LO i Ytre Namdal fikk både kaffen i vrangstrupen og bakoversveis når vi leste Øyvind Barlands artikkel i NA om at dagens unge er mer skjøre og tåler mindre. Selv om han påpeker at det er en fare for å dra alle over en kam, synes vi ikke dette er uttalelser som bør komme fra en leder i en stor bedrift. Verden har endret seg mye de siste tiårene, og dagens unge står ovenfor et helt annet press enn vi som ble født på 80-tallet gjorde.

I tillegg har arbeidslivet endret seg drastisk. Muligheten for overvåking og kontrolltiltak har økt enormt, og når man legger det oppå det sosiale presset, blir det for mange for mye å bære.

Vi er enige i en ting Barland, og det er at foreldre må tørre å sette grenser ovenfor sine barn, men det alene hjelper ikke dagens unge. Mange er livredd før å gjøre feil når de kommer ut i arbeidslivet, og at den voksne generasjonen kommer med stikkbemerkninger, hjelper overhodet ikke. Rangstigen, den ble vi ferdig med for lenge siden og bør overhodet ikke være et ord man bruker engang. Se nytteverdien i de som er helt fersk i arbeidslivet.

For abonnenter.
Les også

Øyvind (40) er leder, men har utfordringer med å lede generasjon Z: – Enkelte har veldig klare meninger

Vi «gæmliser» kan fort gro fast i både tankegang og arbeidsmetodikk, mens de unge tenker helt nytt, har mange gode ideer og forslag til løsninger. Den største utfordringen her er at vi ofte har en holdning til at de som er yngre enn oss ikke har peiling på hva de snakker om. Dette er ikke arbeidsgivers ansvar alene, men alles ansvar. Lytt til ungdommen, la dem få muligheten til å blomstre på egen arbeidsplass.

Så stiller jeg et spørsmål. Er det økning rundt psykiske plager, eller er det mer åpenhet om det? Før så var det ofte at man ikke turte å si at man sliter litt, og ikke har det så bra. Det var mye enklere å si at man har vondt i ryggen. LO i Ytre Namdal heier på åpenhet rundt psykisk sykdom. Åpenhet kan hjelpe mange som er i lik situasjon som deg selv, men åpenhet alene hjelper ikke. Her henger Norge langt etter, og vi har kommet dit at vi får kun til å hjelpe dem som har det tøffest.

Vi må komme dit at helsevesenet har kapasitet til å drive forebyggende arbeid. Det må være like lett å få psykisk helsehjelp som det er å gå til fastlegen din, før det er for seint, og eneste utvei er sykemelding.