Store kutt i psykisk helsevern i Oslo: 1 av 3 senger kan forsvinne

– Beløpet er så stort at man må gjøre drastiske tiltak, sier Berit Averstad.

Hun er tillitsvalgt for Sykepleierforbundet på klinikk for psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus (OUS).

De står nå foran massive kutt, advarer hun.

Samla skal de spare ca. 200 millioner i løpet av to år.

Over 100 av dem allerede neste år, i 2025. Barn og unge skjermes. Foreløpig.

Men tilbud for voksne kan rammes hardt.

1 av 3 senger forsvinner

Konkrete kutt ligger på bordet.

Blant annet kutt av 20 senger på de distriktspsykiatriske sentrene (DPS). De er «førstelinja» i psykiatrien, og har for eksempel akuttplasser.

Kuttet handler om døgnplassene for frivillig innleggelse. OUS har 60 slike senger i dag. Så det betyr at hver tredje seng vil forsvinne.

– Dette vil jo helt klart ramme Oslos befolkning, sier Averstad.

Fagbladet omtalte DPS-kuttene først.

Blant DPS-plassene som kan forsvinne, er en egen sengepost for personer med posttraumatiske stresslidelser, PTSD.

De som er innlagt der i dag, trenger tydelige rammer rundt seg, sier Averstad.

– Og man har jo ikke lagd noen tiltak for hvordan man skal ivareta den gruppa.

Må kutte mer

I tillegg kommer det kutt i tilbudet for tidlig behandling av psykose (TPB). Tilbudet retter seg mot unge voksne.

– Måten de jobber på, gjør at pasientene kanskje unngår å bli syke senere. De klarer å få ganske mange av dem om kommer dit, inn i en vanlig jobb.

I dag er det en egen seksjon på Gaustad. Der har de både poliklinikk og døgntilbud.

Nå kan seksjonen splittes opp. Poliklinikken flyttes til DPS. Det rammer de dårligste pasientene som trenger tett oppfølging, frykter Averstad.

Og disse kuttene er ikke nok til å nå «målet».

– Det betyr at vi må kutte enda mer neste år, sier Averstad.

Hun frykter da at hele seksjoner vil forsvinne og tilbud legges ned.

– Ikke avgjort

Sjef Petter Andreas Ringen ved klinikk for psykisk helse understreker at ingenting er endelig bestemt.

Kuttforslagene skal nå utredes internt. Og risikoen vurderes.

– Ingen avgjørelser er tatt enda, men vi jobber selvsagt for å opprettholde et forsvarlig tilbud videre, sier han.

– Og det mener vi at vi skal få til.

Barn og unge og alvorlig psykisk syke vil prioriteres, sier han.

Hovedårsaken til kuttene nå, er at OUS vil få mindre penger neste år.

Årsaken er at Helse Sør-Øst endrer på fordelinga av penger internt mellom sine sykehus.

I dag er det Helse Sør-Øst som får penger fra staten til drift. De fordeler så pengene mellom sine sykehus.

Får mindre penger

I den nye modellen deres får OUS altså mindre. Og det går hardest utover psykisk helsevern.

Av 150 millioner i kutt, må psykisk helsevern ta ca. 110.

Kuttene fordeles over to år. Det betyr 55 millioner per år.

Men de må kutte langt mer enn det:

• Klinikken har krav om å spare penger hvert år, blant annet til nye sykehus. Foreløpig er de ikke i rute for å nå målet.
• De klarte ikke kutte så mye som de skulle i fjor. Det kuttet må de derfor ta i år. Hvis de heller ikke i år klarer sparekravet, blir kuttet videreført til neste år.

Totalt er det snakk om et kutt på ca. 114 millioner kroner i 2025. Året etter kan det være snakk om nesten like mye. Eller mer, frykter Averstad.

– Færre vil få hjelp

Siden det ikke kan kuttes i akuttilbud eller tvangsplasser, er det det frivillige tilbudene som rammes.

De som kan hjelpe deg før du blir så syk at du trenger en akuttseng.

– Det er DPS' unike rolle i kjeden. At de på en måte møter pasientene mye før.

Når det første leddet svekkes og nåløyet blir trangere, får det ringvirkninger, mener hun:

– DPS-ene kan ta imot færre, politioppdragene øker, det kan være økt pågang på psykiatrisk legevakt, det kan bli økt pågang i akuttpsykiatrien, sier hun.

For de siste årene har politiet hatt stadig flere oppdrag som gjelder psykisk syke personer. Det vil det bli mer av, spår Averstad.

Hun tror familiene må gjøre mer. Det samme må Oslo kommune.

– De er jo ikke rusta i det hele tatt. For de har jo ikke bygd opp sine tilbud i tråd med hva vi nå kutter i psykiatrien på OUS, sier hun.

– Overraska

Averstad snakker på vegne av tillitsvalgte fra mange forbund.

Hun sier ansatte og tillitsvalgte nå er fortvila og bekymra.

Samtidig er hun provosert over at psykiatrien i OUS får så stor del av kuttet fra Helse Sør-Øst.

– Jeg må si at jeg er overraska, sier hun.

– Dette her henger ikke på greip med den styrkinga av psykisk helsevern som regjeringa og også Helse Sør -Øst taler for at vi skal gjøre, sier hun.

Senest i begynnelsen av oktober sa helseministeren av regjeringa vil styrke psykisk helsevern.

Og i «bestillinga» til helseforetakene i år, ba han dem bruke mer ressurser på psykiatri og rus. Og ikke legge ned senger.

– Men det er det som skjer, sier Averstad.

Og OUS erkjenner at budsjettkravene gjør at de kanskje ikke klarer «bestillinga».

– Det er dialog med Helse Sør-Øst om hvordan styringskravene eventuelt kan justeres for Oslo universitetssykehus på dette området, sier stabsdirektør i OUS Marianne Andreassen.