I 2024 tok 727 mennesker sitt eget liv. Det er et tragisk tall, en skremmende påminnelse om at vi fortsatt har et stort arbeid foran oss når det gjelder psykisk helse, spesielt blant ungdom. Tallene taler for seg selv, og de er alarmerende. Medianalderen for de som tar sitt eget liv er 47 år, og det betyr at halvparten ikke har fylt 47 år enda. I tillegg utgjør selvmord 31% av dødsfallene blant de under 30 år. Denne virkeligheten er ikke bare et tall, men en påminnelse om at altfor mange unge mennesker føler at de ikke har noe håp igjen.

Det er viktig å forstå at dette ikke bare er et helseproblem, men et samfunnsproblem. Hva skjer med en ungdomsgenerasjon som lever med en konstant følelse av usikkerhet og stress? Ifølge HUNT-undersøkelsen sier hele 44% av tenåringsjentene at de er stressa og har tunge tanker. Sosiale medier, med sitt konstante press om å være perfekt, å være noe mer, er en stor del av dette. Vi kan ikke ignorere at mange ungdommer i dag føler et urealistisk krav til hvordan de skal se ut, hva de skal prestere og hvordan de skal leve. De er redd for fremtiden, de opplever en bekymring for hva som kommer, og de føler ofte at de ikke har noe kontroll over sin egen livssituasjon.

Men utfordringene stopper ikke der. Psykisk ubalanse, relasjonsproblemer, ensomhet og mangel på hverdagsomsorg er andre faktorer som bidrar til at ungdommer sliter med mørke tanker. Det er et rop om hjelp som ikke kan ignoreres lenger. Vi ser en generasjon som lider i stillhet, og vi som samfunn kan ikke lene oss tilbake og vente på at noe skal skje.

Så hva kan vi gjøre? Først og fremst må vi bry oss mer. Vi må senke presset og begynne å gi ungdommer rom til å være seg selv uten å måtte leve opp til umulige standarder. Det handler om å skape et miljø hvor de kan føle seg trygge, verdifulle og sett. Det handler om å normalisere samtaler om psykisk helse og ikke gjøre det til et tabu. Vi kan ikke vente til ungdommene våre er alene med sine tanker før vi reagerer. Vi må være til stede for dem nå.

Påsken er en fin tid til å gi rom for gode samtaler med ungdommen din, eller med andre du bryr deg om. I en tid hvor mange av oss er samlet rundt bordet, er det en mulighet til å stoppe opp, lytte og vise at vi er her for dem. Ofte er det de små, åpne samtalene som kan gjøre en stor forskjell. Å vise at du er der, at du ser og bryr deg, kan gi dem styrke til å stå i vanskelige følelser og utfordringer.

Vi trenger å skrive en ny historie. En historie hvor ungdom ikke føler at de er alene i sine utfordringer, men en historie hvor vi som samfunn gir håp, støtte og kjærlighet. Vi må gi dem verktøyene til å håndtere stress, finne indre styrke og forstå at det er mulig å komme gjennom de tøffeste tidene. Vi må være villige til å lytte, være til stede og vise at vi bryr oss.

Det er også viktig å vite at det finnes hjelp å få. Kirkens SOS tilbyr en døgnåpen tjeneste, der noen alltid er tilgjengelig for å lytte. Der kan ungdommer – og voksne – få støtte når livet føles tungt. Å kontakte noen som kan lytte uten å dømme, kan være et første steg ut av mørket. Kirkens SOS er der for å gi trygghet og håp når alt føles håpløst.

Det er på høy tid at vi tar ungdommens psykiske helse på alvor. For i et samfunn der så mange unge mennesker lider i stillhet, kan vi ikke lenger tillate oss å stå på sidelinjen. Vi må handle. Vi må gi håp. Vi må bry oss.

Det er på tide å gjøre en forskjell.

Inger Johanne Olsen-Svenskerud, fag- og veilederansvarlig i Kirkens SOS Innlandet, Lillehammer