Det er masse snø og strålende vær ute. Det er vinterferie, i hvert fall for noen. I år hadde jeg egentlig tenkt å bevilge meg min første vinterferie i dette årtusenet, men så oppdaget jeg at jeg for en stund siden hadde sagt ja til å skrive et kapittel i en bok.

Det er lett å si ja til slikt, for fristene for levering ligger alltid langt fram i tid når man får invitasjonen. Da ser sidene i planleggeren like hvite og jomfruelige ut som Hardangervidda i januar.

Men en vakker dag, bokstavelig talt, er framtida blitt nå, og det lettsindige løftet skal innfris. Derfor sitter jeg inne på den fineste dagen hittil i vinter. Og her blir jeg nok sittende resten av uka, for bokkapittelet skal for sikkerhets skyld skrives på engelsk. Jeg har vel i høyden skrevet et par brev på engelsk siden jeg gikk ut av gymnaset.

Fotnoter

Det blir en ekstra utfordring, i tillegg til at det alltid er spennende å se om jeg har noe å skrive om. Så langt har det gått tålig bra, men angsten for at jeg har bommet helt, sitter som regel i helt til jeg får den første tilbakemeldingen fra redaktørene for boka. Jeg har vært gjennom dette noen ganger før, så det er ikke på noen måte nytt, men jeg venner meg aldri helt til det likevel.

Jeg tror ikke det er vanlig å ha fotnoter eller sluttnoter i blogger, men siden jeg nå blogger om å skrive bokkapitler, kan det kanskje passere likevel.

Derfor: hvis du er interessert i vite hva jeg har skrevet om, og kanskje kunne tenke deg å kikke på noe av det, så finner du forhåpentligvis en sluttnote etter selve bloggen.[i]

Ut på ski

Men selv om jeg altså egentlig ikke har vinterferie, tillater jeg meg å ta dagene og oppgavene litt mer ”på hælen” enn jeg pleier. I ettermiddag skal for eksempel min kone og jeg ut og gå på ski i en av de mange fine lysløypene som ligger noen kilometer fra sentrum i Kristiansand. Etterpå skal vi kjøre ut til Sørlandsparken og gjøre et par ærender, og så skal vi runde av dagens feriefjas[ii] med å spise kjøttboller på IKEA.

Skitur i lysløypa og svenske kjøttboller på IKEA er kanskje ikke mye å slå i bordet med, sammenliknet med hytte på fjellet og Joika på middagsbordet etter laaaang skitur eller en dag i alpinbakken. Men man får gjøre det beste ut av situasjonen.

Jeg klager i hvert fall ikke. Det norske selvbildet er forlengst blitt ganske patetisk. Når jeg er ute og går på ski i et lite grøntområde i drabantbyen hvor jeg bor, er det knapt et barn å se. De sitter nok inne og venter på å bli kjørt på skitrening på en annen kant av byen.

Ski-VM

Slik må det vel være, hvis vi andre skal kunne sitte inne hver helg og se på ”utrolige”, ”råe”, ”fantastiske”, ”eksepsjonelle” helter som Marit Bjørgen og Petter Northug. Og slik må det vel være hvis norsk næringsliv skal konkurrere med de enda råere kineserne og kinesiskamerikanerne, som nærmest pisker ungene sine fram for at de skal gjøre suksess på alle kanter.[iii]

Man kan jo lure på hvor mange unger som ofres for at ”enerne” skal få sitt, både i Norge og i utlandet.

Når det er sagt, så må jeg medgi at det blir litt tv-titting også, som del av mitt feriefjas. Når det drar seg til i Holmenkollen utpå dagen, tar jeg med meg en bunke med togbilletter og andre bilag og setter meg foran tv-en og prøver å forene det nyttige med det behagelige.

Rått mål

Jeg har nemlig satt meg et rått mål for Ski-VM:

Når deltakere, publikum og presse setter kursen hjemover etter femmila på søndag skal det ikke ligge en eneste togbillett og vente på meg på kontoret! Foreløpig status er to ferdig utfylte reiseregninger og åtte reiseregninger og timelister som venter på å bli utfylt.

Jeg ligger i skrivende stund litt etter Marit Bjørgen, men foran kombinertgutta.

Men det er ikke bare tog- og bussbilletter og timelister som har hopet seg opp. Vi kan ikke bare drive med feriefjas.

E-postlista

Jeg har i flere år drevet en privat psykisk helse-mailliste. En periode brukte jeg blogg istedet[iv]. Men nå er jeg tilbake i e-postformatet.

Jeg tenkte, siden jeg altså er i svakt feriemodus, at jeg skulle la e-postlista mi besøke NAPHA-bloggen i dag.

Det er jo ikke uvanlig å ta med barn på jobben når barna har skoleferie og mor og far ikke har ferie. Derfor tar jeg sjansen på å ta med meg min baby til NAPHA.

Her er noe av det jeg har merket meg i det siste:

---”Psykiatriske pasienter” har fått legeerklæring for å slippe å spise fisk! Fisk er helt sikkert sunt for mennesker med psykiske lidelser også, men hvilke andre grupper trenger legeerklæring for å slippe å spise mat de ikke liker?

http://www.forskning.no/artikler/2011/februar/278853

---På nyhetene her om dagen fikk vi også vite at mennesker med psykiske lidelser har godt av musikk, riktignok bare etter at alt annet er forsøkt. Hva blir det neste? At vi blir friskere av en god klem og noen oppmuntrende ord, men bare hvis vi har ligget i belter og spist opp fiskebollene først?

---Støtt viktig organisasjon:

http://www.lfss.no/

---Tragiske utfall for pasienter i psykisk helsevern:

http://www.dagensmedisin.no/nyheter/2011/01/17/tragiske-utfall-i-psykisk-/index.xml

---Tips fra Siv Helen Rydheim; filmsnutter om recovery:

http://www.youtube.com/watch?v=oKKNTVBEnuA&feature=related

http://www.youtube.com/watch?v=jhK-7DkWaKE&feature=BF&list=PLC0F44C2ED8E695E3&index=4

---Flere filmer:

http://naku.no/

---Kikk gjerne innom Erfaringsnettverket igjen, alltid spennende å besøke dem:

http://www.facebook.com/home.php?sk=group_120689857994865&id=144803215583529

---Det samme gjelder erfaringskompetanse.no:

http://www.erfaringskompetanse.no/

---Om elektrosjokk:

http://psyknyheter.wordpress.com/2011/02/28/ukens-engelske-artikkel-is-electroconvulsive-therapy-on-its-way-out-medscape-com/

---Nytt fra BarnsBeste:

http://www.sshf.no/artikkelMenuSrch.aspx?m=1026

---En av de første psykisk helse-bloggene jeg ble klar over, bidra gjerne på denne:

http://psykiskbloggen.com/

---En av de modigste fagfolkene blogger også:

http://psykol.nxc.no/pf/Fag-og-profesjon/Fagblogger/Birgit-Vallas-kommuneblogg/Hele-folket-i-terapi

---Færre liggedøgn og mindre tvang med brukerstyring:

http://psykol.nxc.no/pf/Foreningen/Nyheter-og-aktuelt/Aktuelt/Faerre-liggedoegn-og-mindre-tvang-med-brukerstyring

---Psykisk syke papirløse nektes hjelp:

http://www.ivarjohansen.no/temaer/psykisk-helse/2936-helsehjelp-papirlose.html

---Fra NFPH-bloggen; refererer til kritisk bok om legemidler:

http://nfph.blogspot.com/2011/02/joanna-moncrieff-pa-norsk.html

---Ny bok om psykisk helsearbeid, få med dette, Lisbet Borge er en av det moderne psykisk helse-arbeidets pionerer i Norge:

Velkommen til Bokpresentasjon/miniseminar!

Psykisk helsearbeid - mer enn medisiner og samtaleterapi

Av Lisbet Borge og Egil W. Martinsen og Toril Moe (red.)

Tid: 22. mars fra kl 12.00 til 15.00
Sted: Store auditorium, Tårnbygget på Gaustad, Oslo universitetssykehus, Sognsvannsveien 21

Påmelding: Påmelding til miniseminar/bokpresentasjon her.Frist for påmelding: 15. mars.

Servering: Lett servering
Inngang: Gratis

Program:

12.00 Lisbet Borge: Bakgrunn/presentasjon av bokprosjektet

Jeanette Lysell: Bruk av hest i terapi

Marianne Thorsen Gonzalez: Terapeutisk hagebruk ved depresjon

13.15 Lett servering/boksalg

13:45 Egil W. Martinsen og Toril Moe: Fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid

Erik Falkum: Arbeidet som rehabiliteringsfaktor
Inger Hagen, LPP: Refleksjoner sett fra et brukerperspektiv

Spørsmål, kommentarer og refleksjoner

Om boken:

Psykisk helsearbeid – mer enn medisiner og samtaleterapi formidler kunnskaper om virksomme selvhjelpsmetoder og nye former for terapeutiske intervensjoner. Boka består av fagartikler og erfaringsfortellinger. Metodene som beskrives kan gi et nyttig supplement til tradisjonelle behandlingsmetoder i psykisk helsearbeid og psykisk helsevern, og den gir ideer til kunnskapsbasert praksis i et tverrfaglig, helhetlig perspektiv.

Påmelding til miniseminar/bokpresentasjon her.

For spørsmål eller andre henvendelser vennligst kontakt undertegnede på telefon: 55 38 88 26 eller per e-post: janne-beate.duke@fagbokforlaget.no

Med vennlig hilsen
Fagbokforlaget
Janne-Beate Buanes Duke
Markedskonsulent

---Seminar om dialogisme:

22^nd to 24^th of September 2011, Helsinki, Finland

In the Dialogical Moment: words, emotions, movements and silence

“For a human being there is nothing more terrible than a lack of response”

Mikhail Bakhtin

The Network for Dialogical Practices focuses on promoting participative professional practices in different professional arenas, including the field of mental health, youth care, education, human resources management. The creation of dialogical space is especially challenging when the participants include those who are usually seen but not heard like children, old people, psychiatric patients, refugees, and illiterates. We do not want to control people, to solve their problems for them, or simply to alleviate their symptoms. We want to place ourselves WITHIN the communication with clients, to share ideas and feelings with them, to be present to them. In taking this ‘in the moment’ attitude, when we do not know where to go next, we take the open-ended path of the unknown – which a space of relational responsiveness in which everyone’s voice can be heard, and in which previously unavailable resources in and between people can emerge.

Invitation for presentations

The conference program consists of (1) dialogical plenary sessions, (2) workshops and (3) working groups. We welcome your suggestions for workshops, in which you will be in charge for organizing a dialogical meeting on a subject, lasting 45 min to 1.5 hours.

In working groups we will work together for developing dialogical practices.

We kindly ask you to send your Abstract proposals for workshops of about a half of page as attachment to dialnet2011@dialogic.fi

Venue: THL, Lintulahdenkuja 4, Helsinki, Finland

Organisers: Network for Dialogical Practices together with Jyväskylä University Psychotherapy Training and Research Center and National Institute for Health and Welfare and Dialogic Institute

Deadline for Abstracts: 1^st of June 2011

Deadline for registration: 31^st of August 2011

Registration:http://www.dialogic.fi/network/

More information: dialnet2011@dialogic.fi and http://www.dialogic.fi/network/

Information of accommodation and congress issues: dial2011@confedent.fi

---Sakset fra Erfaringsnettverket på Facebook:

Inger Emilie Nitter

14. februar 12:08

Sinnslidelsen ble en opplysningsvei. Jeg ante det ikke på forhånd. Jeg trodde det var noe feil med meg. Medisinene virket dypt og ga meg fremmedfølelse. Så våknet jeg så det sang og sa ”ja” til sanser og følelser og de polare svingningene. Jeg sier ikke ”bipolar”. Det blir smør på flesk. Det viste seg at prosessen frigjorde meg. Da jeg gjennomlevde angsten fikk jeg bevissthet om det som hadde utløst den. Når det har vært slik for meg må det kunne være slik for andre også.

Jeg opplever kapitalkreftene som enormt sterke. De virker inn i lokalmiljøer og familiene. Familiene gjøres til syndebukker. Men de er ofre for ytre press. Fordi psykiatrien feiltolker menneskets motstand og reaksjoner fortsetter kapitalkreftene å øke presset. Det er en livsfarlig strategi.

Psykiatrien har signaleffekt til hele samfunnet. Den signaliserer at angst og depresjon skyldes en funksjonsfeil. Menneskene tror de reagerer feil når de kjenner angst og depresjon. Det er en gedigen bløff! Det indre universet er like presist som det ytre. Mennesket reagerer presist i sinnslidelsen på ulike former for undertrykkelse. Det er varslingssystemet som tennes! Psykiatrien har slått av menneskeflokkens varslingssystem. Det er en skandale av dimensjoner at psykiatrien opererer med et feilaktig grunnsyn på sinnslidelse og psykose og dermed befinner seg i en kategorifelle.

Det handler om å komme til klarhet om de ytterste ting, de første ting, hvordan samfunnet er bygd og hvorfor. Når et samfunn er bygd for å fremme materiell vekst, har det en krigersk, overstyrende og utsugende struktur. Da reagerer følsomme mennesker instinktivt og varsler om at systemet har en livsfarlig struktur. I vårt tilfelle er det laget mekanismer som slår ut varslerne for å fremme systemets overlevelse. Mennesket er og blir det overlegne systemet i kraft av sanser og følelser, drøm og psykose som reagerer presist og regulerer den ytre ordenen. Den har psykiatrien slått av.

Jeg sier bare det som sinnslidelsen har sagt meg. Det tok 10 år å forstå psykosebildene til bunns. Psykiatrien er en stat i staten som har skremt folk til vanvidd. Det tok meg 20 år å komme over de traumene psykiatrien ga meg. Enda jeg slapp billig. Å tro at en gjør folk friske ved å skremme dem, er den rene galskap. Bare en grunnfølelse av trygghet gir helse.

Ikke bare psykiatrien, men også akademia og politikerne har oversett sannheten om psykosen som bildespråk og sinnslidelsen som varslingssystem. Det er en skandale så stor at vi må le! Bare slik kunne kapitalismen bygges, ved å slukke menneskets innebygde regulator.

Sinnslidelsen er en form for kampsport. Dypt i sansene kjenner mennesket ekkoet av den ytre verden. Når en dykker ned i angstlagene, ser hva som utløste reaksjonen, kommer opp i dagen igjen og setter ord på det tabubelagte, har en risikert tvangsinnleggelse og sosial utstøtelse. Denne sporten har vært forbudt. Men det er en sport som fornyer samfunnet.

Jesus er frontfiguren her. Derfor har så mange psykiatriske pasienter identifisert seg med ham. I historiens løp har mange risikert livet ved å snakke sant.

Dypt i det indre landskapet kjenner mennesker med dybdefølsomhet ekkoet fra et urgammelt tvangsgrep. Styresmaktens strategi og logikken bakom er lagret i kroppen. Slike data kan frigjøres i psykosen. Da åpner tiden seg.

Informasjon fra menneskets dypeste datalagre truer autoritære systemer. Det er årsaken til at den indre opplysningsveien ble stengt. Med lås og slå. Signaleffekten til samfunnet var sterk. Det var tabu å snakke om de ytterste ting, hvorfor styresmakten og statsinstitusjonene var bygd som de var. Menneskenes naturlige instinkter, enkeevne, følsomhet og helhetssyn ble redusert.

En ny psykiatri bygger på humant grunnlag og frigjør menneskene. Endelig kjenner folk seg trygge når de snakker sant, ut fra det de rommer av sanseinntrykk og følelser. Først når det er åpen kommunikasjon og likeverd i alle ledd, har vi reelt demokrati. Ett tastetrykk har enorme følger for helheten. Denne revolusjonen skjer fredelig som når en blomst folder seg ut.

Det renner ikke blod under denne revolusjonen. Det eneste blodet som renner, er det som flyter ut av psykiatriens låste skuffer og skap. Så kommer kravet om full åpenhet inn i denne profesjonen.

---Brå overgang til USA; fra Jan Olav Johannessen / ISPS / New York Times:

As Mental Health Cuts Mount, Psychiatric Cases Fill Jails

By BRANDI GRISSOM

New York Times, Feb 25, 2011

Dressed in an orange Harris County Jail-issued jumpsuit, Sterling Shepherd sat at a metal picnic table and described what got him into this situation — again.

“I’m extremely mentally ill and extremely intelligent,” said Mr. Shepherd, a 43-year-old with intense brown eyes and a big grin. During a 12-minute interview on Feb. 15, Mr. Shepherd veered in and out of reality, talking at times lucidly about taking medication for his severe bipolar disorder and at others describing how Vice President Joseph R. Biden Jr. spoke to him through the television and explaining that Pope Benedict XVI is his grandfather.

It was Mr. Shepherd’s eighth stay at the Harris County Jail, a Houston facility the size of two football fields that houses more than 10,000 inmates. He is one of about 2,400 inmates taking psychotropic medications. The jail is the largest mental institution in the state. It has a special unit with 108 beds for the severely mentally ill, where guards wear less-intimidating uniforms, nurses are on duty 24 hours a day and inmates undergo intensive psychiatric treatment.

“We’ve done everything we can do to make it therapeutic,” said Sgt. Bernard Kelly, a supervisor in the jail’s mental health unit.

Some inmates say it is the best mental health care available to them in Houston, and it costs the county about $27 million a year. Harris County officials have seen the number of mentally ill inmates explode since 2003, the last time Texas had a budget crisis and made major cuts. Then, there were fewer than three full-time psychiatrists at the jail. Now, there are more than 15. Often they see the same mentally ill inmates repeatedly.

“It just becomes a chronic cycle,” said Sylvia Muzquiz-Drummond, medical director of the mental health division of the Mental Health and Mental Retardation Authority of Harris County.

As lawmakers consider deeper cuts this year to deal with a budget shortfall estimated at $15 billion to $27 billion, jail officials across Texas are deeply concerned that proposed reductions in community-based mental health treatment will worsen the problem. Without resources in the community, more mentally ill Texans are likely to end up on the streets, in emergency rooms and behind bars, and it will cost local taxpayers even more to care for them.

“We can’t not respond,” said Dr. Michael Seale, executive director of health services at the Harris County Sheriff’s Office. “We can’t not put people in jail.”

Although he disdains the idea of further cutting mental health funding, Representative Garnet Coleman, Democrat of Houston, said lawmakers who are determined to close the budget gap without raising taxes have few other options when it comes to reducing health care expenditures.

“Unfortunately for mental health, at this moment, there isn’t an alternative,” Mr. Coleman said.

State lawmakers are considering proposals that would reduce community-based health care services for adults and children and for community mental hospitals by about $152 million in 2012 and 2013. It is roughly a 20 percent reduction in financing from the previous two-year budget. For community mental hospitals, financing would fall about 3 percent, but the money would be split among five facilities instead of three.

By 2006, Texas already ranked 50th among the states in per capita spending on mental health care, according to the Henry J. Kaiser Family Foundation. The strained budget allows the Harris County mental health agency to serve only about 25 percent of the adults in need and about 18 percent of the children, said Betsy Schwartz, president and chief executive of Mental Health America of Greater Houston.

Currently, about 2,000 people with schizophrenia, bipolar disorder and serious clinical depression are on the agency’s waiting list. “We’re already talking about a system that was hemorrhaging,” Ms. Schwartz said, adding that in Houston alone, the proposed cuts would mean up to 2,000 of the 8,500 adults who now receive community-based services would be turned away.

Cutting those services would take a devastating human toll, Ms. Schwartz said, and at an enormous financial cost. When people with untreated mental health problems fall into crisis, it is much more expensive to provide care in an emergency room, jail or crisis center.

The Harris County Neuropsychiatric Center saw a 45 percent increase in crisis patients entering the center from 2008 to 2010, she said. Every time a patient walks into the center in crisis, it costs $800 to perform an initial exam, Ms. Schwartz said. By comparison, it costs about $12 a day for community-based mental health care services.

“It’s not like people are going to disappear and the needs are going to go away,” she said. “It may shift the burden from state dollars to county dollars.”

Patty Wood knows that she would probably be back in jail without the community-based services that help her stay on medication.

“I’ve been incarcerated a lot, because it’s illegal to self-medicate,” said Ms. Wood, 48, who has bipolar and schizoaffective disorders. As of last week, though, Ms. Wood had been clean for about seven months with the help of mental health agency. She is hopeful she can get a job and end the incarceration cycle. “I’m just a person trying to make it,” she said.

Mr. Shepherd, who landed back in jail on Super Bowl Sunday after he attacked a staff member at the Harris County Psychiatric Center, said he hoped that this stint behind bars would be his last. The jail psychiatrist, he said, is adamant that he take his medication. And the jail staff said last week that Mr. Shepherd was more stable than when they had seen him in the past. If he can get help and keep taking his medications on the outside, Mr. Shepherd said, he thinks he can stay stable.

“I’m praying to the Lord Jesus Christ not to come back,” he said.

Jail officials and mental health providers are praying, too, that all the work they have done to help people like Mr. Shepherd and Ms. Wood is not undone by state lawmakers’ budget decisions. If community-based services are not around to help, said Sergeant Kelly, who has worked in the Harris County Jail for more than a decade, he knows he will see them again.

“We let them out the door only to crash and burn,” he said. “We’re setting them up for disaster.”

bgrissom@texastribune.org

---Vi runder selvfølgelig av med litt musikk i dag også, nærmere bestemt Jaco, Pat Methenys hyllest til bassisten Jaco Pastorius. Jaco Pastorius slet med alvorlige psykiske problemer og endte sitt liv på tragisk vis[v]:

http://www.youtube.com/watch?v=1qo4RC1Qd2w&feature=related

Hilsen Odd

[i] Volden, O.2006: Det enkleste er ofte det verste.I Heglum, T. og Krokan, A.K (red): Med vitende og vilje. Om funksjonshemming, diskriminering og krenkelse. Kommuneforlaget: 179–193

Volden,O. 2007: Den store psykoterapibløffen, eller: Neste høst i Folkets Hus. I Ulvestad, A.K. m.fl. (red): Klienten – den glemte terapeut. Gyldendal Akademisk:254– 266

Volden, O. 2009a: Selvforståelse i skvis mellom sykdom og identitet. I Lundby, G.(red.): Terapi som samarbeid. Om narrativ praksis. Pax:137–159

Volden, O. 2009b: Kunskap er makkt! I Borg, M. og Kristiansen, K.: Medforskning – å forske sammen for psykisk helse. Universitetsforlaget:53 – 66

Volden, O: 2010: Det er håp i hengende bilde! I Andresen, A., m.fl.: Kunst i korridorene. Portal Forlag: 57 – 71

[ii] En gang i tiden, da jeg flere år på rad bevilget meg sommerferier hos venner i Danmark, fikk sønnen min være med på noe som danskene kalte ”feriefjas”, en daglig sommeraktivitet for barn, i kommunal regi

[iii] Se for eksempel Aftenposten, 26. februar 2011

[iv] http://psykiskhelsepostlista.neverthunkbefore.com/#home

[v] Ut over 80-tallet ble det stadig tydeligere at Jaco Pastorius hadde alvorlige psykiske problemer. Da han fikk diagnose som manisk depressiv hadde han lenge drevet omfattende selvmedisinering med stoff og alkohol, noe som bare gjorde sykdommen verre. Hans selvdestruktive livsførsel ødela både ekteskapet og karrieren. Jaco Pastorius døde 21. september 1987 etter å ha blitt slått helseløs av en dørvakt i hjembyen Fort Lauderdale. (Wikipedia).

Her er Jaco Pastorius selv: http://www.youtube.com/watch?v=JXOnhzoC-i8

Odd Volden er i feriemodus

Odd Volden er i feriemodus

Mer om

Les også