Verden er uforutsigbar og urolig. For brukerne av Doktorgården, sårbare som sliter med hverdagen i Nordreisa kommune, har hverdagen blitt ekstra vanskelig.

Lavterskeltilbudet for de med psykiske utfordringer har blitt redusert med ca. 75 prosent. Brukerne av Doktorgården gruer seg til en påskehøytid i ensomhet.

Livskvalitet

På Helsenorge står det tydelig – å være en del av et positivt fellesskap, som gir deg støtte i hverdagen øker livskvaliteten og den psykiske helsa.

Tilbudet til ROP (rus og psykiatri) i Doktorgården på Storslett har vært et slikt lavterskeltilbud i flere år. 26 timer fordelt på seks dager i uka, helger og ALLE røde helligdager som Julaften, påske og 17. mai. Brukerne hadde et positivt oppbyggende fellesskap. Sin egen flokk. En trygg plass å møtes seks dager i uka. Her var det rom for prat, stillhet, kort- og puslespill, felles måltider og gåturer sammen.

Hit kom de, også de dagene de bare klarte å sitte stille i et hjørne uten å prate, ingen stilte spørsmål ved det. Et inkluderende fellesskap på gode og dårlige dager som trygget den psykiske helsa.

Gruer seg

Nå er tilbudet kraftig redusert av Nordreisa kommune. Fra 26 timer i uka til seks timer fordelt på to dager. I påska i år er det steng. Mange gruer seg til påska, til å bli sittende alene uten Doktorgården å kunne møte sin flokk.

- Man kan komme hit å bare sitte hvis man ikke er i form til å prate, ta en kopp kaffe og kjenne på at man hører til, sier en godt voksen mann.

- Er det en som ikke dukker opp hører vi med hverandre om noen vet hvorfor og har ingen snakket med personen ringer vi og hører hvordan det går. Vi tar vare på hverandre, sier en ung dame, som har brukt Doktorgården nesten hver dag det har vært åpent, hvis hun ikke har vært bortreist eller innlagt på sykehus - på grunn av sin psykiske helse.

- Før hadde jeg ikke et nettverk. Jeg satt alenen i leiligheten. Her har jeg hatt en plass der jeg føler meg hjemme, trygg og sett. Det minner meg om barndommen når vi sitter rundt bordet og spiser et måltid ilag, sier en ung mann.

Tilbake til start

- Nå har vi rykket tilbake til start, til ensomhet igjen. Denne gjengen betyr mye for meg, ja alt i hverdagen min. Før satt jeg alene hjemme. Flokken min her kjenner meg, forstår meg og gir tryggheten jeg trenger i hverdagen. Det vi snakker om her, blir her. Doktorgården er ikke som en offentlig kafe. Her er vi trygge, sier en godt voksen dame.

De fleste brukerne bor alene i små leiligheter med liten mulighet å samles hjemme, eller uten økonomi til å møtes på kafe daglig. Et kafebesøk gir heller ikke tryggheten de føler på Doktorgården.

Usikker fremtid

- Forebygging er bedre enn innleggelse. Doktorgården har for meg vært et godt sted å komme. Jeg kan si med sikkerhet at møteplassen her har hindret innleggelser for min del. Nå er hverdagen blitt tyngre og tristere og jeg er usikker på fremtiden igjen, sukker en voksen dame som gruer seg til påska.

Kuttene i kommunal ROP-tjeneste ble kuttet i januar. Med et pennestrøk ble hverdagen til en sårbar gruppe endret fra trygg til utrygg. Nå har de fått kjenne på dagene med et kraftig redusert hverdagstilbud. Flere har krøpet tilbake inn i en ensom usikkerhet for dagene som ligger foran dem.

Ikke bare Doktorgården er rammet av kuttene. En rekke tjenester for barn og ungdom og pårørende er også fjernet.

Lett gruppe å stryke?

Jeg er hverken politiker eller økonom, men pårørende. Det opprører sterkt at vi ikke klarer å ta vare på de svakeste i samfunnet vårt. En lav stemme i samfunnet som strever med hverdagen og ikke minst med å stå frem og ta opp kampen selv for en verdig, forebyggende hverdag. Er det derfor det er så lett for politikerne å stryke tilbudet til denne gruppa som ikke roper ut og klager?