-Vi må anerkjenne at det finnes kulturelle og kontekstuelle forskjeller mellom den norske og den samiske befolkningen, og at disse forskjellene har betydning for psykisk helsearbeid.
Psykologene Anne Lene Turi og Margrethe Bals var tydelige i sitt budskap da NAPHA arrangerte nettverkssamling for psykologer i kommunene i Tromsø 8.-9. april.
Uten å anerkjenne kulturell bakgrunn i møte med samiske pasienter risikerer man en pasientrelasjon full av blindflekker.
De mener særlig psykisk helsearbeidere i de nordlige landsdelene og trøndelagsfylkene bør ha innsikt i kulturelle betingelser som kan prege møter med pasienter med samisk bakgrunn.
De to psykologene viste blant annet hvordan historiske traumer kan prege møtet med offentlig helsevesen.
-Mange med røtter i samisk kultur bærer med seg sorg etter tap av kulturarv og kunnskaper. De har erfaringer med etnisk diskriminering, og kan ha et vanskelig forhold til myndigheter og offentlige hjelpeinstanser, fortalte de.
Det kan være nyttig for behandler å ha i bakhodet de ulike kulturelle føringene som preger den samiske kulturen, eksempelvis synet på hva som er tabu: ”Vi snakker ikke om sånt”, slektssamfunnets krav om at ”ingen andre må vite” og rollekompleksiteten som kan oppstå i et lite samfunn der ”alle kjenner alle”.
-Det kan være sterkt forbundet med tabu å snakke om psykiske vansker, sykdommer og familieliv. Man ønsker å beskytte seg selv eller sine. De fleste samer har sterke lojalitetsbånd til familien og stedet familien kommer fra, sa Bals og Turi.
De fortalte at det er sosial norm å være diskré både på egne og familiens vegne. ”Å snakke” har ikke tradisjonelt vært en måte å løse opp i et problem på. Man skal klare seg selv.
De la også vekt på forskjellen mellom norsk og tradisjonell samisk sykdomsforståelse.
-Samisk kultur er i langt større grad enn den norske preget av skjebnetro, sa Bals og Turi.
De beskrev en kultur preget av kulturelle påvirkningsagenter som kristendom, og troen på tradisjonelle hjelpere – læsing. Læsing kan for eksempel være å fjerne verk, smerter eller psykiske lidelser ved å lese en tekst, gjerne religiøst betont.
Bals og Turi understreket betydningen den åndelige dimensjonen har for tradisjonell samisk kultur. Åndeligheten er preget av kristendom, krefter i naturen, ånder og tanken om at det bør strebes etter balanse i universet og naturen.
Anne Lene Turi og Margrethe Bals har begge et bein både i kommunehelsetjenesten i Kautokeino og i Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern (SANKS) , som har ansvar for å bidra til utviklingen av et likeverdig tilbud innen psykisk helsevern for den samiske befolkningen i hele Norge.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
