–Det er historisk at norske kommuner nå blir lovmessig forpliktet til å tilby psykologtjenester til innbyggerne. Men kommunalt ansatte psykologer er på ingen måte et nytt fenomen, sier Anders Skuterud, tidligere fagsjef, nå seniorrådgiver, i Norsk Psykologforening.
Senest fra 2020 blir norske kommuner lovmessig forpliktet til å tilby psykologtjenester. Det er så godt som hamret i stein etter at helse- og omsorgsminister Bent Høie 6. juni 2016 la frem lovforslaget om kompetanse i kommunenes helse- og sosialtjenester. I lovforslaget slås det fast at kommunene ikke kan yte nødvendig og forsvarlig helsehjelp uten psykologkompetanse.
Men, psykologenes historie i norske kommuner starter ikke her. Den strekker seg nærmere 70 år tilbake i tid og kan leses som en parallellhistorie til samfunnsutviklingen.
– Kommunalt ansatte psykologer har gjort en innsats på de områdene tidsånden har pekt på, sier Skuterud.
Skuterud er intervjuet i heftet Psykolog i kommunen - en medspiller, utgitt av NAPHA i november, 2016
Psykologer ble ansatt i norske kommuner allerede rett etter 2. verdenskrig. Da ble det opprettet skolepsykologstillinger, senere omdøpt til en pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten). Psykologene testet elever som hadde behov for spesialskole og ekstra-undervisning. Etter hvert fikk også tjenesten klare mentalhygieniske oppgaver. PP-tjenesten hadde et omfattende mandat og ble løsningscontainer for det meste av det som var vanskelig i skoleverket; lærevansker, samspillsvansker og psykiske plager.
– PP-tjenesten ble i stor grad en kommunal psykisk helsetjeneste for barn og unge, opplyser Skuterud.
Med lov om helsetjenesten i kommunen fra 1984 ble det dratt et tydeligere skille mellom kommunale helsetjenester og spesialisthelsetjenesten. Psykologene blir ikke inkludert i primærhelsetjenesten, sykehusene blir deres viktigste arbeidsplass. Utviklingen forsterkes gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse og storstilt etablering av distriktspsykiatriske sentra (DPS) og dobling av kapasiteten i barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP).
I samme tidsrom får psykologer flere rettigheter i spesialisthelsetjenesten og mulighet til å innta lederstillinger. Nok en gang blir psykologene «lokket vekk» fra kommunen, selv om en av målsettingene med opptrappingsplanen også var å bygge opp psykologkompetanse i kommunene.
Med Samhandlingsreformen 2008–2009 blir imidlertid betydningen av kommunene som helseprodusent satt på kartet som aldri før. Stikkord er forebygging, tidlig innsats, lettere tilgang til behandling og økt ansvar og ressurser til kommunale helsetjenester. I samme ånd introduserer Helsedirektoratet i 2009 en tilskuddsordning for å få kommuner til å rekruttere flere psykologer.
Og tilskuddsordningen virker. Per 1. mars 2016 var det innvilget tilskudd til 365 psykologer i tilsammen 240 kommuner/bydeler. Og de har åpenbart gjort nytte for seg, for stadig flere blir værende på ordinære lønnsmidler etter at den treårige tilskuddsperioden er over. Psykologene oppfattes som lett tilgjengelige og har bidratt til å heve kvaliteten på kommunale helsetjenester. Det fremgikk blant annet av AFI-rapporten «Modellutprøving av psykologer i kommunehelsetjenesten» (Fossestøl & Skarpaas, 2013).
Skuterud forklarer utviklingen: – Flere og flere velferdstjenester er flyttet til kommunene. Tanken om at det er klokt å legge tjenester nærmest mulig innbyggerne, har vært retningsgivende.
– Mange helseproblemer er sammensatte, og det vil ofte være behov for å mobilisere et mangfold av virkemidler for å løse dem, virkemidler som lokalsamfunnene disponerer. Det er også naturlig å tenke seg at pasientnære tjenester legger bedre til rette for reell brukermedvirkning, sier han.
Han mener brukerorganisasjonene har spilt en nøkkelrolle i utviklingen. De har bidratt sterkt til at psykiske helse har fått stadig større politisk oppmerksomhet med større krav til tilstedeværelse der folk oppholder seg til daglig. Det samme har populærkultur og innsats og engasjement fra profilerte politikere som Kjell Magne Bondevik, da han som statsminister stod åpent fram med sin depresjon.
I bunnen ligger harde fakta som viser at psykisk uhelse er en av våre aller største folkehelseutfordringer.
Skuterud sier at psykologene ansatt i kommunale helsetjenester hovedsakelig arbeider i gråsonen mellom behandling og forebygging rettet inn mot enkeltindivider.
– I undersøkelser der psykologene selv kommer til orde, ser de behovet for og uttrykker ønske om å bruke mer tid på folkehelsearbeid, forebygging og veiledning. Den vanligste hindringen for å få arbeidet mer med slike oppgaver er at psykologene forventes å ivareta det store behovet for lavterskel behandlingstilbud, påpeker Skuterud.
Han slår fast at det i dag i liten grad er gitt regler for hva psykologer skal og ikke skal gjøre i kommunene.
– Det finnes ingen forskrifter eller lover som regulerer hva en psykolog skal gjøre. Psykologene er kun regulert av lover som også gjelder annet helsepersonell, for eksempel helsepersonelloven med krav om forsvarlighet etc.
Skuterud mener imidlertid at det ligger klare føringer i bestillingen fra helsemyndighetene, ikke minst behovet for en psykolog som gjør mye mer enn å jobbe tradisjonelt klinisk. Psykologer forventes nå å bidra til oppfyllelse av både helse- og omsorgstjenestelovens og folkehelselovens krav til kommunene.
– Vi må nok venne oss til en psykologrolle som er langt mer sammensatt enn den vi er vant til, og som ikke er ensbetydende med en behandler–pasient-relasjon i tosomhet. Det er helt i tråd med det politiske oppdraget og hva vi har av kunnskap om hva som kan bidra til gode liv der folk bor.
Les også fra heftet Psykolog i kommunen - en medspiller:
Denne artikkelen er en del av inspirasjonsheftet Psykolog i kommunen - en medspiller, utgitt av NAPHA. Se hele heftet, bla eller last ned fra kunnskapsbasen på Napha.no
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
