Ny rapport: Flere innsatte med psykiske lidelser – får ikke god nok oppfølging

Mandag leverte Straffereaksjonsutvalget sin rapport til regjeringen.

Utvalget ble opprettet i 2023. De har hatt som oppgave å evaluere straffeordningene forvaring, tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg.

Mens forvaring regnes som straff, kalles de andre ordningene særreaksjoner.

– Dette er alvorlige saker. Forvaring eller en særreaksjon er bare aktuelt i få saker. Men når dette er aktuelt, vil saken gjelde alvorlige forhold. For eksempel drap, seksuallovbrudd, alvorlig vold eller brannstiftelse, sa Anne Cathrine Frøstrup da hun presenterte utredningen.

Frøstrup har ledet utvalget, og er til vanlig fagdirektør ved Domstoladministrasjonen.

Utvalget har også vurdert hvordan helsen til innsatte best kan ivaretas når de er i varetekt, gjennomfører straffen sin og når de skal tilbakeføres til samfunnet.

Ikke alle i utvalget er like fornøyd med utredningen. Et flertall tar forbehold og skriver at vurderingene og forslagene de presenterer delvis er mangelfullt utredet og diskutert.

– Får ikke den oppfølgingen de har behov for

Flere utfordringer og anbefalinger blir presentert i rapporten. En gjennomgående utfordring er at det mangler statistikk og kunnskap om dette feltet, påpeker utvalget.

Utvalget mener at dagens arbeid med å ivareta innsatte med psykiske lidelser ikke er godt nok.

– Det har blitt flere innsatte med psykiske lidelser. Noen i denne gruppen får ikke den oppfølgingen de har behov for, sier Frøstrup.

De mener også at Kriminalomsorgen ikke har nok ressurser, bemanning eller kompetanse til å ivareta innsatte med alvorlige psykiske lidelser eller utviklingshemming.

Utvalget mener også at det er for få tilrettelagte forvaringsplasser i fengslene. De mener at det er problematisk at det kan gå lang tid før en forvaringsdømt får forvaringsplass.

– Vi mener at det er uakseptabelt at forvaringsdømte skal vente lenge på å få en forvaringsplass, sier Frøstrup.

De mener også at forvaringsstraffer ligner for mye på vanlige fengselsstraffer. Utvalget mener at forvaring er en straff som må bli mer spesialisert, for å hjelpe de innsatte med problemene som førte til lovbruddet.

Rapporten peker på at antall personer som dømmes til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg også har økt betydelig, samtidig som at det har blitt færre døgnplasser i det psykiatrien.

Utvalget mener derfor at døgnkapasiteten må økes.

Må samarbeide bedre

Utvalget mener også at samarbeidet mellom Kriminalomsorgen og helsevesenet må styrkes.

Rapporten trekker frem at samarbeidet i dag er for svakt. Særlig er usikkerhet knyttet til taushetsplikten et problem, ifølge rapporten.

Utvalget mener også at grunnbemanningen i fengslene må økes.

De mener også at innsatte i fengsler må sikres tilgang til fellesskap og aktiviteter.

– Innsatte må også sikres den samme tilgangen på psykisk helsevern som andre deler av befolkningen, sier Frøstrup.

Flertallet i utvalget mener at barn under 18 år ikke bør kunne dømmes til forvaring.

– Det er mange usikkerhetspunkter ved vurderingen av unge mennesker, og det er en spesielt stor belastning for dem å være i en reaksjon på ubestemt tid, sier Frøstrup.

Utvalget mener at det viktigste tiltaket er å forebygge straffbare handlinger. De peker på at personer med alvorlige psykiske lidelser må sikres tilgang på gode og forsvarlige helse- og omsorgstjenester.

Vil få opp døgnkapasiteten

Rapporten ble overlevert til justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen og helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

– Regjeringen ønsker å finne helhetlige løsninger for innsatte og domfelte med alvorlige psykiske lidelser. Denne utredningen vil gi oss kunnskap og retning for dette arbeidet, sier Aas-Hansen.

Vestre sier at det er viktig å ha et kritisk blikk på hvordan særreaksjoner som tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg utformes og gjennomføres.

– For å sikre at personer som har store helseutfordringer og som begår kriminalitet får hensiktsmessig oppfølging, sier helseministeren.

– Vi har fått til mye i dette landet, men det er også en del ting vi ikke har fått til. Her snakker vi om sårbare grupper som samfunnet ikke har klart å stille godt nok opp for, legger han til.

Regjeringen lover å sette seg inn i og følge opp utredningen, men statsrådene sa lite om hvilke konkrete tiltak de skal gjennomføre.

Vestre trakk likevel frem at de jobber for å øke døgnkapasiteten i psykiatrien, som er et av utvalgets anbefalinger.

– Vi er godt i gang med å følge opp dette arbeidet. Anbefalingen jeg opplever som klokkeklar fra utvalget, om at døgnkapasiteten i psykisk helsevern må opp, er noe vi kommer til å følge opp, sier Vestre.