Til deg som gruer deg til julen

Vi er allerede godt inne i desember. Sju nellikspikere ute av appelsinen, faktisk. Eller sju bitte små sjokolader med helt middels, men deilig nostalgisk smak, i magen.

De aller fleste har et forhold til jul. Enten man feirer den, eller ei. Enten man elsker den, eller hater den. Enten man samler storfamilien, eller sitter alene. Ribbe eller Grandiosa. Om det er verdens beste høytid, eller bare en høytid å komme seg gjennom.

Det eneste som er sikkert, er at dagene kommer. Det blir favorittfilmene dine på TV, tørre kaker på stettefat og kjoler eller dressjakker i fløyel. Alle har noen tanker om hvordan det kommer til å bli.

Det er lett å tenke at alle har det bra i jula.

Jeg har alltid hatt et veldig ambivalent forhold til julen. For jeg elsker advent- og førjulstiden av hele mitt hjerte. Jeg går så langt som å si at jeg inntar rollen som halvt menneske/halvt nisse fra og med første desember. Men så er jeg bestandig lei når julaften kommer. Ikke misforstå! Jeg er fremdeles glad i juleselskap og muligheten til å samle familien. Men jeg er så sliten av all den påtatte kosen og det intense samværet med mennesker fra nært og fjernt, at jeg aller helst skulle hatt noen ekstra fridager i romjulen.

For å si det litt enklere: Jeg føler veldig med deg som gleder deg til julen, og kjenner det bobler i blodet bare noen nevner ordet jul. Men jeg føler også inderlig med deg som gruer deg til julen, og aller helst skulle sett den passere som helt vanlig hverdag.

Så mens store deler av befolkningen står og pynter juletreet med pepperkake-lukt i hele huset, er det en (også relativt stor) gjeng jeg vil du skal vie en ekstra tanke i julen.

Det er dem, eller oss, som gruer seg. Gruer seg til å ikke ha råd til gaver. Gruer seg til at noen i familien drikker altfor store mengder alkohol. Gruer seg til å se igjen familie eller mennesker som man aller helst skulle sluppet å forholde seg til.

Deg som gruer deg til å være borte fra jobb og skole, fordi da forsvinner de livsviktige rutinene som gjør at hverdagen går rundt. Alle kan synes at ferie og fridager er deilig. Det er et brekk fra hamsterhjulet som kalles hverdagen, og en pust i bakken fra møter, avtaler og timer foran kontorpulten. Men så kan jobb også være det eneste som gjør at dagene har en struktur. Eller skolen kan være det eneste stedet du føler på trygghet fra den læreren eller den klassekameraten som du nå ikke får sett på en stund.

Deg som gruer seg til alle forventningene om jul. Som gruer deg til å se all idyllen og julegleden tilsynelatende alle opplever. Du som sitter på rommet ditt, og kjenner deg mer ensom enn aldri før. Fordi du tror livet skjer der ute. Og du sitter her inne. Ensomhet er en enorm belastning, og den er sjeldent så tydelig som i høytidene.

Og deg som nå sitter og lurer på hvordan du i det hele tatt skal komme deg gjennom jula. Som kanskje har mer enn nok med å stable deg på beina. Jeg ser deg, og jeg er stolt av deg for å i det hele tatt forsøke. Mitt beste råd, men også verdens største klisjé er denne: ta time for time. Minutt for minutt, om nødvendig. Senk kravene. Det er bare jul. Det er noen dager. De passerer, de også. Det er ikke nå du skal gjøre de store seierne – tiden for dem kommer senere. Akkurat nå skal du bare komme deg gjennom. Det er seier stor nok i seg selv.

Til deg som nynner på «glade jul» og ikke kan vente med å samle hele familien: se en ekstra gang rundt deg. Er det noen du vet om, eller mistenker at ikke har det så greit i denne høytiden? Send den ekstra meldingen. Vis litt ekstra omsorg og varme. Det betyr mye mer for den som mottar det, enn det koster for den som gir det.

Det er mitt juleønske.

«My grownup christmas list», som det heter i sangen.

Les også

Dødt gress og løvblåsere: jeg elsker dere!

Les også

Sommerens viktigste huskeliste

Les også

Gratulerer med verdensdagen!