Som mange andre pårørende til personer med en alvorlig psykisk lidelse, har hun følt hun seg alene. Toril Synnøve Krogsund savnet å få gode råd og støtte fra andre som forsto, som var i lignende situasjon.
Egentlig skulle hun bare på et møte med pårørendeforeningen
Nå har hun sittet som leder i lokallaget i over 20 år.
– Føler seg ofte utestengt
Mottoet til LPP er: «Vi hjelper pårørende til å leve gode liv – tross alt». For det kan være både ensomt og blytungt å kjempe for noen som kanskje ikke selv er enig i at man trenger hjelp. Krogsund vet hva hun snakker om. I flere tiår har hun stått på for at sønnen skal få et godt liv.
Som leder i LPP ønsker hun å bidra til å gi den støtten og hjelpen som hun selv har savnet tidligere i livet.
– Pårørende blir ofte oversett fordi fokuset er på den syke. Vi ønsker å være en støttespiller og gi veiledning til de pårørende om hvordan de kan navigere i systemet og få hjelp, sier Krogsund.
Som mange andre har hun lest saken om Sara Hermine, som døde av en overdose i sommer. Moren til Sara, Elin Brøtan forteller i et intervju hvor håpløst det kan føles å være pårørende når den du er glad i faller mellom flere stoler og ikke får hjelp.
_1.jpg?chk=5847B8)
– Føler seg ofte utestengt
Krogsund sier at saken til Sara og hennes pårørende dessverre ikke er unik. Mange pårørende fortviler fordi de føler seg satt på sidelinjen.
– Det som oftest går igjen er mangel på informasjon og involvering. Pårørende ønsker å bidra og dele sin kunnskap om den syke, men føler seg ofte utestengt. Taushetsplikten blir ofte brukt som en barriere, noe som skaper frustrasjon, sier hun.
– Er det selve taushetsplikten eller tolkningen av lovverket som er problemet, tror du?
– Det er nok lovverket som er for strengt. Behandlere er opptatt av å skape tillit hos pasienten, og noen pasienter ønsker ikke at pårørende skal involveres. Dette kan føre til at viktig informasjon ikke deles, selv om pårørende kan være en viktig ressurs.

Må også tenke på egen helse
Å være pårørende for noen som er alvorlig psykisk syke, kan gå kreve enormt mye.
– Pårørende har naturlig nok et hjelpeinstinkt, men det er også viktig å tenke på egen helse, sier Krogsund.
Hun har hørt mange historier om de som går helt tomme fordi de står på nærmest døgnet rundt og kjemper for at den de er glad i skal få hjelp, eller bekymrer seg for alt som kan gå galt.
– Det som har gjort mest inntrykk på meg, er alle historiene jeg har hørt fra de pårørende. De er alle forskjellige, men har også mange likhetstrekk. Det som går igjen er følelsen av å ikke bli inkludert og at taushetsplikten er en barriere for å hjelpe, sier hun.
De siste årene ser hun likevel at det har skjedd en utvikling i riktig retning og at det er mer fokus på dette. Men det er spesielt én ting hun mener det fortsatt må jobbes mye med:
– Mange pårørende innenfor psykisk helse føler på skam og tabu. Det er viktig å jobbe for å skape åpenhet, og vise pårørende at de ikke er alene, avslutter Krogsund.
_1.jpg?chk=D8999E)
Saras mor: – Jeg sa at nå må hun ha hjelp, hvis ikke går det veldig galt

– Veldig mye av ansvaret blir overlatt til kommunene

Fengselslederen om alvorlig psykisk syke: – Har behov for noe annet og mer enn vi kan tilby
Les mer om: artikkelemnene
Kommentarer til denne saken