-Jeg har en drøm om å bli rusfri. Jeg har lyst til å trene Taekwondo igjen, få meg jobb og kjæreste. Spise bedre og slutte å røyke, forteller Nils-Johan Finnesen (38) fra Tromsø.

Nils-Johan vil ta livet tilbake igjen. Han er utdannet kokk og gradert med svart belte av 3. grad i Taekwondo. En gang var han lærling på sagnomsuste Skarven restaurant og idrettsutøver på landslaget. Men, livet smilte ikke bare. Under det energiske aktivitetsnivået på overflaten, lå samtidig en intens innvendig uro. Store utfordringer med rus og psykisk helse førte til at han ble innlagt med psykose- og tvangslidelser i 2006. Mange år med jevnlige innleggelser fulgte.

Et mål å leve stille og rolig

-I dag lever jeg et stille og rolig liv. ACT-teamet er en viktig brikke i livet mitt, sier Finnesen.

Det er to år siden teamet fulgte ham til Manifestsenteret i Røyken, der prosessen med å pusle tilværelsen sammen igjen startet. Hvordan ser bildet ut nå?

-Jeg vurderer langtidsbehandling, men tar foreløpig en dag av gangen. Bor delvis i egen leilighet og delvis hos mor. ACT-teamet har hjulpet meg med flytting, tannlegebestilling og tar meg med på turer ut i naturen. Hytta har jeg også funnet tilbake til. I fjor var jeg der nykter i to uker, og jeg klarer å være der i lengre strekk uten å stikke derfra, forteller han.  

I ACT-teamets målgruppe

ACT er tverrfaglige sammensatte team, som jobber oppsøkende overfor innbyggere med alvorlige og sammensatte rus- og /eller psykiske helseproblemer og på tvers av kommune- og spesialisthelsetjeneste og gjerne i samarbeid med NAV. Et reportasjeteam har fulgt ACT-teamet i Tromsø på jobb.

Ukentlig blir Nils møtt av noen fra ACT-teamet. De er også tilgjengelige, slik at han kan ringe når som helst. Livet må tas tilbake i små skritt, og samtalene underveis betyr mye. Selv er han en som snakker lite, men fagfolkene i ACT-teamet er alle kompetente samtalepartnere.

Fellesskap i samtaler

-Han eller hun som henter meg for å dra på tur en dag, blir dagens psykolog. Vi kan ha oppriktige samtaler uten svada. Det blir så annerledes enn praten med kompiser fra rusmiljøet, sier han.  

Spennet mellom hans egen virkelighet og fagfolkenes virkelighet er til hjelp. De skaper trygghet, som gjør det mulig å ta prang over kløfter.

-Jeg koser meg på tur i naturen med dem. Vi har også vært på kunstutstillinger og lager mat sammen med andre. Jeg har lært meg noen tanketeknikker og fått input på psykologiske ting, som jeg kan bruke, sier han.

Opplæring for ACT

ACT-teamet har tro på Nils-Johan, og han selv har troen på at det kan gå bedre.

Høsten 2016 tok han en ny stor utfordring da han fortalte om livet sitt og oppfølgingen fra ACT-teamet på en konferanse på Gardermoen. Psykolog Lena Slettli Gundersen og sosionom Trine Pettersen ga samtidig innblikk i teamets arbeid. Dette var den femte i rekken av opplæringssamlinger for ACT-team i Norge, og ble bakgrunnen for denne artikkelen.

Om Nils-Johan Finnesen grudde seg for å snakke til plenum, så var han ikke alene.

-Vi var alle nervøse, men hadde forberedt oss sammen. Kvelden i forkant når nervene var på høykant sa Nils til meg og Trine: «Nei jenter nå må vi slutte og psyke hverandre ned og heller psyke hverandre opp!» Etter det gikk vi bare rundt og roste hverandre for alt mulig, og det funket! Hele reisen ned til Gardemoen og oppdraget med foredraget var en veldig artig erfaring å ha sammen.

Nils-Johan er et flott menneske og det har vært så kjekt å bli kjent med ham. Det er noe av det fine med jobben i et ACT-team: Møtene med mennesker, sier Lena Sletti Gundersen.  

Etter foredraget var det åpent for spørsmål, og fagfolk fra ulike steder i landet samlet seg rundt Nils-Johan Finnesen.

-Det gikk greit, det var kult, vi flirte godt og stemningen var så positiv, sier han.