Nasjonal helse og samhandlingsplan 2024-2027 ble behandlet i Stortinget juni 2024. Planen understreker betydningen av å ha en god og sterk offentlig helsetjeneste, der alle har rett til like og gode helsetjenester uansett alder, økonomi og bostedsadresse. Det å kunne få hjelp uansett hvor en befinner seg i landet uten at en må betale mer enn en egenandel, ja det er et gode som vi er svært stolte av å ha i velferdsstaten Norge. Et gode som vi også ønsker å ha i fremtiden for alle innbyggerne i landet.

Pasienter og pårørende har forventninger til den offentlige helsetjenesten. De har forventninger om å få komme til lege, bli undersøkt og få behandling uten å vente for lenge. I dag må mange vente lenge. Mange må vente lenge for å komme til lege, fordi det er store utfordringer mange steder med å kunne tilby fastlege for alle. Videre må mange vente lenge på å komme til videre undersøkelser, behandlinger og operasjoner i spesialisthelsetjenesten.

Det forskes kontinuerlig på sykdommer og behandling. På bedre behandlingstilbud og på nye behandlingstilbud, og det blir forsket frem nye medisiner som kan bedre eller kurere sykdommer. Pasienter og pårørende har forventninger til å få dette gjennom det offentlige uansett alder, fordi politikerne sier at alle skal ha rett til gode helsetjenester.

Det at det er tilgang på nok fastleger, nok sykepleiere, helsefagarbeidere og andre yrkesgrupper utgjør grunnstammen i det vi definerer som en god helsetjeneste. Som har kompetanse, og som kan ivareta og imøtekomme pasientenes behov for helsetjeneste, både når de er akutt og kritisk syke, men også når de har langvarige sykdommer som krever tjenester i kommunen.

De siste 10-20 årene har pasienter som skrives ut fra sykehusene blitt sykere. De er definert ferdigbehandlet, men har fortsatt behov for sammensatte tjenester i hjemmet eller i kommunal institusjon. Flere tjenester har forskjøvet seg fra sykehusene og til kommunene.

Det er fortsatt ønskelig med en oppgaveforskyvning fra sykehus til kommunehelsetjenesten i fremtiden. Det at flere helsetjenester kan løses i kommunen er nok også ønskelig for mange pasienter, men for å få dette til må kommunene ha nok og rett kompetanse.

Ifølge Nasjonal samhandlingsplan er den største utfordringen i fremtiden er tilgangen på nok personell. Dette er allerede en utfordring i dag. Det er for tiden mange tusen ledige stillinger for både sykepleiere og for helsefagarbeidere. Når kommunene lyser ut ledige stillinger, får de få eller ingen søkere.

Norsk sykepleierforbund sin medlemsundersøkelse fra 2024 viser at belastningen i helsetjenesten er den fremste årsaken til at sykepleiere vurderer å slutte i helsetjenesten eller slutter i helsetjenesten.

Den seneste tiden har det også i media vært mange saker om utfordringer med å få nok fastleger til innbyggerne i en del kommuner.

Allerede i dag konkurrerer helsetjenesten med andre yrker og næringer om å rekruttere de rette folkene. Denne utfordringen vil forsterke seg i de kommende årene. Ungdomskullene blir mindre, og sykepleiere og helsefagarbeidere vil også være mulige søkere til jobber i andre næringer med høyere lønn og mindre belastning.

Mangelen på kompetanse er bekymringsfull, spesielt i kommunal sektor. Norsk Sykepleierforbund vil hevde at det fortsatt er tid til å gjøre noe med belastning og lønn, men det haster.

Norsk Sykepleieforbund sitt mantra er at lønnen må opp og belastningen må ned. Det er først og fremst arbeidsforholdene det må gjøres noe med. Norsk sykepleierforbund er bekymret for belastningen de ansatte utsettes for, både fysisk og emosjonelt. Det er en mismatch mellom behovene som pasienten har og ressursene som er til rådighet. Dette gjør at NSF er bekymret for utviklingen i helsetjenesten.

I fremtiden vil det komme nye og bedre behandlingsmuligheter, som vil kreve både økonomiske og menneskelige ressurser, og som mest sannsynlig vil føre til forventninger fra befolkningen om at den offentlige helsetjenesten skal kunne tilby dette tilbudet.

I takt med at levealderen øker så vet vi at flere av oss vil få demens, kreft og diabetes. Vi vet også at flere vil få en psykisk lidelse. Derfor haster det å gjøre noe. Mange sykepleiere forlater i dag den offentlige helsetjenesten. Mange sykepleiere går over til å jobbe i vikarbyrå. Kanskje fordi lønns og arbeidsvilkårene er bedre? Ressursene som brukes til vikarer er økende. I vestland brukte kommunene til sammen 286 millioner kroner i 2021. I 2022 hadde dette tallet steget til 430 millioner, og i 2023 til 586 millioner. Utbyttene som vikarbyråene tar ut, vitner om at dette er god butikk. Utfordringen er at både spesialisthelsetjenesten og kommunene må spare. Hadde kommunene tatt høyde for fravær, for ferier, for sykdom og bemannet opp ut fra aktivitetsbehovet på avdelingene så tror vi at belastningen vil gå ned. Vi tror og at kommunene og foretakene ville spart penger, da de i mindre grad ville vært avhengig av vikarer fra byrå.

På den måten får vi opprettholdt en god helsetjeneste for deg og for meg, også i fremtiden.