Omfanget av behandling med antidepressive legemidler er for stort. Fastlegene må se etter alternativer, og gjerne til kommunalt psykisk helsearbeid, mener NAPHA.
I går kunne VG skrive at for mange nordmenn får antidepressive legemidler, og flere bruker dem for lenge. Nyhetsoppslaget Slår alarm om antidepressiva tar utgangspunkt i kronikken Antidepressive legemidler – klinisk praksis må endres , publisert i Tidsskrift for den norske legeforening 19. Februar, skrevet av Arne E. Vaaler, overlege på Østmarka psykiatriske avdeling ved St. Olavs hospital og professor Ole Bent Fasmer. De to mener praksis må endres.
-Det er flott at Vaaler og Fasmer foretar en så grundig kunnskapsoppsummering av effektene av antidepressiva. Dette er velkjente funn, og viktig å ta inn over seg for alle som tilbyr behandling til personer med psykiske problemer, sier Hatling.
-Vaaler og Fasmer hevder ikke at alle skal slutte med antidepressiva, men at de positive effektene er overdrevet, og at det er alvorlige bivirkninger med dem. Det er sannsynligvis et overforbruk av slike medikamenter, både grunnet feil indikasjoner og feil bruk, sier Hatling.
-Gå til engelskspråklige kilder!
For de som ønsker utdyping, anbefaler NAPHA å gå til engelskspråklige kilder, hvor også mye av kritikken mot de positive resultatene underbygges. Tidligere sjefredaktør i The New England Journal of Medicine, Marcia Angell har skrevet The Epidemic of Mental Illness: Why? publisert i The New York Review of Books 23 juni 2011.
Allmennlege Bernt Østensen ved Valentinlyst legesenter, derimot, reagerer på psykiaternes utspill i Adresseavisen 19. februar. De sier blant annet at for mange får skrevet ut antidepressive legemidler.
–Vår hverdag er en helt annen enn den spesialisten bak murene skisserer, sier Østensen til Adressa.no.
Østensen sier at antidepressiva kan hjelpe enkelte pasienter i årevis.
-Det er mye skjulte depresjoner blant eldre, som hjelper med små doser av antidepressiva, sier han.
Han uttrykker bekymring for at pasienter som leser avisen blir redde og ikke tør å ta medisinen sin.
-Vaaler gjør jobben enda vanskeligere for oss enn den er. Det er jo ikke slik at vi gir ut antidepressiva i hytt og vær! (...).
-Å hevde at dette er Vaalers personlige oppfatning, eller i strid med den enkelte fastleges kliniske skjønn, undergraver i så fall det jeg har oppfattet er essensen i argumentasjonen for den evidensbaserte medisinen, sier Hatling.
Råd til allmennlegene
Det er viktig at allmennlegene vurderer sin praksis med å skrive ut antidepressiva. De bør i større grad se etter alternativer.
-Fastleger må bli bedre til å vurdere indikasjon for behandling og til å evaluere effekten på individnivå, samt avslutte behandling når det ikke virker – og unngå langtidsbehandling. I stedet for å avgrense behandlingen til slike medikamenter bør fastleger både gi et bredere behandlingstilbud selv, eksempelvis kognitive terapier, samt videreformidle til andre fagpersoner på kommunalt nivå, jfr Helsedirektoratets rapport Allmennlegetjenesten og psykisk helse fra 2009.
På kommunalt nivå finnes det etter hvert blant annet en omfattende psykisk helsearbeidstjeneste, med et bredt sett av profesjoner og terapiformer. Det er også et privat tilbud i mange kommuner, sier Hatling.
-Ikke spesialisthelsetjenestens ansvar!
I kommentarfeltene på Adressa.no og på VG.no er det flere som støtter allmennlegens syn på god behandling med legemidler. Flere påpeker at sengeplasser i psykiatrien legges ned. Dette blir et sidespor, fordi det ikke er sykehusene, men kommunene som skal tilby hjelp til de 300 000 som lider av depresjon.
-Ansvaret for behandling til mennesker med lettere psykiske lidelser (som depresjon er), ligger på kommunalt nivå, ikke i spesialisthelsetjenesten, understreker Hatling.
Fastlegenes ansvar
Derfor er det så viktig at nettopp fastlegene og psykisk helsearbeidere i kommunen tar tak i problemstillingene knyttet til bruk eller ikke bruk av antidepressive legemidler.
-For en del kommuner vil dette åpenbart kreve både kompetanseheving og kapasitetsøkning, en utvikling helt i tråd med samhandlingsreformen. Dagens praksis må helt klart endres, avslutter Hatling.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?