Vi har alle en fysisk og psykisk helse. Det vi ser, er at stadig flere har en dårlig psykisk helse og at for mange ikke snakker om den psykiske helsen sin. Det er en stor samfunnsutfordring, noe vi må finne bedre løsninger på. Vi ser dessverre en utvikling der flere har det vanskelig, og hvor psykisk helse oftere blir tema. Jeg er glad for at Høyre har mange gode og konkrete forslag i sitt programutkast. Dette er forslag jeg vil arbeide å få gjennomført.

Mange tall går i gal retning. Det er økende sykefravær knyttet til diagnosen psykiske lidelser. Vi ser utfordringer med skolevegring og skolefravær. Flere i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet, og vi ser en stigning i tallene for personer som velger å ta sitt eget liv.

I 2023 ble det registrert over 700 selvmord i Norge. Menn utgjør om lag 70 % av de som velger å gå ut av livet på denne måten. Det er en sammenheng mellom disse dystre tallene og psykisk helse. Til sammenligning var det i fjor ca. 90 personer som mistet livet i trafikken.

En serie som gjorde inntrykk og ga meg mye å tenke på var serien «Uten synlige tegn» på TV2. En av de to legene man blir kjent med i serien er dette: «I dagens samfunn kan man liksom bli hva man vil, og man har en forventning om at man skal få til alt». «Det er samfunn det er krevende å være frisk i», istemmer Funding.

Jeg tror det ligger mye i dette sitatet. Mye handler om en samfunnsutvikling, men som også serien viser blir mestring viktig. Mestring til å håndtere livet og de utfordringene vi alle møter. Her vil mange av oss trenge hjelp og råd. Noen for en kort periode, andre over lengre tid. Her blir samfunnet og fellesskapets rolle tydelig.

Mitt parti Høyre sin politikk er fundamentert i setningen «Muligheter for alle». Det er en setning som betyr mye for meg, og som gir meg en politisk forankring som jeg verdsetter. Vi må få et samfunn som gir slike muligheter. Vi må sørge for at flere opplever mestring og får leve gode liv.

I programutkastet er jeg glad for forslag om raskere hjelp til de som trenger det, mer tverrfaglig helsestasjons- og skolehelsetjeneste og klarere formuleringer knyttet til å forebygge selvmord. Vi kan ikke akseptere en utvikling der flere og flere velger å avslutte sine liv. Her er en nullvisjon det vi må strekke oss mot.

I det store er vi som samfunn nødt til å gjøre mer for at hvert enkelt av oss kjenner på mestring. Dette må vi gjøre bedre i barnehage, skole, på fritiden og ikke minst i arbeidslivet. Det å kjenne på at en får til noe, at en har en betydning det er en samfunnsoppgave vi må løse.

Vi må gi alle en tilknytning til et fellesskap – da tilknytning i seg selv har en stor egenverdi. Et samfunn som gir slike muligheter, vil for meg være et samfunn med muligheter for alle.