Psykisk helse
Helene (19) er ikke «deprimert nok»
- Jeg klarer å gå på jobb, men har ikke overskudd til noe annet.
Psykisk helse har blitt et stort tema i dagens samfunn. Stadig flere snakker åpent om det, og stigmaet rundt å søke hjelp er mindre enn før. Likevel kan det være vanskelig å få hjelp, og mange opplever å ikke bli tatt på alvor.
Føler seg ikke hørt
For Helene Myhre (19) tok det lang tid å tørre å spørre om hjelp. Hun har lenge vært redd for å ikke bli tatt seriøst fordi hun ikke er «syk nok».
– Det føles som en type høyt fungerende depresjon. Jeg klarer å gå på jobb, men jeg har ikke glede eller overskudd til å gjøre noe utenom. Og jeg føler heller ikke at jeg klarer å prestere fullt på jobb, forteller hun til KK.
I en video på TikTok deler hun sin opplevelse med å forsøke å få hjelp hos psykolog. Den har fått stor respons, og er sett over 81 000 ganger i løpet av to uker.
«Jeg har vært på min andre time i dag, og den endte litt annerledes enn jeg trodde», sier hun i videoen.
Et håp om å få hjelp
Da Myhre først klarte å spørre om hjelp, hadde hun en forventning om å bli tatt på alvor. Hun hadde et ønske om å få en psykolog som ville hjelpe henne over en lengre periode.
Hun dro først til fastlegen, som henviste henne til DPS. Etter å ha blitt vurdert hos en psykolog først, ble hun sendt videre til en ny.
Da fikk hun håp om at det var her hun skulle få hjelp.
– Jeg trodde at jeg hadde fått en fast psykolog og begynte derfor å brette ut om problemene mine. Men mot slutten av timen sa hun «Jeg har gjort en vurdering og det er ikke her du skal få hjelp», forteller Myhre.
Hun var ikke klar over at denne timen kun skulle være en vurdering, og trodde at hun endelig hadde blitt tildelt en fast psykolog.
– Jeg ble skikkelig lei meg og forbanna. Jeg sparket litt fra meg, for jeg følte jeg ikke ble tatt på alvor. De ser ikke at jeg trenger det. Det har krevd mye av meg å be om hjelp, så jeg føler jo at jeg blir tråkka på.
Myhre opplevde det som at psykologen ikke hadde forståelse for hennes situasjon.
– Jeg spurte jo hvem de faktisk hjelper, og hen sa de hjelper folk som er moderat til alvorlig deprimerte.
– Hvor jeg får hjelp spiller ingen rolle. Men det å komme dit og få følelsen av at man ikke er syk nok ... Det bygger opp en høyere vegg.
Jo sykere, jo bedre
Psykologspesialist og PhD Rune Flaaten Bjørk forklarer at for å få rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, må depresjonen være alvorlig. Det vil si at den går ut over daglig fungering, som at man ikke sover om natten, eller ikke får seg til å dra på jobb.
Han understreker at han ikke ønsker å uttale seg om saken til Myhre, men forteller om de generelle kravene til helsehjelp.
I en kommentar i Aftenposten skriver han;
«Ungdommer som bare er litt deprimerte, defineres som “friske” og har ikke rett på helsehjelp. De er pent nødt til å pakke sekken sin og prøve igjen senere. Kom tilbake når du har sluttet på skolen, sluttet å spise eller står i fare for å skade deg selv. Jo sykere, jo bedre, paradoksalt nok».
Ikke syk nok
Myhre mener at denne «ikke syk nok»-mentaliteten kan være skadelig for mennesker som kjenner på det samme som henne.
– Jeg tror at man begynner å tro på det. Det gjør at folk begynner å føle at de er gærne. Det dukker opp mange spørsmål man ikke får svar på.
Hun forteller at hun får inntrykk av at man må ha selvmordstanker for å faktisk bli tatt seriøst.
I Bjørks artikkel i Aftenposten skriver han også at ungdommer må snakke seg inn i psykiske diagnoser for å bli tatt på alvor.
– Det er litt sånn det funker i BUP. Du må ha en diagnose for å få hjelp. Systemet insentiverer og opprettholder noen onde sirkler her, forteller han til KK.
Dersom du blir avvist med en lettere depresjon, og depresjonen utvikler seg til alvorlig, vil du kvalifisere til å få hjelp.
– Indirekte signaliserer systemet at ungdommen må være dårligere, for eksempel selvskade seg, for å få hjelp. Det er et ganske dumt signal å gi til lettere deprimert ungdom, sier Bjørk.
Mangel på kapasitet
Ifølge Bjørk er det en mangel på kapasitet i psykisk helsevern.
– Årsakene er mange og vi har ikke noe enkelt svar her. Én hypotese jeg har er imidlertid at oppdelingen av helsetilbudet i ett lavterskeltilbud og én spesialisthelstjeneste er ineffektivt og skaper mye ekstra problemer for folk fordi de må henvises hit og dit hele tiden.
Han påpeker at det er fint med spesialkompetanse, men at spesialiserte tjenester også har utfordringer.
– Det blir fort en kamp om kapasiteten. Alle ønsker å forebygge, men ofte blir behandling prioritert fremfor forebygging på grunn av kapasitetsproblemer.
Bjørk tror det er et reelt større behov for psykisk helsehjelp i dag. Blant annet fordi det er mindre fellesskap, mer individualisme og mer sammenligning i samfunnet.
– Samtidig så handler nok økningen også om at flere unge tør å be om hjelp. Det tror jeg er bra.
Helt sjukt
Responsen på videoen til Myhre har vært stor.
– Jeg har ikke fått en eneste nedlatende kommentar, ikke noe negativt. Det er så mange som står i akkurat det jeg står i, og det er helt sjukt.
– Min sak er jo ikke unik på noen som helst måte. Folk sier de har prøvd i flere år uten å bli tatt på alvor.
Mange i kommentarfeltet forteller om lignende opplevelser.
"Hadde lignende opplevelse. Stod i kø i 3 år og når jeg fikk behandler fikk jeg beskjed om at jeg ikke hadde ille nok symptomer for å gå i terapi", forteller en person.
Myhre sammenligner situasjonen med å gå til legen med en brekt arm, og så sier de at den ikke er brekt nok. Man skal jo få hjelp uansett, påpeker hun.
Til de som er i samme situasjon som Myhre, anbefaler hun å aldri gi opp.
– Det er vanskelig siden man føler seg så hjelpeløs, men jeg vil si at man bare må stå opp for seg selv. Ikke vær redd for å mase, undersøk hvilke tilbud som finnes, og prat med legen din. Ikke gi opp!
