Varsler depresjon-bølge: Mener vi må se på eldre som en ressurs

– Jeg var ferdig som lærer. Da tenkte jeg: Hva gjør jeg nå?

Birgit Sørby (81) sitter framover i en dyp sofa hos Røde Kors.

Det er møte i Internasjonal kvinnegruppe i Kristiansand. Inn døra kommer kvinner fra flere nasjoner.

Somalia. Sudan. Ukraina.

– Jeg kan fortsatt brukes, sier Sørby.

81-åringen lærer så mye, for eksempel om det ukrainske flagget.

– Vet du, det blå og gule. Det er himmelen og kornåkrene.

– Flaut å være ensom

Nordmenn i 80-årene er aldersgruppen som skal vokse mest i Norge de neste tiårene, ifølge SSB.

Sørby forlot lærerværelset, sjekket inn hos Røde Kors - og tok steget inn i 80-årene sammen med unge kvinner i hodeplagg.

Hun savner ikke lærerjobben, sånn sett.

Men hun savner informasjon.

– Jeg synes vi må få vite mer om hvilke tilbud som finnes. Hva seniorer kan bruke seg til ut ifra lyst og evner, sier Sørby.

Hun er klar over at ikke alle i hennes generasjon opplever dager fylt av mening.

Sørby sier det er flaut å være ensom.

– Hvordan kan de som sitter ensomme hjemme få vite om mulighetene de har? Vi har ikke nok fokus på eldre og den psykiske helsa, sier hun.

160.000 deprimerte

Og her er flere grunner til at vi kanskje bør snakke mer om eldre og psykisk helse.

• Eldre over 70 år med depresjon vil dobles fram mot 2050, ifølge Nasjonalt senter for aldring og helse.
• Få eldre bruker tilbud innen psykisk helsevern, ifølge Norsk pasientregister
• Hver tredje eldre pasient med depresjon ble ikke oppdaget av fastlegen, ifølge en studie av 18 legekontorer.

– Velferdssamfunnet står foran en stor oppgave, sier psykiater og fagsjef i Nasjonalt senter for aldring og helse Eivind Aakhus.

Forskere fra det statlige kompetansemiljøet har laget nye beregninger for eldre og depresjoner i fremtiden.

Og det er krevende lesning selv for de oppstemte.

Analysen tar utgangspunkt i at Norge i 2023 hadde rundt 84.000 over 70 med en depresjon.

Det anslås at gruppen i 2050 vil ha doblet seg til 160.000.

– Vi er nødt til å demme opp for psykisk uhelse blant seniorene. Hvis ikke vil flere eldre overlates til seg selv, sier Aakhus.

Selvmord blant eldre menn er en økende trend i Norge.

– Og vi risikerer å måtte akseptere flere selvmord, sier fagsjefen.

Bruker ikke psykiatrien

Det er spesielt når 70-årene er gjennomlevd at noe skjer.

– I 80-årene ser vi en markant endring. Risikoen for depresjon øker, ofte koblet til ensomhet. Og selvmordsfaren øker, spesielt hos menn, sier Aakhus.

Han mener vi må finne løsninger som ikke krever masse personell og mer helsetjenester.

– Vi må forebygge ensomhet, skape mening i livet og invitere til aktivitet. Birgit som engasjerer seg i Røde Kors er et fint eksempel, sier han.

For lite tyder på at eldre renner ned dørene til psykiske helsetilbud.

Foreløpige tall fra Norsk pasientregister (FHI) viser at 217.500 personer var i kontakt med psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten i fjor.

Rundt 13.600 var over 65 år.

Det tilsvarer 6 prosent.

– Eldre utgjør 20-25 prosent av befolkningen og har ikke mindre sykdom enn andre. De er klart underrepresentert, sier Aakhus.

Han tror det kan skyldes både de eldre selv, og at kommuner eller fastleger har lite tro på behandling.

– Det er i så fall en misforståelse. Eldre responderer like bra som andre på slik hjelp, sier fagsjefen.

– Spør heller farmor

Depresjon blant eldre er en personlig belastning som i tillegg øker risikoen for mer bruk av andre helsetjenester og sykehjem.

Det ble påpekt i en tysk rapport i 2016.

Den avdekket at eldre med depresjon medførte 86 prosent høyere helseutgifter sammenliknet med ikke-deprimerte.

– Vi ser at depresjon forverrer også den kroppslige helsa. Så her får vi en utfordring vi må løse i fremtiden, sier fastlege i Arendal og forsker Lars Christian Kvalbein-Olsen.

Han skriver doktorgrad om eldre og depresjon.

Han mener samfunnet har laget et bilde av at alderdom betyr å visne bort.

Og det skaper grobunn for depresjon.

Tankemønstre må endres.

– Neste gang yngstemann i familien er syk. Kanskje skulle man først spørre bestemor om råd, før man går på nettet? sier fastlegen.

I gamle dager knyttet man klokskap og erfaring til det å bli gammel.

– Slik er det ikke lenger, sier fastlegen, som mener samfunnet må ta tilbake alderdommen som en ressurs.

Nylig ledet han den første studien i sitt slag av eldre pasienter i allmennpraksis.

Undersøkelsen av 500 pasienter og 18 fastlegekontorer avdekket at mye psykisk uhelse blant eldre forblir skjult.

I hvert tredje tilfelle av depresjon var fastlegen ikke klar over det.

Kjelker og skøyter

På bordet i Røde Kors-lokalene i Kristiansand ligger en tegning av voksne og barn i vinterlig aktivitet i parken.

Birgit Sørby har bak seg 45 år i ungdomsskolen.

Hun er på hjemmebane. Hun jobber seg gjennom den norske vinteren sammen med Ifrah Hassan, Feyza Nur Uysal og Taghrid Yons.

Ski. Skøyter. Kjelke.

Sørby peker og forklarer med tydelig uttale av de norske ordene.

– Jeg har bra helse og er klar i hue, sier 81-åringen.

– Og jeg har ikke tenkt å gi meg.