I lykkelandet Norge er det ikke bare lykke. Selv om vi nordmenn tilsynelatende er rimelig forskånet fra verdens konflikter og kriser, så merkes prisstigning, renteøkning og dyrere matvarer for den vanlige innbygger. Dette gir oss hodebry, stress og bekymringer.

Ikke minst skam. Skammen og bekymringene holder vi stort selv for oss selv, til tross for at dette kan gå på helsa løs. Privatøkonomi er nemlig det, veldig privat.

Økonomi påvirker helsa vår

Økonomisk usikkerhet og psykisk helse er tett sammenvevd. Økonomiske utfordringer er noe av det mest helseskadelige vi utsettes for. Tidligere assisterende direktør i Folkehelseinstituttet, Arne Holte, sier til og med at betalingsvansker er dødelige. En nylig NHO rapport viser at 72 prosent av de unge er mest bekymret over egen økonomi, og siste levekårsundersøkelse slår fast at antall innbyggere med sårbar økonomi øker. Det gjør også de sosioøkonomiske forskjellene.

De som har minst fra før sliter enda mer, men også de med normal inntekt sliter. NAV beskriver økt pågang fra folk som trenger økonomisk hjelp og gjeldsrådgivning. Ved NAV Levanger har søknader om økonomisk sosialhjelp siste to år økt med over 100 prosent. Den største endringen er at flere av søkerere har fast, stabil inntekt og egen bolig. Likevel får de ikke endene til å møtes.

Alle med en smule fornuft kan ane hvordan vanskelig økonomi påvirker vår psykiske helse, noe som forskning absolutt underbygger. Økonomiske utfordringer beheftes også med en god dose negativ sosial status. Det blir ikke bedre av at vi sammenlikner oss med normalen presentert i form av feeden i våre sosiale medier. Noe som fyrer opp vår skam like mye som knusktørr bjørkeved på en kald høstdag.

Å bære vår økonomiske skam alene

Hvordan innbyggere og samfunn bør håndtere befolkningens økonomiske strev og skam, er derimot ikke like klart. Er det den enkeltes innbygger sitt ansvar eller er også et anliggende som samfunnet bør sterkere ta ansvar for?

Økonomisk skam omhandler vår identitet, fordi samfunnets normer og verdier i stor grad knyttes til materiell og sosial kapital. Skamfølelse kan oppstå i situasjoner der vi sammenlikner egne økonomiske ressurser, muligheter og begrensninger med andre.

Eksempelvis ved å velge bort barnets deltakelse på fotballaget, fordi det må prioriteres mat på bordet. Eller når studenten, aleneforelderen eller minstepensjonisten må stå i matkø, velge bort sosial aktivitet, sunn mat eller mulighet til å eie bolig. En slik økonomisk skam er for mange veien til ensomhet og en fryktelig vond følelse av utilstrekkelighet.

Det er noe urmenneskelig å ville klare seg selv, som jo er en nyttig egenskap. Hjelpeløshet hjelper imidlertid ingen. I et individorientert samfunn blir gjerne hjelpeløsheten styrket. Det kollektive samfunnsansvaret svinner stadig mer hen. Forsterket med holdningen om å være sin egen lykkes smed, kan gjøre oss handlingslammet.

Den allerede høye terskelen det er for mange om å tørre å snakke åpent eller be om hjelp, blir rett og slett for høy. Forskningsdagene setter i høst helse på dagsorden, og Verdensdagen for psykisk helse den 10. oktober oppfordrer i år nordmenn til å snakke mer sammen. Nettopp fordi samtaler og relasjoner gjør noe positivt med oss. Å være åpen om hvordan man opplever og håndterer økonomiske problemer bidrar til normalisering og bryter ned skammen.

Samfunnsansvaret

Vi som enkeltmennesker og medmennesker gjennom naboskap, venner, familie og nettverk har et felles ansvar for å skape åpenhet om økonomi som bærende for vår helse. Men det trengs også sterkere lut til.

I et av verdens mest fungerende velferdssystem er det ikke gitt at privatøkonomi løftes fram systematisk som en risikofaktor for redusert helse og fungering. Heller ikke gitt er et velferdssystem med tilstrekkelig kunnskap, holdninger eller virkemidler nok.

Hos fastlege, barnehage, skole, i utdanning, kommunale tjenester eller i spesialisthelsetjenesten. NAV står som en bauta i dette. Alle kan henvende seg til NAV sitt kontaktsenter eller gjeldsrådgivningstelefon for økonomisk råd, veiledning og hjelp.

Flere banker tar nå samfunnsansvaret på alvor. Som Sparebank 1 SMN, som var en av de første i Norge med et økonomisk helseteam. For de fleste av oss er banken en sentral partner for store og små økonomiske endringer og valg.

For å ruste rådgiverne til å oppfatte og håndtere kunders signaler på sårbare situasjoner og øke kompetansen omkring økonomi og psykisk helse, samarbeider Sparebank 1 SMN sitt økonomiske helseteam med gjeldsrådgiver og psykolog. Målet er å møte kunder på en måte som ikke påfører større belastning i en allerede utfordrende situasjon. Det er viktig for å bidra til å redusere økonomisk skam.

På samfunnsnivå trengs både nasjonale og lokale politikere med vilje og handlekraft for å ta grep om levekår og utjevning av sosioøkonomiske forskjeller. Ikke minst bør den moralske pekefingeren bort fra enkeltindividet som årsak og løsning.

En studie av Gudbrium og Lødemel fra 2014 viser at den individuelle skammen øker når den offentlige retorikken i stor grad plasserer skylden for økonomiske vansker på enkeltmennesket. Her har politikere, velferdsaktører og samfunnet for øvrig et ansvar i det offentlige ordskiftet. En kollektiv anerkjennelse over privatøkonomiens betydning på egen helse, er en start.

Vi trenger også samfunn og systemer som møter innbyggere med økonomisk strev med kunnskap, åpenhet og virkemidler som hjelper. Ikke moralisme som øker skammen.