Skolen er en arena hvor barn og unge tilbringer store deler av sin hverdag. En arena der folkehelse og livsmestring skal være en overordnet del av læreplanen. Dessverre ser vi i dag en samfunnsutvikling der et økende antall barn og unge sliter både fysisk og psykisk. Nesten en tredjedel av alle barn og unge forteller at de har hatt selvmordstanker. Selvmordstallene er stadig økende og det er gutter, jenter, damer og menn i alle aldre som begår selvmord. I 2023 var det 693 selvmordsregistrerte dødsfall i Norge. Man antar at fremkomsten av selvmordsforsøk er åtte til ti ganger høyere. Hvordan kan vi tillate oss så høye tall i Norge som er omtalt som et av verdens beste land å vokse opp i?

Hvordan kan det skje at vi har barn helt nede i 12 årsalder og yngre som sitter alene med mørke tanker og ønske om å avslutte sitt liv uten at andre vet at de har det vanskelig? For det er ikke alltid slik at selvmordstanker er så synlig. Det kan være den beste på fotballbanen, den som snakker høyest, smiler og ler mest. Som et ledd i det helseforebyggende arbeidet rundt barn og unge burde psykisk helse vært et eget fag i skolen helt fra barneskolealder. Barn og unge må få vite at ingen lever perfekt liv og at der ikke er uvanlig å gå gjennom tunge tider i løpet av livet. De må lære å sette ord på følelser, og hvordan mestre vonde tanker og motgang. De må få erfart at selv om alt oppleves håpløst så er det hjelp å få. Om det er å ta kontakt med en god venn, foreldre, lærer, helsesykepleier, sosiallærer eller en god nabo. Dette fordrer at barn og unge har tilgang på trygge voksne som ser viktigheten av og tar seg tid til å bygge relasjoner, evner å se og å lytte, og som evner å støtte og hjelpe når barn og unge trenger det som mest.

En økt satsning på psykisk helsefremmende arbeid i skolen vil uten tvil gi barn og unge økt livsmestring og det vil redde liv!

Mobbing på skolen

Rundt 50.000 barn og unge i grunnskole og videregående skole utsette for mobbing regelmessig. Det å bli utsatt for mobbing kan påvirke personen livet ut. Det utgjør en betydelig stor risiko for at angst, depresjon og verstefall selvmord. Å bli mobbet kan føre til problemer med å danne vennskap og har en tendens til å isolere seg selv.

Faktorer som kan redusere risikoen for negative konsekvenser av mobbing, er blant annet gode familierelasjoner og sosial støtte fra jevnaldrende. Et godt klasse- og skolemiljø og gode relasjoner til skolens personale er også viktig for å minske konsekvensene av mobbing. Det må også legges til rette for et godt samarbeid mellom skole og hjem.

Det er skolens ansvar etter § 9a i opplæringslova å sørge for at eleven har et godt og trygt skolemiljø. Skolen har en viktig rolle i oppfølgingen av elever som har vært utsatt for mobbing. I oppfølgingsarbeidet er det viktig å ta eleven på alvor. Det er ikke nok at mobbing opphører, dersom eleven fortsatt sliter med ettervirkninger.

Skolen må formidle kontakt med helse- og omsorgstjenestene for dem som trenger mer hjelp enn det skolen kan tilby, og det er behov for en tydelig ansvarsfordeling mellom relevante aktører i oppfølgingsarbeidet. Helsetjenesten har ansvar for oppfølging av elever som blir utsatt for mobbing. Det finnes kompetansemiljøer som har kunnskap om mobbing og senskader på grunn av mobbing.

Psykisk helse som tema i skolehverdagen

Psykisk helse er et tema som kan løftes inn tematisk i skolehverdagen på ulike måter. Det kan blant annet gjøres ved at barn/ unge får informasjon om hvem de kan henvende seg til om de har det vanskelig, for eksempel kontaktlærer og/eller helsesøster. Det å jobbe systematisk og innlemme psykisk helse som en del av skolehverdagen og i undervisningen, kan bidra til å gi elevene ferdigheter i å mestre utfordringer knyttet til identitet, selvbilde og samhandling med andre, samt sette fokus på viktigheten av egen psykisk helse.
Det er avgjørende at skolene jobber systematisk og har en aktiv rolle for å hjelpe elever med psykiske vansker. Det innebærer blant annet å:

  • bygge trygge og inkluderende fellesskap rundt barna
  • tilpasse lek og læringsaktiviteter til barnets forutsetninger og behov
  • ha et internt system for å drøfte og finne løsninger på utfordringer i fellesskap
  • følge opp for å vurdere om løsningene virker og eventuelt gjennomføre forbedringer

Ledelsen har her et spesielt ansvar for å følge opp barn som har det vanskelig og involvere barn og de foresatte, og gjennom medvirkning belyse utfordringene og finne gode løsninger og gjennomføre disse.

Helsedirektoratet har på sine nettsider «Psykisk helse i skolen», lagt ut råd, anbefalinger og verktøy for å bekjempe mobbing og legge til rette for et godt psykososialt læringsmiljø på skolen.

For at utsatte barn og unge skal få den hjelpen dem virkelig trenge, så må utfordringer og hjelpebehov merkes så tidlig som mulig. Helsepersonell ved helsestasjon, skolehelsetjenesten og lærerne i skolen må ha tilstrekkelig kunnskap om hvor de skal henvende seg for å melde fra, og/eller få hjelp til å følge opp barn/ungdom som utsetter seg selv for selvskading eller viser selvmordsatferd.