Endret: 19. mai 2016
IMG_3291

Åpenhet rundt egen psykisk helse

Åpenhet rundt egen psykisk helse

Det å være åpen har krevd mot, men det har også gjort meg sterk og fri. Åpenhet kan være med på å redusere fordommer og stigmatisering, og øke innsikt, kunnskap og forståelse.

Denne artikkelen handler om åpenhet rundt egen psykiske helse. Det er skummelt å skulle vise seg sårbar, men jeg synes likevel at det er viktig å dele mine erfaringer og tanker. Mitt mål er å fremme åpenhet og øke kunnskap rundt psykisk helse. Åpenhet kan være med på å minske følelsen av skam, og øke forståelse og aksept.

Bare en del av livet mitt

Psykiske lidelser er fremdeles tabubelagt i dagens samfunn, og er forbundet med følelse av skam og skyld. Mange kvier seg for å være åpen, og er redd for at det vil få negative konsekvenser med tanke på arbeid, sosialt nettverk og utdanning. Jeg mener at åpenhet og økt kunnskap rundt psykisk helse skaper holdningsendringer i samfunnet, og er helsebringende for den enkelte. Alle har en psykisk helse, og befinner seg til en hver tid et sted mellom god helse og dårlig helse.

Min sykdom er ikke det som definerer meg som menneske. Den er bare en del av livet mitt. Jeg har valgt å være åpen rundt min psykiske helse, og har våget å vise min sårbarhet. Det har krevd mot og styrke. Min åpenhet har aldri ført til store negative konsekvenser for meg. Det har derimot heller gjort at menneskene rundt meg har fått en større forståelse for min situasjon. Det har gjort det lettere for dem å støtte meg. Min erfaring er at mennesker generelt møter åpenhet med ydmykhet og respekt. Det å være åpen om min psykiske helse har gjort meg sterkere.

Føler lite skyld og skam

Åpenheten har ført til at jeg i liten grad føler på skyld og skam. Jeg gjør det jeg kan for å holde meg frisk. Jeg tar i mot den hjelp som blir tilbudt, og jeg følger de råd jeg får. I tillegg lever jeg regelmessig med tanke på kosthold, fysisk aktivitet og søvn. Jeg går ikke rundt og bærer på en stor, mørk hemmelighet.

Jeg forteller andre det de trenger å vite, verken mer eller mindre. Jeg er åpen med familie og venner, men har valgt å ikke dele detaljene rundt min sykdom. Det tar jeg med mine formelle hjelpere. Grunnen til dette er at jeg ønsker å holde på mine roller som mor, søster, datter og venn. Disse rollene representerer det friske i livet mitt, selv i dårlige perioder.

Tok brodden av bygdesnakket

Jeg har arbeidserfaring fra flere instanser innen helse- og sosialfeltet. Når jeg har søkt jobber har jeg valgt å være åpen om min psykiske helse, både i søknader og på jobbintervju. Jeg har ikke opplevd å miste muligheten til å få jobben på bakgrunn av dette. Min åpenhet og mine erfaringer har derimot blitt sett på som en ressurs inn i arbeidet med mennesker. Jeg vet hvordan det er å bli syk, være syk og ikke minst bli frisk igjen. Dette har gitt meg en større ydmykhet i møte med andre, og en dypere forståelse for hvor vanskelig livet noen ganger kan være - men også troen på at ting kan bli bedre.

Da jeg ble syk bodde jeg i en liten kommune hvor jeg arbeidet på det lokale NAV-kontoret. Det var et lite og gjennomsiktig samfunn hvor alle kjente alle, og jeg var en offentlig person. Ved å være åpen fikk jeg tatt brodden av bygdesnakket. Det var ikke mer å snakke om. Jeg fikk tilbakemelding fra flere som roset meg for min åpenhet, og som sa at de kunne identifisere seg med meg. Jeg var en ressurssterk person som hadde blitt syk. Kunne dette hende meg, så kunne det også hende dem.

Min erfaring er at det i bunn og grunn er lite som skiller oss mennesker fra hverandre. Problemer er en del av livet, og alle opplever fra tid til annen ting som gjør det vanskelig.

Kommenter:

Mer om

brukerkunnskap brukererfaringer selvhjelp

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen