Lovendring i helseloven gjør tvangsinnleggelse enklere

– Tvang er brutalt, men alternativet er verre, sier influenser Yrja Oftedahl.

I helgen delte hun sin opplevelse med psykiatrisk behandling da hun ble psykotisk.

Hun synes det var altfor lett for henne å slippe ut av sykehuset og ønsker seg mer tvang i psykiatrien.

Nå blir det sånn.

Med bred enighet og stort flertall i helse- og omsorgskomiteen ble det tirsdag vedtatt endringer i psykisk helsevernlov.

Saken skal til andregangsbehandling før det blir vedtatt en lovendring.

Riktig beslutning

Fra 2017 gjorde en lovendring det mye vanskeligere å bruke tvang. Særlig i saker der et var tvil om pasienten var samtykkekompetent.

Oftedahl mener denne loven har ført til at de mest alvorlig syke har blitt utsatt for omsorgssvikt fra helsevesenet.

– Den lovendringen som ble gjort i 2017 har ført til at mange har blitt kronisk syke eller tatt sitt eget liv fordi det har vært så vanskelig å bli lagt inn på tvang og få bli værende på tvang. Den endringen som ble vedtatt i dag gjør at folk vil få bedre hjelp, det kan redde familier og ikke minst pårørende som går til grunne når et familiemedlem først blir så alvorlig syk, sier Oftedahl.

I endringene som nå er vedtatt skal beviskravet for manglende beslutningskompetanse senkes fra «åpenbart» til «overveiende sannsynlig.»

Håper endringen kan hjelpe dem som faller utenfor

– Vi må begynne å innse at det er forskjell på psykisk og fysisk sykdom, og behandle det deretter, mener Bård Hoksrud.

Han er saksordfører for behandlingen i Stortinget, Frp-politiker og andre nestleder i helse – og omsorgskomiteen.

Selv om han mener lovendringen er et skritt i riktig retning, synes han ikke det er godt nok.

– Legene kommer til å sitte med veldig store beslutninger. De har kanskje pasienten inne i 15 eller 30 minutter og så skal de ta en beslutning om pasienten bør legges inn på tvang?

– Fremskrittspartiet vil gjerne at det skulle være strammere rammer til hjelp, men dette steget betyr at flere forhåpentligvis kan få hjelp, sier Hoksrud.

Han viser til de som for syke til å være i kommunale pleie – og omsorgstjenester, for friske til å være i helsetjenestene, men for syke til å være i fengsel.

Tvang trenger ikke være en straff

Han mener også at Yrja Oftedahl sin historie gir et viktig perspektiv som ofte ikke er med i behandlingsprosessen.

– I motsetning til vanlig sykdom, når en opplever en psykose, så skjønner man ikke selv hvor syk man er, og at man trenger hjelp, sier Hoksrud.

Sigrid Medhus jobber på Alderspsykiatrisk poliklinikk ved Ahus. Hun stiller seg positiv til lovendringen, men peker på kompleksiteten i temaet.

– Samfunnet tar større ansvar for syke personer. Flere får behandling som vil føre til bedring, men flere vil føle seg overprøvd og utsatt for behandling de ikke vil ha, sier hun og legger til:

– Overordnet stiller samfunnet to uforenlige krav til psykiatrien. På den ene side skal tvang begrenses så mye som mulig og helst ikke brukes overhodet. På den andre siden skal samfunnet og enkeltmennesker beskyttes.

Mener et skjerpet lovverk er å starte i feil ende

Medlemsorganisasjonen Mental Helse er kritiske til endringen.

– Held siden lovendringen i 2017 har vi sett en tydelig økning av tvangsinnleggelser og bruk av tvangsmidler. Dette viser at dagens regelverk ikke reduserer bruk av tvang, og en skjerping av loven vil heller ikke redusere bruken, sier nestleder Aina Nybakke.

Mental Helse er imot å senke beviskravet fra «åpenbart» til «overveiende sannsynlig».

– Vi er bekymret for at det vil føre til en svekkelse av rettssikkerheten til pasientene og åpne opp for mer bruk av skjønn, sier Nybakke.

Et skjerpet lovverk mener de er å starte i feil ende. Forebygging, kommunale tilbud, andre behandlingsalternativer og styrking av poliklinisk tilbud, vil reduserer tvang, sier Nybakke.

Mener det må evalueres om to år

Generalsekretær i Rådet for psykisk helse, Tove Gundersen, sier de er positive til lovendringen.

– På bakgrunn av de erfaringer vi har gjort oss siden 2017, er dette nødvendige justeringer fordi de som trenger hjelp vil ha større sannsynlighet for å få det, sier hun.

Gundersen håper også på et vedtak der endringene blir evaluert om to år slik at man kan se om de har slått ut etter intensjonen.

Også Stavanger universitetssjukehus er positive til en lovendring som gjør det enklere å bruke tvang.

– Når terskelen for tvang øker, vil det naturlig nok innebære at vi i en del tilfeller ikke kommer i posisjon til å gi pasientene den behandlingen som trengs. Konsekvensen er at pasienten må bli sykere før hjelpen kan gis. Fra vårt perspektiv håper vi derfor at terskelen for å legge inn pasienter på tvang senkes noe, sier klinikksjef for psykisk helsevern voksne, Sølve Braut.

Yrja Oftedahl er spent på fortsettelsen.

– Jeg er spent på hvordan endringen blir i praksis. Det er ikke kjekt å bli lagt i belter eller stengt inne med gitter foran vinduene, men det er den behandlingen som finnes i dag og den behandlingen som må til, sier hun.