3. mars 2010 gikk det et brev til helseforetakene om at de skulle utvikle medisinfrie behandlingstilbud.

I dag, fire og et halvt år senere opplever mange med psykiske lidelser å ikke få dette tilbudet. Er det helsetjenestenes vilje det står på?

-Legemiddeloptimisme

På Toppmøtet i Oslo i dag la representanter for Helsedirektoratet, Norsk Psykiatrisk forening, Norsk Psykologforening, Norsk sykepleieforbund - SPOR, regionalt fagråd i Helse Sør-Øst, og KS fram sine oppfatninger om status for medisinfri behandling i dag.

-Det er en tendens til legemiddeloptimisme i fagmiljøene for tiden, sa Kristin Cordt-Hansen fra Helsedirektoratet.

Se Toppmøtet på nett - direkte!

Plikt til å tilby alternativer

I retningslinjene fra Helsedirektoratet står det at legemidler aldri skal gis som eneste behandling ved psykiske lidelser.

-Pasientene skal alltid tilbys samtaleterapi og rådgivning. Vi er tydelige på at helsetjenestene i det lengste skal bygge på frivillighet. For at pasienten skal få en reel medbestemmelse, må hun få god informasjon, sa Cordt-Hansen.

Savner evidens

Anne-Kristine Bergem, som representerer styret for Norsk psykiatrisk forening bekreftet situasjonen i sitt innlegg:

-Det har ikke skjedd så mye siden jeg hørte om dette (plikt til å tilby alternativer til medikamentell behandling) første gang for litt over to år siden. Norsk psykiatrisk forening har heller ikke oversikt over noen som systematisk tilbyr medisinfrie behandlingsalternativer.

På vegne av psykiaterne uttrykte hun vilje og ønske om samarbeid for å få til gode behandlingstilbud. Det er likevel tydelig at mange psykiatere savner forskning om medisinfri behandling.

-Antipsykotika vet vi en del om i dag, men det er også mye vi ikke vet. Vi vet også at det ikke finnes dokumentasjon på at kombinasjonaterapi virker, og vi vet lite om hva som skjer på lang sikt med en pasient som ikke får medikamenter, sa hun.

For mye fokus på medikamenter

Ewa Ness, lege og leder i regional fagråd psykisk helsevern ved Helse Sør-Øst, forteller at diskusjonen har vært vanskelig. Derfor er et Toppmøte som dette så viktig, mente hun.

-Jeg er helt sikker på at det har vært alt for mye fokus på medikamenter, til tross for at det finnes gode behandlingsalternativer, sa hun.

Helsejenestene må bli mer kritiske til medikamentbruken, og oftere se etter andre løsninger.

-Bruken av psykofarmaka bør overvåkes ved alle sykehus. Og bivirkninger av medikamenter bør overvåkes systematisk, mente Ness.

Hun mente også det er viktig at:

medikalisering av normale livsproblemer bør unngås
psykofarmaka bør bare forskrives på god indikasjon og seponeres hvis effekten uteblir.
Dersom doseeringen overskrider WHO sin anbefaling må dette begrunnes
Leger plikter å holde seg oppdatert innen psykofarmakologi.

Hun understreket også at pasienter skal kunne velge behandling selv.

-Se til kommunene!

Både Anders Skuterud, fagsjef i psykologforeningen, Kurt Lyngved i faggruppen SPOR, og Pernille Næss, prosjektleder for et av KS læringsnettverk fremhevet alle samarbeidet mellom kommune og spesialisthelsetjenesten som viktig.

Psykiskhelsearbeidere i kommunene har erfaring med andre behandlingsformer. Der møter helsearbeiderne brukerne hjemme, og mer på deres egen arena.

-Sånn sett er jeg glad for at jeg nå jobber med kommunal sektor. Kommunal sektor har andre forutsetninger. Man har et samarbeid som går over tid, kanskje over et langt livsløp. Fokuset endrer seg fra å lete etter års årsak, til spørsmålet om hvordan behandler kan hjelpe, sa Pernille Næss.

-Forsvarlig

-Er det forsvarlig å unnlate å medisinere? Ja, det er det mye oftere, enn det som vanligvis gjøres, sa Anders Skuterud.

Han mente dette vil kreve mer systematisk brukerinvolvering.

-Da kan du få spennet mellom forskningsevidensen og pasientens stemme, sa han.

For stor tiltro til medikamenter?

For stor tiltro til medikamenter?

Mer om

Les også