Boka «Autisme og aldring i et utviklingsperspektiv – Hva vet vi om voksne og eldre med en autismespekterdiagnose», utgitt på Fagbokforlaget (2018) er skrevet av Nils Kaland. Den består av 19 kapitler, fordelt på litt over 400 hundre sider, og inneholder et stort antall referanser. Et langt forord av forfatteren Gro Dahle «krydrer» boka.

Kaland antyder at autismeforskere synes å ha «glemt» at personer med autismespekterdiagnose blir eldre med årene. Det foreligger store mengder forskning på barn, noe på voksne, men forholdsvis lite på eldre mennesker med autismespekterdiagnose. Man kan spørre seg om eldre mennesker eventuelt er mindre interessante å forske på? 

Asperger syndrom og Autismespekterdiagnose

I et tidlig kapittel i boken blir vi bedre kjent med barnelegene Leo Kanner og Hans Asperger, som på første halvdel av 1900-tallet lanserte diagnoser for henholdsvis autisme og Asperer syndrom (AS). Selv om Asperger syndrom er blitt sett på som en selvstendig diagnose, sorterer den under begrepet «autismespekterdiagnose» (ASD) i boken, for det er et stort spenn i funksjonsnivå innenfor autismespekteret. I den nedre enden av spekteret finner man dem med autisme og sterk utviklingshemning, mens man i den øvre enden finner de forholdsvis intelligente og høyt fungerende personene med autismespekterdiagnose, med mer eller mindre samspillproblemer.

Særskilt fokus på eldre

Det er et omfattende bokverk fra en norsk forfatter, som belyser temaet så grundig at jeg vil påstå at boken står i en særstilling. Først og fremst fordi de «unge eldre» og de «eldre eldre» er fokusert på i boka. Boka tar opp viktige tema som livskvalitet hos de eldre med autismespekterdiagnose, i tillegg til kapitler om autisme og utfall, livskvalitet og seksualitet, samt vold, selvmord og dødelighet.

Et annet viktig tema som Kaland tar opp, er mulige årsaker til psykiske lidelser hos voksne og aldrende personer med autismespekterdiagnose. Forfatteren viser til at psykiske tilleggslidelser, særlig angst og depresjon, forekommer betydelig oftere hos voksne og eldre personer med autismespekterdiagnose enn hos personer i den generelle befolkningen. En rekke forhold som alvorlighetsgraden av autismespekterdiagnose -symptomene, kjønn, alder, intellektuell og sosial fungering, sosioøkonomisk status og livssituasjon synes å spille en rolle for utviklingen av psykiske lidelser. Kaland berører også et komplisert tema, nemlig autismespekterdiagnose og voldelig adferd..

Eksepsjonelle ferdigheter

Ellers i boka blir vi presentert for noen velkjente personer, hva de har klart å utrette, samt noen personligheter som har bidratt til å vise hvordan det er å leve med autismespekterdiagnose gjennom livet.

Forfatteren presenterer hovedkriteriene ved autismespekterdiagnose, nemlig sosialt samspill og gjensidig kommunikasjon i to kapitler og i sammenhenger som også gjelder de eldre. Han viser også til at personer innenfor autismespekterdiagnose kan ha eksepsjonelle ferdigheter. Det dreier seg vanligvis om personer som til tross for store kognitive begrensninger, har uvanlig gode ferdigheter innenfor et smalt område, for eksempel regning eller tegning.

Kritisk blikk på forskningen

I et avslutningskapittel reflekterer forfatteren over de mest sentrale problemstillingene i boken og avslutter med «veien videre». Forfatteren tar her et kritisk blikk på den forskningen som er gjort på fagfeltet og gjør leseren oppmerksom på de metodiske problemstillinger og forskningsstrategier som kan påvirke funnenes gyldighet.

Godt hjelpemiddel

Fagtermer blir forklart i teksten eller i fotnoter, slik at leseren kan få fullt utbytte uten å måtte ha faglig bakgrunn innenfor området. Teksten er lett å lese og språket er godt. Det gjør boka til et godt hjelpemiddel for ulike fagfolk og familier til mennesker med autismespekterdiagnose – og tilgjengelig og interessant for alle som har interesse for temaet. God lesning!

Denne anmeldelsen er skrevet for Psykologisk Tidsskrift, NTNU,og først publisert der 13. februar, 2018.