Norge står overfor en alvorlig folkehelsekrise, og dessverre er Lillehammer ikke noe unntak.

Selvmordstallene stiger, og stadig flere mennesker- også her i vår egen region- sliter med alvorlige psykiske problemer og velger å ta sitt eget liv.

Og reaksjonen hver gang det skjer, er tilsynelatende helt lik. Lokalsamfunnet er i sorg. «H*n var så ung, og hadde hele livet foran seg» og «H*n ga oss ingen tegn på at dette kom til å skje». Parallelt med dette kutter myndighetene i ressursene som skal ivareta disse sårbare gruppene. Dette er et hån mot de som trenger det som mest, som ofte har både sagt og vist at de trenger hjelp- men som har blitt sendt på dør igjen på grunn av manglende kapasitet. Psykiatriske sengeplasser forsvinner, ventetidene for behandling øker og tilbudene for psykisk helsehjelp svekkes. Dette er en hjerteskjærende utvikling som direkte rammer folk i lokalmiljøet, inkludert mange unge som kjemper for å finne en vei ut av mørket.

Det er spesielt urovekkende å se hvordan idretten som for mange er en viktig arena for mental helse, også blir rammet av manglende støtte og forebyggende tiltak. Idretten har alltid vært en betydningsfull del for livet i Lillehammer, et sted der ungdom og voksne finner fellesskap, mening og mestring. For mange er dette en redningsbøye i hverdagen, og et sted å kanalisere frustrasjon og stress. Men idrettsmiljøene alene kan ikke bære byrden av et stadig økende psykisk press i samfunnet.

Selvmord er den tragiske enden på en vei som ofte starter med langvarig psykisk helse. I Lillehammer, som i resten av landet ser vi en urovekkende økning i antallet mennesker som tar sitt eget liv. I 2022 alene ble det registrert over 600 selvmord i Norge, og bak hvert av disse tallene finner vi familier og lokalsamfunn som er knuste av sorg. Selvmord er den ledende dødsårsaken blant unge mellom 15 og 29 år, og mange av disse unge har tilknytning til idretten. For dem kunne tidlig hjelp, enten gjennom skole, idrett eller helsevesenet gjort en enorm forskjell.

Vi vet fra forskning at tilgang til psykisk helsehjelp kan redde liv. En studie i Lancet Psychiatry viser at god tilgang til psykisk helsehjelp kan redusere risikoen for selvmord med opptil 20 %. Dette betyr at forebygging er mulig, men forutsetter at vi har ressursene tilgjengelige. Når psykiatriske sengeplasser kuttes, som vi nå ser over hele landet, betyr dette at mange som trenger akutt hjelp- ikke får det i tide. Ventelistene vokser, og konsekvensene er fatale.

Kutt i psykisk helsevern koster samfunnet dyrt, både menneskelig og økonomisk. Det å ikke investere i psykisk helse gir ikke bare større lidelser for enkeltmennesker- men også store samfunnsmessige konsekvenser. En studie fra Helsedirektoratet viser at hver krone investert i psykisk helse, gir betraktelig avkastning i form av lavere sykefravær, færre trygdeutbetalinger og bedre livskvalitet.

Dette handler om mer enn tall og statistikk – det handler om menneskeliv. Hvert selvmord er en tragedie som kunne vært forhindret. Hver idrettsutøver, hvert barn og hver voksen som står alene med sin kamp, fortjener bedre. Det er på tide at vi setter psykisk helse først, både i Lillehammer og resten av landet. Vi må sikre at ingen flere liv går tapt til en krise som kan løses ved riktig behandling og omsorg. Psykisk helse og idrett går hånd i hånd, og vi alle er ansvarlige for å styrke begge deler og skape et samfunn som tar vare på sine mest sårbare medlemmer.

Aurora Lunde og Ingrid Reistad, psykologistudenter, Lillehammer