Hjelpetelefonene gløder: Dette er rådene folk får
En urolig verden gir hjelpetjenestene Mental Helse og Kirkens SOS ekstra mye å gjøre. Mange er engstelige og redde for fremtiden.
Kortversjonen
- Hjelpetjenestene Mental Helse og Kirkens SOS opplever en kraftig økning i henvendelser på grunn av global uro og bekymringer for fremtiden.
- Spesielt unge i alderen 10–19 år tar kontakt for å snakke om nyhetsbildet og frykt for internasjonale konflikter.
- Begge organisasjonene oppfordrer folk til å snakke om sine bekymringer og vurdere å begrense nyhetsmengden de eksponeres for.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
Donald Trumps politikk. Usikkerhet rundt Nato. Ukraina-krigen. Opprustningsplaner. De store nyhetene i verdenspolitikken setter seg i folk.
Det merkes godt hos Mental helse Svartjeneste.
– Hjelpetelefonen er en temperaturmåler for samfunnet, sier daglig leder Alexander Austad Aas.
Telefon- og chattetjenesten fikk i fjor over 300.000 henvendelser fra mennesker som ønsket å snakke ut anonymt.
De registrerer hvilke temaer folk tar opp i samtalene. Blant dem er uro og engstelse, forteller Aas.
– 27 prosent av henvendelsene den siste tiden har gått på dette. For mange handler det om bekymring for det som skjer i verden.
Aas drar spesielt frem tre situasjoner:
- Zelenskyj-møtet i Det hvite hus.
- Ukraina-krigen.
- Bekymring for at krigen kan komme til Norge.
– Når det skjer ting i verden, kan det forsterke eksisterende uro og bekymring, sier han.
Dette snakker vi om
Kirkens SOS besvarte 150.000 henvendelser på chat, e-post og telefon i fjor.
Starten på 2025 har også vært travel for de om lag 1000 frivillige veilederne. Sammenlignet med tilsvarende perioder i januar og februar hadde hjelpetjenesten en økning på 30 prosent i antall henvendelser om det urolige nyhetsbildet den første uken av mars.
Flere unge i alderen 10–19 år tar også kontakt på chat, ifølge Hilde Lillestøl.
Hun er fungerende generalsekretær i Kirkens SOS.
– Når verden føles uforutsigbar og truende, merker vi det i Kirkens SOS. Vårt lavterskeltilbud speiler det som skjer i samfunnet. Det voldsomme nyhetsbildet setter sitt preg på befolkningen. Mange av henvendelsene handler om en sterk følelse av maktesløshet, sier Lillestøl.
Hva er det folk snakker om? Følgende utsagn er representative for henvendelsene Kirkens SOS nå får:
- Jeg ser ingen fremtid nå.
- Jeg har bare en følelse av å være trist hele tiden.
- Jeg føler at alt er håpløst.
- Jeg orker ikke å følge med på nyhetsbildet, samtidig klarer jeg ikke å la være.
- Jeg er så engstelig og redd for fremtiden.
Disse rådene gir de
Lillestøl understreker at det er viktig å erkjenne uroen og fremtidsfrykten. Det er normale reaksjoner i en krevende tid.
– Når folk har det vanskelig fra før, blir vanskelige ting utenfor dem en ekstra belastning. Det som allerede er tungt, kan føles enda vanskeligere i urolige tider. Man kan kjenne seg maktesløs, og hele verden kan føles utrygg, forklarer Lillestøl.
Hilde Lillestøl
Fungerende generalsekretær i Kirkens SOS.
Hennes oppfordring er dette:
- Begrens nyhetskonsumet: Hvis man bekymrer seg mye, kan det være lurt å begrense hvor mye nyheter man leser. Ta tilstrekkelige pauser og gjør andre ting som gir en følelse av mestring og trygghet.
- Snakk med noen: Mennesker trenger mennesker, spesielt når verden føles utrygg. Det å la tanker og følelser komme til uttrykk kan ha betydning for å opprettholde håpet og livsmotet.
- Still opp for noen: Vi makter dessverre ikke å svare alle, og i enkelte tider på døgnet kan det være ventetid. Det er behov for enda flere frivillige som har tid og lyst til å være et lyttende medmenneske. Frem livsmot og håp til alle med mørke tanker. Å være frivillig er en meningsfull måte å bidra på i en vanskelig tid.
- Trygg de yngste: For alle foreldre, også de med større barn, er det viktig å snakke med barna og høre hvordan de opplever situasjonen. Lyttende nærvær og omsorg er avgjørende.
