En sensommerdag for fire år siden tok det fyr i skogsområdet utenfor Hamrehaugen bosenter.

Før de ansatte rakk å få kontroll på situasjonen, så de seg nødt til å søke dekning fra personen som sto bak ilden.

Mens de ventet på nødetatene, gjemte de seg på vaktrommet. Der ble de sperret inne.

De forsøkte å komme seg ut av rømningsveiene, uten hell.

Den ene rømningsveien går ut gjennom et smalt vindu på nattevaktenes soverom.

Det andre går ut gjennom et vindu i andre etasje.

Og cirka fire meter rett ned. 

Vinduet på soverommet gikk ikke opp. Utenfor det andre vinduet forsøkte brannvesenet å hjelpe dem ut, før politiet kom seg inn og fikk kontroll på situasjonen.

Slik har hendelsen blitt beskrevet av de ansatte som var på jobb, forteller dagens verneombud Anders Åsheim.

Hendelsen fra august 2021 er en av flere som har blitt rapportert inn til ledelsen. Likevel er rømningsveiene like i dag.

Hamrehaugen bosenter er en av institusjonene BA har sett nærmere på. Verneombudet her er en av få ansatte som har sagt ja til å fortelle om forholdene i ettertid.

Først henvendte BA seg til Plan- og bygningsetaten for å få kartlagt hva institusjonene er godkjent som.

Dette var svaret vi fikk:

Stoltzen bosenter er regulert til boligformål. Kommunen har fått tillatelse til å drive bofelleskap i 2013, men ikke institusjon.

Biskopshavn bosenter er regulert til boligformål. I 2008 ble det gitt dispensasjon på vilkår av at bygningen benyttes til vernede boliger for «særskilte grupper», men ikke institusjon. 

Hamrehaugen bosenter er regulert til konsentrert boligbebyggelse. I 2001 fikk kommunen midlertidig dispensasjon til å drive dagsenter for utviklingshemmede. Siden har det ikke blitt søkt om dispensasjon.

Lyngen bosenter og Bergen bosenter, som begge holder til i bygget, er regulert til anlegg for Forsvaret. Eiendommen fikk byggetillatelse som sykehjem i 1979. Sykehjem og institusjon defineres likt. 

Kringsjåveien bosenter er regulert som institusjon. Det er gitt ytterligere byggetillatelse i 1972. 

Åsane bosenter er regulert som institusjon. Byggetillatelser er gitt i 1982, 1991 og 2001. 

Mangler godkjenning

Flere av byggene som brukes til både behandlingsforsøk og rehabiliteringsopphold for psykisk syke står oppført som boliger og bofellesskap.

Samtidig drives disse som institusjoner. Til forskjell fra et bofellesskap regnes en beboer på en institusjon som en pasient. De er per definisjon i et behandlingsforløp, i motsetning til beboere i et bofelleskap som har undertegnet leiekontrakt.

Kommunen har 72 plasser på de aktuelle institusjonene. Mens noen blir boende i et par måneder, kan andre tilbringe flere år her.

I likhet med alle boligeiere, må kommunen sørge for at byggene har gyldig tillatelse og søke om eventuelle bruksendringer til å yte helsetjenester. Men det steget har kommunen hoppet over på flere institusjoner.

– De som bor og jobber her fortjener bedre. Vi har arbeidsplasser som ikke er godkjente, og planer uten penger. Risikoen er høy om det går galt, for vi er ikke rigget for noe.

Slik kommenterer hovedverneombud i byrådsavdelingen for sosiale tjenester, May Britt Kindem, kartleggingen BA har gjort.

Se hva sosialbyråd Charlotte Spurkeland (H) svarer senere i saken.

– Ikke et usannsynlig scenario

I høst kunne BA fortelle om en ulykke som illustrerte hvor sårbar sikkerheten kan være.

Dører, vinduer og biler ble knust av en alvorlig utagerende beboer. Politiet ble tilkalt, ansatte ble fulgt opp av krisepsykolog og Arbeidstilsynet ble koblet på.

For abonnenter.
Les også

Livredde flyktet de fra jobben: – Det verste jeg har sett

– Ansatte måtte holde i dørene mens de var livredde. Folk flyktet for livet.

Det har en av de ansatte som var på jobb denne dagen uttalt til BA. Etatsdirektør Øystein Bratvold har snakket med flere ansatte som opplevde det samme. Andre kom seg i sikkerhet tidligere.

Bratvold omtalte dette som en eksepsjonell tjeneste. Det er ikke verneombud Anders Åsheim enig i.

– Dette er ikke et usannsynlig scenario. Vi kan ikke rigge oss for alt, men man trenger trygge områder.

– Vi ber om hjelp

Som verneombud har Åsheim plikt til å melde fra om det er fare for liv og helse på arbeidsplassen sin, noe han har gjort flere ganger. Men de store nødvendige endringene uteblir.

Den andre muligheten er å gå til Arbeidstilsynet. BA har fått innsyn i en bekymringsmelding de har mottatt angående Hamrehaugen bosenter.

– Vi ber om hjelp til hvordan vi kan få løst manglene ved Hamrehaugen bosenter. Vernetjenesten føler det har tatt lang tid uten at forholdene er utbedret, og løfter derfor dette videre til Arbeidstilsynet, står det i meldingen.

Det vises til tre alvorlige voldshendelser på Hamrehaugen siden 2020. Videre nevnes mangelfulle rømningsveier og et bygg som er lite egnet til å beskytte seg mot vold og trusler.

– Jeg er opptatt av å rydde opp

BA har fremlagt oversikten for sosialbyråd Charlotte Spurkeland (H), og spurt om avdelingen har vært klar over at institusjonene drives uten godkjenning.

Hun svarer ikke direkte på spørsmålet, men skriver i en e-post at kommunen jobber med å lage en oversikt over alle byggene som brukes og hva de er godkjent som.

– Dersom det viser seg at de ikke er i tråd med godkjenning, må vi følge det opp. Det viktigste er at vi har bygg som er trygge for våre ansatte og som er gode hjem for innbyggere som bor der.

– Betyr det at byrådsavdelingen ikke har vært klar over at det drives institusjoner i bygg som ikke er godkjent?

– Som jeg sa i går – vi har bedt om en gjennomgang for å sikre at alle byggene våre er i tråd med godkjenning, følger lov og forskrift og er trygge for ansatte og beboere.

– Jeg er opptatt av å rydde opp. Det er viktig å ha med seg at kravene og beboergruppen har endret seg gjennom årene, og det samme gjelder forventning til utforming og bygg av arbeidsplasser, legger Spurkeland til.

Institusjonene BA har kartlagt har 72 plasser og 169 ansatte.

Slik jobber kommunen for å rydde opp

Kommunen er i gang med nødvendige oppgraderinger, forsikrer sosialbyråd Charlotte Spurkeland (H). Hun utdyper hva som er gjort og hva som gjenstår i en e-post til BA.

De siste to årene etatens institusjoner blitt kartlagt. Nå har byrådsavdelingen satt i gang et nytt prosjekt.

Da blir oppgraderingsbehovene vurdert sammen med etaten og hovedverneombud. Så gis det innspill til Arbeidsmiljøutvalget om hvor behovet er størst.

Hovedverneombud May Britt Kindem har vært med på mange runder. Hun er glad for at byrådsavdelingen ser behovet, men etterlyser en klar plan med penger.

– Det har vært kjent i mange år at arbeidsplassene ikke er sikre og medfører høy risiko for vold og trusler.

Pengene kommer løpende

Spurkeland erkjenner at det ikke er satt av nok penger til å dekke alle nødvendige behov foreløpig.

I budsjettet står det at pengene kommer løpende. Det betyr at investeringsmidlene som er satt av står i en sekkepost.

Pengene blir først fordelt etter byggeavdelingen har kommet med anbefalinger og kostnadsoverslag.

– Det pågår nå kvalitetssikring av kartleggingene, bestilling av utbedringer og det lages kostnadsoverslag. Det er viktig å gjøre tiltakene som vi må etter tilsynsaken.

I tilsynssaken kom Arbeidstilsynet med en rekke pålegg. Hovedverneombudet lurer på om det er slik at de må kobles på før noe skjer. I mellomtiden frykter hun for sikkerheten til de ansatte.

Spurkeland uttrykker forståelse for at vernetjenesten er frustrert etter å ha gitt beskjed i mange år.

– Men nå har vi satt av midler til å starte oppgraderinger og arbeidet er i gang. Det er viktig at ansatte fortsetter å gi beskjed når de ser ting som må forbedres, og vi må hele tiden jobbe for å bli bedre.

Tilbakemeldinger fra ansatte

Etter kartleggingen har BA også besøkt Stoltzen bosenter, som heller ikke er godkjent.

På adressen hvor kommunen har fått tillatelse til å bygge bofellesskap, er det også en institusjon og flere kommunale boliger.

Inne på fellesarealene er det foreløpig fri tilgang på kjøkkenet, store glassoverflater og et personalrom uten egen rømningsvei.

Den ansatte BA møtte på jobb denne dagen, forteller at de er fornøyde med arbeidsplassen og har ingen alvorlige hendelser å vise til.

Flere oppgraderinger ventes også snart, forteller hun. Deler av kjøkkenet skal for eksempel skjermes.

Verneombudene BA har snakket med tror de fleste ville svart det samme, og at de ansatte trives og tilpasser seg forholdene.

– Du forholder deg ikke til krisen før det skjer, mener Åsheim.

– De har ikke så mye å utsette før de står i en situasjon hvor de er livredde. Det skal veldig mye til for at folk klager. Vi går ut fordi dette er plikten vår, legger Kindem til.

– Kan utsettes for uforsvarlige forhold

BA har vært i kontakt med Helsedirektoratet og spurt dem om de anser det som problematisk at institusjonene for psykisk syke drives uten nødvendig tillatelse.

Avdelingsdirektør Wenche Dahl Eide er klar på at det er kommunen som er ansvarlig for å sørge for forsvarlige institusjonsplasser etter helse- og omsorgstjenesteloven.

– Kommunen er samtidig ansvarlig subjekt for å søke nødvendig bruksrett etter plan- og bygningsloven for å drive institusjonen. Kommunen må se disse pliktene i sammenheng og sikre at alle lovkrav for virksomheten er oppfylt, i samsvar med forvaltningsrettslige krav til forsvarlig virksomhet, skriver hun i en e-post.

– Hvis kommunens lovpålagte plikter ikke oppfylles for en institusjon, kan pasienter og brukere utsettes for uforsvarlige forhold på institusjonen.

Hun legger til at Statsforvalteren er rette myndighet til å føre tilsyn med kommunen, for å påse at disse tingene er i orden.

Statsforvalteren: – Vi kommer til å be om en orientering

BA har spurt Statsforvalteren i Vestland om de har vært på noen tilsyn hos noen av de syv institusjonene i denne saken.

– Vi har ikke vært på eget tilsyn i disse institusjonene. Vi har behandlet enkeltsaker dersom noen av personene som bor her har klaget på tjenestene de har blitt tildelt eller oppfølgingen de har fått, skriver seniorrådgiver for kommunikasjon i instansen, Solveig Mork Holmøyvik.

Statsforvalteren planlegger heller ikke noe tilsyn i nær fremtid.

– Men vi vil be om en orientering fra kommunen.