På en samling for ledere i psykisk helse- og rustjenestene for kommunene i Akershus nylig, fortalte Linda Årnes Gulbrandsen og Eline Reiten Sæta om hvordan avdeling psykisk helse og avhengighet i Lillestrøm kommune har endret tjenestene, til innbyggernes beste.

– Vi så at mange innbyggere manglet helhetlig og sammenhengende helsehjelp. Og ryddet litt i tilbudene våre, for å gjøre det lettere for de som bor her i kommunen å bruke oss, sier Gulbrandsen.

Folk vil ha hjelp som funker

Utgangspunktet var at kommunens organisering ikke helt passet brukerreisen.

– Vi hadde organisert etter prinsippene om forløp i veilederen «Sammen om mestring», og vi opplevde at det etter hvert kom opp noen uklare områder for oss, blant annet om hovedforløp.

– I praksis vil jo folk bare ha hjelp som funker. Det er det det er viktig for oss å levere på. Nå er vi i en prosess der vi har fokus på mindre bruk av feil ressurser, og mer bruk av riktige. Målet er raskere hjelp, god kvalitet og fremtidig bærekraft. Vi vil lage en hjelp som hjelper.

Effektive løsninger

Da Lillestrøm kommune skulle finne ut hvordan de skulle rigge tjenestene for framtida, startet de med en designsprint.

– Vi måtte finne løsninger sammen på kort tid. Vi tok utgangspunkt i brukerreisen, og jobbet logisk og tverrfaglig ut fra det, for å skape effektive løsninger for innbyggerne.

– Det ble gjennomført brukertesting, vi fikk tilbakemelding om en del ting vi måtte se nærmere på, for eksempel nettsidene til kommunen.

– Nå har nettsidene blitt vesentlig bedre. Innbyggerne våre ser lettere nå, hvordan de kan få hjelp fra oss. Og de får forslag og verktøy til hva de kan gjøre selv for å få det bedre.

Ønsker å bli møtt av person som bryr seg 

Det viste seg at innbyggerne i Lillestrøm ikke er så opptatt av hvem hjelperen er og hva slags utdanning vedkommende har.

– De ønsker å bli møtt av et menneske, som bryr seg og tar imot dem på en god måte. Det var det de oppga var aller viktigst for dem.

«Lillestrømmodellen» er en måte å hjelpe innbyggerne på, som kommunen har kommet fram til etter mange års jobbing. Og det er mange grep som er tatt. Blant annet har man fått på plass et drop-in-tilbud, som er åpent fra mandag til fredag.

Samarbeid med frivilligheten

– Vi har også ansatt bl.a. frivillighetskoordinator, pårørende- og nettverkskoordinator og rådgiver i avdelingen, for å styrke tilbudene og bli enda bedre på å samarbeide med bl.a.  instanser utenfor de kommunale tjenestene, for eksempel frivillige og ideelle organisasjoner.

– Vi har også som mål å redusere tallet på tradisjonelle, individuelle samtaler, sier Gulbrandsen.

Det er viktig for avdelingen å jobbe recovery-orientert. 

– Alt vi gjør skal være basert på holdningen om at alle skal kunne leve gode, meningsfylte liv, på tross av psykiske helseutfordringer eller avhengighetsproblematikk.

Brukere gir råd

Gulbrandsen slår fast at man er opptatt av brukermedvirkning i avdelingen, både på individ- og systemnivå.

– På systemnivå har vi etablert brukerråd, vi har medarbeider med brukererfaring, og brukerrepresentanter er delaktige når vi utvikler nye tilbud.

– Vi har også brukerundersøkelser. Tilbakemeldingene er viktige, når vi styrer tjenesteutviklingen videre.

Utfordre det eksisterende

Nå står tjenesten foran store utfordringer.

– Vi har en behovsplan, som går fram mot 2040. Lillestrøm kommune gjennomfører Teknologiløftet, som avdeling for psykisk helse og avhengighet er del av.

– Vi må slutte å gjøre oppgaver som teknologien kan overta, og vi må bruke teknologi til å understøtte og forsterke oppgavene vi skal løse og hjelpen vi skal gi, slår Gulbrandsen fast.

– For å skape en bærekraftig psykisk helsetjeneste for fremtiden, må vi utfordre det eksisterende og se nye måter å levere tjenester på. Vi spør oss:

Hvor kan vi effektivisere? Hvor kan vi skape gevinster som kommer innbyggerne til gode?

Større utfordring enn eldrebølgen

Tjenesten må dreie om på egne ressurser.

– Vi har et tydelig oppdragsbrev fra kommunedirektør. Det er økt behov blant befolkningen, stadig flere etterspør tjenester. Det snakkes dessuten for lite om unge med kompleks problematikk. Denne gruppen kan komme til å legge beslag på store ressurser.

– Jeg tror de unge kan bli en enda større utfordring enn eldrebølgen.

– Og vi kommer til å få problemer med å få tak i de folkene vi trenger, for å kunne levere de tjenestene vi skal.  

Riss av hjelpetilbudet

– Heldigvis har vi et stort engasjement for å rigge tjenestene på en ny måte.

Kort sagt kan Lillestrøm kommune sitt hjelpetilbud innen psykisk helse og rus beskrives som en omvendt trekant.

Det smaleste på toppen er bolig med bemanning. Så kommer FACT, og koordinert oppfølging og bistand i hjemmet, med vedtak. Brukerstyrt/ fleksibel oppfølging med kontaktperson er på midten av trekanten. Og lengst ned kommer de bredeste tilbudene, veiledet selvhjelp/ kurs og grupper og drop-in-samtaler.

– Vi ønsker å få til flere gruppetilbud, et bedre pårørende- og nettverksarbeid, og som sagt enda mer samarbeid med frivilligheten, sier Gulbrandsen.

– Det er et mål å ruste folk til å kunne hjelpe seg selv, enda bedre. Assistert selvhjelp og aktiv bruk av digitale verktøy er noe vi satser på.

Gi til medarbeiderne

I Lillestrøm kommune er det 130 årsverk i avdeling for psykisk helse og avhengighet, som Gulbrandsen leder.

– Vi har nå laget en pakke med faglig påfyll for medarbeiderne våre, med blant annet mental trening og workshops. Målet er at de ansatte skal ha en felles grunnkompetanse. Slik at det blir lettere for oss å få til alt det vi vil.