– Det er på høy tid. Det er på overtid, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) til FriFagbevegelse.
Helt praktisk skjer dette gjennom at det psykososiale arbeidsmiljøet blir likestilt med det fysiske arbeidsmiljøet i arbeidsmiljøloven.
Rapporten fra det såkalte kvinnearbeidshelseutvalget, har aktualisert dette problemet.
Den viser at kvinner er mer sykmeldt enn menn, og at stress, vold og trakassering er en vanlig risiko i kvinnedominerte yrker.
Helt annen tid
Tonje Brenna viser til at arbeidsmiljøloven kom til i en helt annen tid enn i dag.
Hun viser til at arbeidsplasser kan ha store problemer, hvor kvinner kommer dårligere ut enn menn.
– Det ene handler om at vi har forsket mer på typiske sykdommer, skader eller ulykker som rammer menn over mange tiår. Dermed besitter vi mer kunnskap om menns helse i relasjon til arbeid, sier hun og fortsetter:
– Det andre handler om at vi har en arbeidsmiljølov og regler for arbeidslivet som er skapt i en tid hvor det typisk var flertall av menn i arbeidslivet, sier Tonje Brenna til FriFagbevegelse.
Bransjene hvor kvinner er overrepresentert, har også endret seg voldsomt, poengterer hun.
Applauderer endringen
Forbundsleder i Fagforbundet, Mette Nord, applauderer endringen.
Forbundets medlemmer, spesielt i helse og oppvekst, samt omsorgssektoren, opplever en hel del utfordrende situasjoner i et arbeidsmiljø hvor de ofte står mellom barken og verden.
– Det kan virke utmattende å utføre jobben etter å ha opplevd aggresjon, trusler om vold eller mobbing fra de man skal hjelpe, sier Mette Nord til FriFagbevegelse.
– I det minste må de ha det grunnleggende vernet på plass. Kvinner kommer ofte dårligere ut i arbeidslivet enn menn, skyter Brenna inn.
Relasjonelle jobber
Målet med forskriftsendringen er at den enkeltes arbeidsplass må være påpasselig i forhold til det psykososiale arbeidsmiljøet, ikke bare det fysiske.
– Folk som jobber i industrien, eller på en arbeidsplass hvor det kan være fysiske plager, har et helt annet vern i dag – enn den som blir skadet i et relasjonsyrke.
– Hvis jobben din er å hjelpe noen som ikke vil hjelpes, og du gjør det dag ut og dag inn over flere år, kan du raskt bli emosjonelt sliten. Eller om du står i førstelinjen og er eksponert både for det fineste mennesket har å by på – og det verste. Det er svært krevende, sier Brenna.
Les også: 400.000 vurderer til enhver tid om de orker å stå i arbeid (+)
Fersk rapport
Mette Nord kan vise til en fersk rapport fra SINTEF, som viser hvordan ansatte i enkelte relasjonsyrker er utsatt for en frykt for vold og trusler, eller utsatt for sjikane når man gjør sin plikt for å hjelpe.
– Som for eksempel i arbeidet som trafikkbetjent eller parkeringsbetjent, der du kan møte mye aggresjon i din arbeidshverdag. Her skal du ha et like sterkt vern som du har rundt fysiske plager, poengterer Mette Nord.
Les også: Kvinner har høyere sykefravær enn menn. Disse tiltakene kan endre dette
Les også: Sanitetskvinnene: – Sykefraværet må forstås i et kjønnsperspektiv (+)
