Brukermedvirkning er vanskelig å få til i praksis, derfor er det viktig med kritisk refleksjon om det, mener forskerne Hoholm og Riis Asplin. Gjennom studier i kommunale helsetjenester og gjennomgang av internasjonal forskning, har de sett at brukere blir overkjørt og stigmatisert, fremfor involvert.
VANSKELIG I PRAKSIS: Til tross for gode intensjoner om involvering, ender det ofte med at brukerstemmen forsvinner, skriver kronikkforfatterne. De har studert hva som skjer i helsetjenester som prøver å få til brukermedvirkning.
VANSKELIG I PRAKSIS: Til tross for gode intensjoner om involvering, ender det ofte med at brukerstemmen forsvinner, skriver kronikkforfatterne. De har studert hva som skjer i helsetjenester som prøver å få til brukermedvirkning.
-Fokuset på brukermedvirkning gir grunn til optimisme, men det bør reflekteres rundt hvordan det skjer og hvordan det kan påvirke både bruker og fagfolk, sier Betina Riis Asplin til napha.no.
Betina Riis Asplin (PhD-stipendiat) ogThomas Hoholm, (førsteamanuensis) ved Handelshøgskolen BI/Center for Connected Care, har gjort kvalitative undersøkelser i kommunale psykisk helse- og rustjenester, i hjemmesykepleien der velferdsteknologier gjør sitt inntog, og i samhandlingsløp mellom kommunale- og spesialisthelsetjenester.
De har sett at at brukermedvirkning kan være vanskelig å få til i praksis. I noen tilfeller ender man opp med å overkjøre og stigmatisere brukere i stedet for å la deres stemme være førende, skriver de i en kronikk i Dagens Medisin 11. august.
Riis Asplin og Hoholm peker på at det finnes en avstand mellom idealer og politiske ambisjoner på den ene siden og evnen eller muligheten til å realisere brukermedvirkning på den andre.
-Helsepersonell er pålagt å systematisk spørre pasienten «Hva er viktig for deg?», men rapporterer om for lite handlingsrom til å følge det opp godt nok, peker de på.
Asplin har bakgrunn fra sosialantropologi, der idealet har vært å «go native» for å forstå et fenomen. Hun er også interessert i representasjon. Hun spør seg om det i det hele tatt er mulig, og så rettet hun blikket mot helsefeltet og brukermedvirkning, som det er mye fokus på nå.
Hun er opptatt av å hvordan man går frem for å forstå, inkludere og representere brukerne.
Både brukere og fagfolk er intervjuet, og samspill mellom dem ble observert. De to forskerne har identifisert tre mekanismer som på ulike måter kan få brukeren til å «forsvinne»:
1. I et system som ikke har en reell kultur for brukermedvirkning blir beslutninger ofte overtatt av behandlerne. Pasientene blir sosialisert inn i en ekspertverden med autorativt fagspråk, og her forsvinner deres stemme blant ekspertenes.
2. Empatiske innovasjonsmetoder - kan virke stigmatiserende fremfor myndigjørende. Selv om empati-fremmende metodikk, som tjenestedesign, blir tatt i bruk for å involvere, er det en fare for at brukerstemmen blir oversatt av prosjekledere, helsepersonell og tjenestedesignere. Brukernes innsikt blir brukt som kreativ inspirasjon, uten at deres konkrete behov og ideer realiseres.
3. Hva med retten til omsorg? Når pasientene i større grad for ansvar og oppgaver knyttet til egne helsetjenester og helsepersonell får mer rådgivende roller, kan man spørre seg om de fremdeles har muligheten til å uttrykke behovet for hjelp, støtte og omsorg.
Hoholm og Riis Asplin mener brukermedvirkning er et ideal det er vanskelig å si seg uenig i, men at mer kritisk refleksjon omkring hvordan pasientene involveres kan skape mer åpenhet - og bedre tjenester på brukernes premisser.
-Det er mye å hente på å bake kritisk refleksjon inn som en del av selve brukermedvirkningspraksisen. Det kan føre til stor åpenhet i møtet mellom fagfolk og brukere, også omkring det som kan være utfordrende. Da ser vi at brukermedvirkning virker godt! sier Asplin.
De to deltok også i debatt om brukermedvirkning (se opptak) i BI/DNs studio i forbindelse med Arendalsuka i august 2020.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?