I dag, på verdensdagen for psykisk helse, passer det seg å gi omtanke til en ny modell for behandling. Å komme raskt i gang med terapi, krever mindre ressurser og forbruk av helsetjenester over tid, og gir god folkehelse.

En-times terapi fokuserer på de prinsippene som maksimaliserer effekt av hvert enkelt møte. Gjennom en tydelig struktur i samtalen, kan løsninger på det klienten står i bli tydeligere i løpet av en time.

Poenget er at hver enkelt time legges selvstendig opp for å kunne være tilstrekkelig, og møter med innstillingen om at «nå gjelder det», «det er denne muligheten vi har» – noe som ofte viser seg å stemme. Dette skjerper både klient og terapeut. Man får en fortettet time der fokuset er her og nå og hva som skal til for å endre livssituasjonen til det du ønsker.

én samtale kan være nok

I de tilfellene én samtale viser seg ikke å være nok, kan det åpnes opp for flere en-times samtaler ved behov. Alternativt erstattes av et ordinært terapiløp, når det vil gi et bedre behandlingstilbud.

Det er et konsept – en måte å tenke på – som har potensial til å være en «game changer» i behandlingene vi tilbyr klientene, både individuelt og som par og familier, innen psykisk helsevern, familievern og det kommunale lavterskeltilbudet, i helsetjenesten, eldreomsorgen og barnevernet.

På sikt vil det gjøre at behovet for hjelp går ned og flere får hjelp. Kort fortalt bidrar en-times terapimodellen til bedre bruk av terapiressurser og reduserer behovet for flere klienttimer.

En-times terapimodellen har jeg som psykolog utarbeidet til bruk i både familieterapi og individualterapi, og så prøvd ut modellen i mitt pilotprosjekt ved familievernkontoret på Gjøvik. Modellen Single-Session Family Therapy (SSFT), som på Toten går under navnet «stutt-terapi», har potensial til å fjerne ventetidene ved korttidsbehandling innen psykisk helsevern og familievern.

I mitt prøveprosjekt fikk de som falt utenfor ordinært opptak ved kontoret, tilbud om å prøve en-times terapimodellen. Resultatene er så langt svært oppløftende. På evalueringsskjemaet KOR for brukertilfredshet og fornøydhet, ligger gjennomsnittsskåren på over ni på en skala fra null til ti.

Ideen er at alle som ønsker det får én time når de trenger det, ut fra antakelsen om at én samtale kan være nok – noe det også ofte viser seg å være.

psykiske plager er en viktig forklaring på økt fravær

Mottoet er at hvis alle får én time, får alle som trenger det, flere timer. Gevinsten er at flere får psykisk helsehjelp, raskere, og med færre ressurser. Formålet er korte og effektive terapier, med økt behandlingskapasitet og stort innsparingspotensial.

Den metodiske innsikten modellen gir, er en pekepinn på at jo mindre tid man har, jo mer effektiv krever det at man er. Dette kan også ha overføringsverdi til andre livsområder, med tanke på en mer effektiv bruk av den begrensede tiden vi har til disposisjon.

Utover effektiviserings- og innsparingspotensialet som ligger i denne modellen, sier den også noe om menneskelig kommunikasjon. Sentralt her er at én time kan være nok til å bli kjent, finne ut av ting og skape forandring.

Kjennetegn ved modellen må være å umiddelbart gå til sakens kjerne og prioritere det som er viktigst for klienten først. Her må klienten stilles på valg og det stakes ut en ny kurs, ut ifra de mulighetene som kommer fram i samtalen. Blikket må rettes framover, ikke bakover. Livet leves ikke baklengs, men framlengs – ut fra den situasjonen man faktisk står i her og nå.

I denne modellen skal fokuset ligge på å skape den ønskede fremtiden, fremfor å se på og leve i fortiden og bruke tid på å forklare det som har vært og søke etter symptomer og sette diagnoser. Målet må være å bli herre i eget hus – ta ansvar og kontroll over eget liv.

Modellen kan bidra til kortere ventetid, økt behandlingskapasitet, færre avbestilte og ubrukte timer, økt tilgjengelighet, mindre behov for flere klient-timer, og mer kostnadseffektiv behandling.

Gevinsten er at flere får psykisk helsehjelp, raskere, og med færre ressurser

Hovedbudskapet er at det er mulig å gjøre ting raskere enn man tror. Dette bryter med forestillingen om at god terapi må gå over flere timer, noe forskning viser ikke er påkrevet.

Norge har verdens mest sykmeldte befolkning med flest sykmeldte og flest uføre i verden, og psykiske plager er en viktig forklaring på økt fravær.

Det foreslås derfor at det nedsettes et utvalg, som har til oppgave og mandat å utrede og vurdere om rask psykisk helsehjelp i form av en-times terapi kan bli et supplement og integrert del av behandlingstilbudet innen familievernet og det polikliniske tilbudet innen psykisk helsevern.