KRONIKK: Blant personer med alvorlige psykisk lidelser, for eksempel schizofreni, schizoaffektiv- og bipolarlidelse eller alvorlig depresjon, er det flere som dør tidligere. De har ofte somatisk sykdom og behov for å gjennomføre krevende livsstilsendringer. I USA er det utviklet tiltak som fokuserer på både psykisk og somatisk sykdom, vektlegger støtte fra likepersoner og tar i bruk e-helseteknologi. Dette er løsninger framtidens helsetjenester til personer med alvorlig psykisk sykdom i Norge også bør vurdere. 

Levekårsstudier de siste årene viser at personer som har en alvorlig psykisk lidelse har høyere dødelighet og en forventet levealder som er 10-25 år kortere enn befolkningen som helhet (1).

Store helseutfordringer

Særlig middelaldrende personer i aldersgruppen 54-65 år har fire ganger så stor sannsynlighet for å dø sammenlignet med personer som ikke har alvorlig psykisk lidelse (2,3). Hjertekarsykdom er den mest vanlige årsaken til tidlig død.

Forklaringene er flere. Personer med alvorlig psykisk lidelse har oftere diabetes type 2, høyt blodtrykk og kolesterol, hjerte- karsykdom, kronisk astma og lungeemfysem (4, 5,6). De har også fysiske helseutfordringer som kan knyttes til overvekt, lite fysisk aktivitet, usunt kosthold, røyking, bivirkninger av legemiddelbruk og rusmiddelbruk. 

Har ikke fått opplæring

Forskning viser at middelaldrende personer med alvorlig psykisk sykdom i liten grad har fått opplæring i livsstilsendring, behovet for helsehjelp og hvordan de kan mestre sin psykiske og somatiske sykdom (2). Studier viser for eksempel at to tredeler av personene med alvorlig psykisk sykdom røyker, og de røyker mer enn resten av befolkningen. Dette, til tross for at det har vært en generell nedgang i røyking i Norge og de fleste vestlige land (3,4).

De viktigste utfordringene er manglende fokus på livsstil og somatisk helse hos personer med alvorlig psykisk lidelse. Det er behov for effektive tiltak som kan bedre helsen.

Psykisk og somatisk under ett

En ny oversiktsartikkel skrevet av professor Stephen J. Bartels og forskergruppen hans på The Dartmouth Institute for Health Policy and Clinical Practice (TDI) ved anerkjente Dartmouth College i USA, presenteres flere psykososiale program for personer med alvorlig psykisk lidelse og kronisk somatisk sykdom som har vist seg å være effektive i kliniske studier (2). Noen gjennomgående temaer er kommunikasjon, psykososial- og kognitiv ferdighetstrening (for eksempel organisering av dagliglivet, vennskap), mestring av fysisk og psykisk sykdom (livsstil, medikamentbruk, helsetjenestebruk), og screening av somatisk helse.

Eksempel fra USA

«Health and Recovery Peer Program» er et program som er utviklet for å mestre kronisk sykdom (8) og tilpasset eldre med alvorlig psykisk sykdom (9). Programmet dekker tema som mestring av sykdom, trening og fysisk aktivitet, mestring av smerte og trøtthet, sunn livsstil, medisiner, og samarbeid med lege. Programmet har med en likemann som oppfordrer deltakerne til å sette seg korte og langsiktige mål for livsstilsendring. En randomisert kontrollert studie med 80 voksne (gjennomsnittsalder 48 år) som alle hadde en schizofreni- eller bipolar lidelse, og kroniske somatisk sykdom (høyt blodtrykk, arteritt, hjerte-karsykdom) viste at deltakerne rapporterte økt mestring av egen sykdom, bedre medikamentetterlevelse, økt livskvalitet, og mer bruk av primærhelsetjenesten.

Muligheter i teknologi

E-helse, mobil helseteknologi og Smartphone-applikasjoner kan bidra til egenomsorg og mestring av kronisk sykdom. Det kan også bruk av sosiale medier (Facebook, Twitter). Forskning gjennomført av forskergruppen ved Dartmouth viser at personer med alvorlig psykisk sykdom bruker sosiale medier til å dele personlige erfaringer, til å søke etter helseinformasjon og råd, for å lære av andre i samme situasjon og for å gi støtte til andre som opplever lignende utfordringer. De er også interessert i å motta tjenester som kan bidra til å redusere somatiske og psykiske problemer via sosiale medier (2).

Forskerne ved Dartmouth har utviklet og testet lovende tiltak som kan ha potensial også i Norge. Målsettingen er å utvikle effektive og tilgjengelig tiltak som kan bedre helsen til denne gruppen (10, 11).

Framtidens helsetjenester til personer med alvorlig psykisk sykdom trenger tiltak som fokuserer på både somatisk og psykisk helse. Tiltakene bør involvere likemannsarbeid og nyttig e-helseteknologi og kunne gjennomføres i kommunene.

Kildereferanser:

1. Munk Laursen et al. (2013). Life expectancy and death by disease of the circulatory system in patients with bipolar disorder or schizophrenia in the Nordic Countries. Plos One: 8(6):e67133
2. Bartels et al. (2017). Integrated care for older adults with serious mental illness and medical comorbidity. Psychiatry Clinics of North America. http://dx.doi.org/10.1016/j.psc.2017.10.012 
3. Olfson et al. (2015). Premature mortality among adults with schizophrenia in the United States. JAMA Psychiatry: 72(12):1172-1181.
4. Behan et al. (2015). A double-edge sword: review of the interplay between physical health and mental health. Ir. J. Med Sci:184: 107-112.
5. Douzenis et al. (2012). Factors affecting hospital stay in psychiatric patients: the role of active comorbidity. BMC Health Services Research 2012, 12:166
6. Weber, Fisher, Cowan, & Niebuhr, (2011) Psychiatric and General Medical Conditions Comorbid with Bipolar Disorder in the National Hospital Discharge Survey. Psychiatric Services: 62(10): 1152-1158.
7. Stortingsmelding nr. 26 (2014-2015) om «Fremtidens primærhelsetjeneste»
8. Lorig, K.R., Sobel, D.S., Stewart, A.L. et al, Evidence suggesting that a chronic disease self-management program can improve health status while reducing hospitalization - A randomized trial. Med Care. 1999;37:5–14.
9. Druss, B.G., Zhao, L., von Esenwein, S.A. et al, The Health and Recovery Peer (HARP) Program: a peer-led intervention to improve medical self-management for persons with serious mental illness. Schizophr Res. 2010;118:264–270.
10. Whiteman KL, Lohman MC, Bartels SJ. A peer- and technology-supported self management intervention. Psychiatr Serv 2017;68(4):420.
11. Fortuna, KL, Naslund, JA, Aschbrenner, KA, Lohman, MC, Storm, M., Batsis, JA, & Bartels, SJ. Message Exchanges between Older Adults With Serious Mental Illness and Older Certified Peer Specialists in a Smartphone-Supported Self-Management Intervention. Psychiatric Rehabilitation Journal. [in press].