DPS-tilbudet på Nydalen som hjalp Helene kan forsvinne: – Jeg har lyst til å skrike til politikerne

Hopp til innhold

– Jeg har sjøl vært der at jeg har behov for hjelp. Og det å vite at andre etter meg ikke skal få den, at andre etter meg skal slippes rett ut fra akuttpsykiatrisk, det skremmer meg.

Engasjementet dirrer i stemmen til Helene Strømø Fosse.

– Jeg har lyst til å skrike til politikerne for å få dem til å skjønne at de kan ikke gjøre dette. Det er ikke greit.

Hun møter NRK ved Nydalen distriktspsykiatriske senter (DPS) i Lovisenberggata i Oslo.

Utenfor, denne gangen. Men Helene har vært innafor dørene her før.

Og hun takker denne sengeposten for hvor bra hun har det i dag.

Legges ned

DPS-ene er førstelinja i psykiatrien i Norge, med både akuttplasser og frivillig behandling.

I hele Oslo universitetssykehus (OUS), som er psykisk helse-lokalsykehuset for over 270.000 innbyggere, er det 60 frivillige sengeplasser.

Når OUS vedtar budsjettet sitt 19. desember forsvinner trolig 20 av dem.

Ti på Mortensrud, og ti ved Nydalen DPS.

Sengeposten som forsvinner her har spesialisert seg på behandling av traumer og PTSD. Pasientene kan bo der i ukedagene, hvis de vil. I helgene bor de hjemme.

For Helene var det en viktig overgang tilbake til samfunnet. Hun gikk fra akuttinnleggelse til døgntilbudet her, før hun til slutt flytta hjem.

– Den overgangen fra akutt til hverdagen hjemme er det som har kickstarta livet mitt og gjort at jeg nå fungerer mye bedre, sier hun.

Nå har hun ikke vært innlagt på over to år. Det er takket være tilbudet som nå kan forsvinne, mener hun.

– Hvis jeg ikke hadde fått den hjelpa, tror jeg at jeg hadde fått en depresjon mye tidligere igjen. At jeg hadde duppa ned igjen i mørket.

Kutt på kutt

Da NRK først omtalte kuttplanene i oktober lå OUS an til å måtte kutte 110 millioner innenfor psykisk helse neste år.

Nå er summen justert til 84 millioner.

Men det er bare begynnelsen. For klinikken må kutte minst 150 millioner fram til 2027. En viktig grunn er at Helse Sør-Øst (HSØ) har endra måten de fordeler penger på.

Psykisk helsevern på OUS er en av de store taperne. Men styret har bestemt seg for å fordele kuttet over tre år i stedet for to – så det blir mindre brutalt.

Det blir det uansett, mener tillitsvalgte og ansatte.

– Jeg kan ikke skjønne hvordan vi skal greie å kutte uten at det skal gå utover veldig mange mennesker, sier overlege Veronica Vaage-Kowalzik ved Nydalen DPS-seksjonen som er trua.

Hun og kollegene fortviler over HSØs omfordeling, hvor OUS taper. Det er ikke tatt hensyn til at Oslo er en storby, mener hun.

Mange med både rusproblemer og psykiske utfordringer trekker til byen. Studenter fra hele landet kommer hit.

Likevel skal OUS få mindre penger hvert år. I tillegg kommer strenge krav til «overskudd» for å spare penger til nye sykehus.

Kamp om plassene

Torsdag skal styret i OUS bestemme om sengeplassene skal legges ned og erstattes med et dagtilbud.

Det vil derfor være et tilbud for denne gruppa selv om døgnplassene forsvinner, understreker klinikkleder Petter Andreas Ringen.

Det er ikke godt nok, mener overlegen.

Hun sier de som bruker tilbudet i dag, ikke er syke nok til akuttinnleggelse. Men heller ikke friske nok til at de klarer å komme på timer og følges opp i klinikk på dagtid.

– De vil da miste tilbudet. Det er pasienter som vi får tilbake i jobb, tilbake på skole, som vi får gjort mye for, sier hun.

Nå er frykten at flere skal bli sykere i stedet.

Hallgeir Braastad
Tillitsvalgt om kuttene
Birgitte Eftestøl er tillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund (NSF) på seksjonen som trues.
Hun er bekymra for konsekvensene av at frivillige plasser forsvinner.
For færre DPS-senger betyr at flere får nei. At de ikke får hjelpa som kan hindre at de blir «dårligere».
Bekymret
– Når man fjerner frivillige plasser, så er det jo ikke senger nok. Og da blir man kanskje til slutt så syk at man må på akutten, sier Eftestøl.
Hun mener det er lite å spare på DPS-kuttene. At man i stedet «flytter» problemene over til akuttpsykiatrien.
Det betyr flere som er veldig syke, og færre som klarer å fungere selv om de er syke.
Går utover flere
Kuttene handler om mer enn at tilbud forsvinner, mener Eftestøl.
– Vi er jo bekymra for hva vi sitter igjen med etter alle disse kuttene, sier hun.
For det handler ikke bare om at tilbudet for Oslos befolkning svekkes, mener den tillitsvalgte.
– Alle disse kuttene vil jo også gå utover samfunnet som helhet til slutt.

Overlege Vaage-Kowalzik ser lite til regjeringas satsing på psykisk helse. Gjennom år i psykiatrien har hun opplevd at ting bygges ned, bit for bit.

Det er bare én løsning, mener hun: pengene må øremerkes.

– Det tror jeg alle er enige om, som har jobbet i psykiatrien en god stund. At midlene må øremerkes. Ellers så blir de spist opp til andre ting, sier hun.

Dette sier Helsedepartementet

Helsedepartementet har sendt følgende kommentarer via e-post, signert statssekretær Karl Kristian Bekeng. Svarene er noe forkorta for å forenkle budskapet:

«Psykisk helse er høyt prioritert av regjeringen, og vi har stilt krav om kapasiteten i psykisk helsevern skal styrkes og at døgnkapasiteten totalt i regionen ikke skal gå ned, og at man skal begynne en økning. Helse Sør-Øst har meldt tilbake at de har styrket døgnplassene totalt i 2024 sammenlignet med 2023, blant annet kjøp av 17 ekstra døgnplasser privat for voksne, men de endelige tallene får vi ikke før i 2025. Ei heller i 2025 skal det være en nedgang.»

De understreker at dette kravet er regionalt, og ikke står i veien for at «det gjøres endringer i tilbudet hvis det kan bidra til mer effektiv bruk av ressursene».

«For konkrete spørsmål om den planlagte endringen ved OUS må dere spørre dem, men vi legger til grunn at alle pasienter som benytter seg av tilbudet fortsatt skal ha tilgang på både døgnkapasitet og tett oppfølging både i overgangsfasen og etterpå. Vi er blitt informert om at denne omleggingen innebærer 7 nye plasser godkjent for tvunget psykisk helsevern ved OUS. I tillegg vil 18 nye døgnplasser for lokal og regional sikkerhetsavdeling være åpne når bygg for ny sikkerhetspsykiatri står klart desember 2026, og det opprettes 10 nye plasser for lokal sikkerhet ved Lovisenberg diakonale sykehus. Hvis det før etableringen av disse plassene er behov for midlertidig kapasitet må HSØ og OUS også vurdere dette.»

Ang. øremerking sier de at finansieringa er basert på at helseforetakene får en ramme - altså en sum som skal dekke «alt». Innenfor den kan de disponere selv.

«I tillegg er det noe aktivitetsbasert finansiering, bestemt av hvor mange og hva slags pasienter som behandles.»

Helseministeren har foretaksmøte med helseforetakene hvert år, og gir dem også oppdragsbrev. Der settes krav og rammer.

«I 2024 har vi blant annet satt som mål at veksten i kostnader innen psykisk helsevern og rusbehandling skal være høyere enn veksten i de generelle bevilgningene til sykehusene. Vi stiller også krav om at døgnaktivitet og poliklinisk aktivitet skal være høyere i 2024 enn i 2023.»

Flere akuttplasser

Klinikkleder Ringen forsvarer DPS-kuttene med at ikke alle plassene har vært fylt opp.

– Vi må prioritere innenfor de økonomiske rammene vi har fått. Og da ser vi at vi ikke har utnytta denne kapasiteten fullt ut, og at vi har press på andre områder, sier klinikklederen til NRK.

For det er stort behov for akuttplasser.

– Vi har en økning av slike pasienter og det er en utfordring for hele systemet. De forsterkede psykoseplassene våre er under press, sier Ringen.

I tillegg er det stor økning i personer dømt til psykisk helsevern. Dette er tilbud sykehuset er pålagt å ha.

Da må de prioritere ressursene dit. Selv om det går utover forebygging, erkjenner Ringen.

De bygger derfor opp flere akuttplasser og sikkerhetspsykiatri.

– Det er det beste vi kan gjøre akkurat nå, legger han til.

– Mer enn brannslokking

Når økonomien er pressa dreies pengene altså over mot «brannslokking».

– Det blir feil at alle skal bli så dårlige før de får hjelp. Vi må jo ha noen forebyggende tiltak for å unngå at vi kommer dit, mener overlege Vaage-Kowalzik.

For ved akutt-innleggelse handler det meste om å slukke brannen. Hindre noen i å skade seg selv der og da.

– Det er en utrolig viktig jobb, og det redder liv, sier tidligere pasient Helene Strømø Fosse.

– Men hvis vi skal sørge for at brannene ikke blusser opp igjen med en gang en slipper tak, da må en ha et tilbud som det her på post 3.