årene i antall elever som søker om skoleskyss på medisinske årsaker.
– Hvilken diagnose som ligger til grunn for søknadene har vi ikke oversikt over, presiserer Lars Sandnes, teamleder for seksjon mobilitet ved Vestfold fylkeskommune.
Det gir utfordringer både på kostnad- og kapasitetssiden, med tanke på antall disponible kjøretøy.
Egen legenemnd har vært oppe til vurdering, uten at fylkeskommunen eller kollektivselskapene har konkludert, opplyser Sandnes.
Slide 👉
Østfold
I Østfold ser de en økning i søknader som tar utgangspunkt i psykisk helse.
– Det er viktig for oss at barn og unge får en trygg og pålitelig skoleskyss når de har krav på det, slik at de får den utdanningen og støtten de trenger for å trives og utvikle seg, sier Jonas A. Kårtveit Olsen i Østfold kollektivtrafikk.
Han opplyser videre at Østfold ikke har sett behovet for egen legenemnd til nå, men følger fortløpende med på erfaringer fra andre fylkers.
Slide 👉
Ser hen til Vestland
På Vestlandet ble egen nemnd innført i Hordaland allerede for seks år siden, som det til nå eneste fylket i landet.
Når Harald Hauge, leder av legenemnda i Vestland, får høre at Innlandet bruker 245 millioner kroner på drosjeskyss, sier han at det er på høy tid at nemnd blir innført.
– Det er enorme pengesummer som går til å transportere barn til og fra skole, påpeker han, og legger til:
– De trenger en legenemnd som kan bistå og hjelpe dem, slik at de barna som har rett på ordningen får den rettigheten, og de barna som ikke har rett på det, må ordne seg på en annen måte.
Samtidig kan en nemnd bistå når det gjelder avslag.
– Foreldre er de som står og lever med barnets smerte hver dag. Da må ikke en legenemnd eller en saksbehandler gjøre tingene verre. De må møte foreldrene på en trygg og god måte. Ofte hjelper vi saksbehandlerne til å formulere seg slik at de får en god dialog med de pårørende og foreldrene.
