Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Psykisk helse må på dagsorden i Innlandet. Vi trenger et politisk løft for å løse en voksende utfordring for samfunnet.
Utviklingen knyttet til psykisk helse i Innlandet har fått betydelig spalteplass i media de siste årene:
- Innlandet er blant fylkene i Norge med høyest forekomst av psykiske lidelser, med 89 tilfeller per 1 000 innbyggere.
- Opptil 7 500 unge under 29 år er ikke i jobb eller utdanning i fylket, hver tredje av dem på grunn av psykiske utfordringer.
- Antall unge som trenger drosje til og fra skolen på grunn av psykiske problemer øker.
- Ventetidene for behandling innen psykisk helsevern er i gjennomsnitt 50 dager for barn og unge.
- Psykologdekningen er blant de laveste i landet med 1,11 årsverk per 1 000 innbyggere.
- Regionen mangler psykologer og virksomheter sliter med å få søkere til stillinger som lyses ut.
Siden 2003 har studenter fra hele landet strømmet til Universitetet i Innlandet for å ta en bachelor i psykologi. Hvert år uteksaminerer vi rundt 140 kandidater. Studiet er populært med mange søkere og høye opptakskrav, men de som ønsker seg en fullverdig profesjonsutdanning i psykologi må fullføre studiene sine andre steder, som i Danmark.
Tiden er moden for å utdanne de psykologene som Innlandet trenger i vår egen region.
Psykisk uhelse er allerede en stor samfunnsutfordring, som krever at vi foretar oss noe for å unngå de «kostnadene» som dette påfører den enkelte og samfunnet. Å utdanne psykologer i Innlandet er faktisk en del av løsningen.
En rekke undersøkelser viser at en stor andel studenter blir boende i nærheten av institusjonen hvor de har studert. Seks år i Innlandet vil gi psykologstudentene en sterk tilknytning til regionen og øke sjansen for at de «slår rot» og velger å praktisere yrket i Innlandet etter fullført utdanning.
Universitetet i Innlandet har et godt utgangspunkt for å lykkes med en profesjonsutdanning i psykologi. Vi tilbyr allerede en bachelorutdanning innen feltet. Vi har et betydningsfullt forskningsmiljø og gode faglige ressurser å bygge på. Og vi har godt samarbeid med Sykehuset Innlandet og kommunene i regionen. Nå trenger vi at enda flere engasjerer seg for å sikre at en fullverdig psykologiutdanning blir en realitet i Innlandet.
Styret ved INN valgte 13. november 2024 å gå videre med en søknad om å få akkreditert et seksårig profesjonsstudium i psykologi. Planen er å sende søknad til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen innen søknadsfristen 15. september 2025. Vårt ønske er å ta imot de første studentene på studiet fra høsten 2027.
Parallelt med dette jobber vi for finansiering av en profesjonsutdanning, som er ressurskrevende å etablere og drive. Vi mener at kostnaden for samfunnet er mindre enn gevinsten en utdanning vil ha for den psykiske helsen i befolkningen i Innlandet.
Gevinsten vil være et kompetanseløft ved at vi utdanner psykologer i Innlandet og dermed øker sannsynligheten for at de blir værende i Innlandet etter endt utdanning. Regionen får bedre helsetjenester gjennom flere psykologer i arbeid og raskere hjelp til de som trenger det. Vi kan bidra til et mer attraktivt Innlandet hvor enda flere unge mennesker kan se det som attraktivt å studere og bo. Og for å være ærlig; det styrker Innlandets nye universitet gjennom et bredere utvalg av utdanningstilbud og valgmuligheter for studentene.
Vår viktigste grunn til å løfte denne problemstillingen er å kunne bidra til å løse en utfordring for Innlandssamfunnet. Det står i stil med vår visjon «sterkere sammen» som viser til at vi bygger universitet i tverrfaglig fellesskap, sammen med samfunns- og arbeidsliv. INN har kompetansen og viljen til å ta ansvar for å utdanne fremtidens psykologer i Innlandet. Nå trenger vi støtte for å realisere et studium hele regionen vil ha nytte av.
Peer Jacob Svenkerud, rektor ved Universitetet i Innlandet
Les mer om: artikkelemnene