Dette er et innlegg i Debattklubben, Adresseavisens debatt for ungdom. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.Ungdomskriminaliteten i Trondheim har økt drastisk de siste årene, og denne utviklingen påvirker hele samfunnet. Dette er ikke bare et problem for politiet eller de kriminelle ungdommene, men også for familier, skoler og samfunnet.
Dessverre er dette et tema mange overser, spesielt ungdommer selv. For meg er dette en sak som treffer nært, da jeg personlig har opplevd konsekvensene av denne utviklingen, både fysisk og psykisk.
De kriminelle ungdommene blir stadig yngre. Jeg har selv vært i to slåsskamper med ruspåvirkede personer som har utøvd kriminelle handlinger. Ikke bare er det traumatiserende å bli utsatt for vold, men det påvirker også ens mentale helse. Når jeg ser hvor lett det er for ungdom å bli dratt inn i kriminalitet, ofte som et resultat av små konflikter som eskalerer, ser jeg et stort behov for å informere.
Ungdomskriminalitet er ikke et isolert problem. Det er et tegn på noe større – en mangel på støtte, oppfølging og forebygging. Når vi ser at kriminelle handlinger utføres av stadig yngre ungdommer, er det klart at vi som samfunn må ta grep. Dette handler om mer enn bare ungdommene som begår kriminalitet, det handler om de mange ofrene som lider som følge av det, og om et samfunn som blir mer utrygt for oss alle.
Hvem er du om du ikke leser?
Skriv til Adressa og vinn 5000 kr!
Et av de viktigste tiltakene, er å ansvarliggjøre foreldre i større grad. Foreldre må være mer involvert i hva barna deres gjør, både på nettet og i virkeligheten. Det er for få foreldre som vet hva barna deres holder på med, og som ikke følger med på adferden deres.
Et annet tiltak som kan vurderes er å senke den kriminelle lavalderen i Norge. Per i dag er denne satt til 15 år, noe som betyr at de under 15 år ikke kan straffes av politiet eller domstolene.
Men når vi ser at de som begår kriminalitet blir stadig yngre, må vi stille oss spørsmålet: Er dagens lovverk tilstrekkelig for å møte dette problemet? Det er også bekymringsfullt at politiet sjelden tar affære, selv når ungdommer over 15 år begår alvorlige lovbrudd.
Et annet viktig aspekt ved forebygging er psykisk helse. Mange unge som ender opp i kriminalitet sliter ofte med sin psykiske helse, og bruker rusmidler som en måte å «slippe unna» de vonde følelsene på.
Skolene og hjemmene må være mer bevisste på dette og jobbe aktivt med å gi ungdom verktøyene de trenger for å håndtere psykiske utfordringer. Hvis vi klarer å gripe inn tidligere, kan vi kanskje hindre at de faller inn i rusmisbruk og kriminalitet.
Trondheim står overfor en alvorlig utfordring når det gjelder ungdomskriminalitet. Det krever handling på flere nivåer – fra politikere, skoler, foreldre og lokalsamfunn. Vi må starte med å ta forebygging på alvor, og sikre at både ofrene og de unge lovbryterne får den støtten de trenger.
Jeg håper vi kan starte en større diskusjon om hvordan vi som samfunn kan hjelpe, før det er for sent. Dette er ikke bare en sak som angår de involverte – dette angår oss alle.
Er du mellom 15 og 19 år? Meningene dine teller! Del dem med oss: debatt@adresseavisen.no