Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Innlegget er anonymisert av hensyn til mannen. Avisa Oslo vet hvem skribenten er.
Jeg vil gjerne takke paret som gikk ned gaten, og var så oppmerksomme at de så min sønn i fare. Dere ringte politiet, og han ble fanget opp før han rakk å kaste seg ut.
Dere som ser når noe ikke stemmer, og velger å handle. Dere som tar opp telefonen og ringer politiet, når en fremmed er i fare. En varm takk!
I en verden som ofte kan virke hard og likegyldig, stopper dere opp i en travel hverdag for å hjelpe noen som har falt på gaten. Dere sier ifra når dere ser noen bli behandlet urettferdig.
Dere utgjør forskjellen mellom en kald by og et varmt fellesskap. Dere gjør gatene våre tryggere, ikke bare for mitt barn, men for alle barn og voksne som ferdes her.
Innlagt i månedsvis
Min sønn, en ung mann med alvorlig psykisk lidelse og rusproblematikk, ble nylig utskrevet fra tvungen psykisk helsevern uten et forsvarlig behandlingstilbud å gå til.
Etter en livstruende hendelse der han nesten tok sitt eget liv, var han innlagt i månedsvis. Hans helsetilstand krever åpenbart langtidsbehandling på en spesialisert institusjon. Likevel kastes han ut mens han fortsatt står på venteliste for spesialistplass – et klart eksempel på statlig ansvarsfraskrivelse.
La meg være krystallklar: Dette er ikke ressursmangel. Dette er mangel på politisk vilje.
Delta i OsloDebatten
Har du en mening? Send inn ditt debattinnlegg her. For at innlegg skal bli vurdert må de sendes inn med skjema.
Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten. Skriv fra hjertet med et tydelig språk, og ha gode budskap.
Vi mottar mange innlegg så beregn 1-3 dager for svar.
Desperate advarsler avfeies
Hver dag tvinges helsearbeidere til å skrive ut pasienter de vet ikke er klare, fordi politikerne har valgt å ikke prioritere tilstrekkelige behandlingstilbud. Hver dag settes liv i fare fordi det er politisk akseptabelt at psykisk syke mennesker faller mellom alle stoler.
Hvert selvmord som følger av denne systemsvikten er et resultat av bevisste politiske prioriteringer. Hvem tar ansvaret når min sønn, eller andres barn, dør fordi de ble skrevet ut til ingenting?
Er det overlegen som måtte signere utskrivelsen? Er det helseforetaket som presses til å spare sengeplasser? Eller er det der ansvaret faktisk hører hjemme – hos helseministeren og regjeringen som systematisk nedprioriterer psykisk helsevern?
Som pårørende står vi maktesløse tilbake. Våre desperate advarsler avfeies. Våre klager forsvinner i byråkratiet. Og til slutt er det våre kjære som betaler den ultimate prisen.
Paret som gikk ned gaten den dagen: Jeg vet ikke hvem dere er, men jeg takker dere, og alle dere andre der ute som tør å bry dere.
Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten
Der ute går verden i knas. Hjemme er det trøbbel med klemt avokado
Adrians jobb forsvinner. Frykter store konsekvenser: – Det er jævlig vondt
Det ser ikke lovende ut. Vil noen faktisk prioritere psykisk helse?
I stedet for å leke sitter hun foran speilet. Jeg oppdrar ikke henne lenger
Les mer om: artikkelemnene
Kommentarer til denne saken