Sterke reaksjoner på Sara-saken: – Dessverre et skoleeksempel

– Det er sterkt å lese Sara sin historie. Hun har åpenbart hatt et tøft liv, og basert på det Laagendalsposten og Drammens Tidende beskriver har heller ikke det offentlige Norge klart å hjelpe henne godt nok.

Det svarer Hadia Tajik (Ap), stortingsrepresentant for Ap og nestleder i justiskomiteen.

Hun har lest reportasjen om Sara Hermine Bay Grøterud som ble publisert i Laagendalsposten og Drammens Tidende 1. mars.

Avisene har utfordret flere stortingspolitikere i justis- og helse- og omsorgskomiteen til å lese saken, og svare på blant annet hvilke problemstillinger som reises og hva deres parti vil gjøre helt konkret.

På det svarer Tajik:

– Vi har laget en forpliktende opptrappingsplan for psykisk helse på tre milliarder kroner. Noe av det viktigste som vi nå er i gang med er å bygge ut et lavterskeltilbud for psykisk helse i kommunene. Det er eksempel på tilbud som kan hjelpe mennesker som er i Sara sin situasjon.

– Flere verktøy

Stortingsrepresentant (Frp) og leder for justiskomiteen, Helge André Njåstad, kaller det en tragisk sak.

– Igjen ser vi at Helsevesenet og psykiatrien mangler verktøy til å hjelpe mennesker som sliter med rusavhengighet og psykiske lidelser. -pasientene havner i en evig svingdørsproblematikk, som etter hvert involverer flere og flere aktører – i noen tilfeller også politiet.

Les også

Hvordan kunne det gå så galt?

Njåstad har fått opplyst fra politiet at de stadig får flere oppdrag knyttet til psykiatri. Det stjeler betydelige ressurser, og kan være belastende for den enkelte tjenestemann- og kvinne.

– Dette hjelper ikke pasienter som Sara, og er et problem fordi vi trenger politiet til å bekjempe kriminalitet. Den eneste måten å løse dette på er å gi helsevesenet tilstrekkelig verktøy til å kunne hjelpe folk.

Njåstad mener det så langt har manglet politisk vilje til å gjøre noe.

– Til tross for lovnader om et kraftløft for psykiatrien om Arbeiderpartiet kom i regjering i 2021, har vi ikke sett dette i praksis. I Bergen hadde de så vidt rukket å åpne et tilbud til ROP-pasienter over 30 år ved Sandviken sykehus i 2023, før de stengte det ned igjen. Nå har de stått uten tilbud til denne gruppen i snart halvannet år. Det er et typisk eksempel på manglende prioritering.

Les også

Så Sara gå til grunne: – Maktesløse og uten midlene for å hjelpe henne

– Hjelpen må følge menneskene

Stortingsrepresentant (Frp) og andre nestleder i helse- og omsorgskomiteen, Bård Hoksrud, kaller saken «dypt opprørende.»

– Det er trist å lese hvordan hun ble en kasteball i systemet. Historien er dessverre et skoleeksempel på hvor dårlig systemet fungerer for de som sliter med kombinert rus- og psykiske problemer. De havner ofte mellom alle stoler fordi de er for friske for tvangsbehandling, og for syke til å klare å ta imot hjelp frivillig.

Etter å ha lest saken, sitter Hoksrud med et inntrykk av at hjelpen ikke ble godt nok tilpasset Saras behov, at det ikke var god nok samhandling mellom de ulike hjelpenivåene, og at ansvarsforholdene var uklare.

– Dette skjer blant annet fordi noe av hjelpen hun skulle fått ligger under de statlige helseforetakene og spesialisthelsetjenesten, mens noe ligger under kommunen. Disse nivåene er veldig ulike både med tanke på organisering og finansiering, og sliter ofte med å koordinere hjelpen, sier Hoksud, og fortsetter:

– Hvem som skal betale hva, er også et tema. Et typisk eksempel er at en pasient skrives ut etter behandling hos spesialisthelsetjenesten, og får med seg en henvisning til videre hjelp – uten at noen har sjekket om den aktuelle hjelpen finnes i kommunen. Når den ikke gjør det, blir pasienten i realiteten overlatt til seg selv.

Hoksrud viser også til at Riksrevisjonen for noen uker siden kom med sterk kritikk for behandlingen av denne pasientgruppen, og at de var tydelige på at dårlig samhandling var et av hovedproblemene.

Les også

– Veldig mye av ansvaret blir overlatt til kommunene

Men hva vil Hoksrud og Frp gjøre helt konkret?

– Fremskrittspartiet mener pengene må følge menneskene de skal hjelpe, istedenfor å stykkes opp i ulike budsjetter hos statlige og kommunale aktører. Hvis vi samler hele finansieringen for rusomsorgen under staten, legger vi til rette for økt samhandling og bedre koordinering av tjenester.

Hoksrud mener gapet mellom helse og justis må tettes, og sørge for et mer persontilpasset tilbud.

– I tillegg trenger vi flere døgnplasser i psykiatrien. I vårt alternative budsjett før jul, bevilget vi 250 millioner mer til dette enn regjeringen gjorde. Vi ønsker også å likestille private og offentlige helsetilbydere og gjeninnføre fritt behandlingsvalg. Dette vil bidra til å få ned helsekøene, og få mer helse ut av hver krone.

– Trenger flere døgnplasser

Stortingsrepresentant (Ap) og medlem i helse- og omsorgskomiteen, Even Røed, sier saken berører han dypt.

– Det gjør meg trist å lese og det viser også hvor viktig det er at vi forbedrer tjenestene våre.

– Hvilke problemstillinger mener du saken om Sara reiser?

– Slik Saras sak fremstilles tyder det på at vurderingene av samtykkekompetanse har bidratt til at behandlingen har blitt mer fragmentert. Vi ser også manglende sammenheng mellom tjenestene, sier han.

Røed mener at helsetjenestene er nødt til å henge sammen, og at sammenhengen mellom fysisk helse, psykisk helse og rus må bli bedre.

Han er sikker på at helsepersonell gjør så godt de kan, og at det kan være fortvilende for dem å ikke klare å gi hjelp som fungerer. Det må derfor legges til rette for enda bedre arbeidsforhold framover.

Om hva Røed og Arbeiderpartiet har tenkt til å gjøre helt konkret, lister han opp flere ting:

– Vi vedtok i 2023 en opptrappingsplan for psykisk helse med tre milliarder kroner. Den er fulgt opp i statsbudsjettene etter. Psykisk helse og rus har blitt prioritert høyere i sykehusbudsjettene de siste årene, sier Røed.

Les også

Ber alle finne ut av hva som gikk galt: – Man gjentok og gjentok mens Sara ble sykere og sykere

Han nevner også regjeringens forslag om en lovendring som vil senke terskelen for bruk av tvang noe. Dette behandles nå i Stortinget.

Røed sier at de også har vedtatt i Stortinget og fulgt opp i regjering at nedbyggingen av døgnplasser skal stoppe.

– I mange år har vi sett en reduksjon, for mange er det bra å ha dagbehandling, men for andre trengs det døgnopphold. Vi må derfor ha nok døgnplasser i psykiatrien, sier Røed.