Publisert: 10. mai 2010.   Endret: 14. september 2020

Arbeid og psykisk helse

temabilde-arbeidogpsykiskhelse

Det er godt dokumentert at arbeidsdeltakelse kan ha en positiv effekt på vår mentale helse, og de aller fleste av oss ønsker å arbeide. Likevel er svært mange ekskludert fra arbeidslivet. Derfor har helsemyndighetene et sterkt fokus på å hjelpe de som ønsker det ut i jobb.

Veien ut i arbeid eller tilbake til arbeid kan foregå samtidig med behandlingen, eller til og med være en del av den. Forskning indikerer at arbeidsdeltakelse kan ha en sterk positiv og forebyggende effekt, særlig når det gjelder depressive plager og generell mental helse (se f.eks. van der Noordt et. al, 2015).

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at rundt 1,2 millioner personer i yrkesaktiv alder enten står utenfor, eller i utkanten av, arbeidslivet, eller er midlertidig ute av jobb (2. kvartal 2020). Basert på tidligere kartlegginger, kan man anslå at psykiske lidelser/problemer er en vesentlig årsak til situasjonen for rundt en fjerdedel av disse. Dette er svært uheldig for dem som ikke får brukt sin arbeidskapasitet, og også for samfunnet som går glipp av verdifull arbeidskraft og kompetanse. Vi vet at arbeidsplassen er en arena for mer enn arbeid, og at mye av vårt sosiale liv er knyttet til jobben. Arbeidsdeltagelse er en sentral verdi i vårt samfunn. Å være ekskludert fra dette har store ringvirkninger, både når det gjelder sosialt nettverk og levekår.

Flere unge

Ekstra bekymringsfullt er det når flere og flere unge står utenfor arbeidslivet, og en stadig større andel av disse oppgir psykiske helseproblemer som årsaken til at de ikke er i jobb. Det å havne utenfor en så viktig samfunnsarena i ung alder medfører store belastninger, og øker faren for å forbli utenfor arbeidslivet.

Strategier for et inkluderende arbeidsliv

Opptrappingsplanen for psykisk helse, som varte ut 2008, viste at det er behov for en vedvarende og systematisk innsats på feltet arbeid og psykisk helse. Politikerne har forstått at det må samarbeid til for å finne gode løsninger, og derfor lanserte Arbeids- og inkluderingsdepartementet, sammen med Helse- og omsorgsdepartementet, i 2007 en nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse som skulle gjelde ut 2012. Planen hadde som mål å finne gode metoder for inkludering i arbeidslivet, og i løpet av strategiperioden ble det iverksatt mange ulike tiltak. Tiltakene viser at samhandling mellom NAV og helsetjenestene gir økt kompetanse og bedre og mer helhetlig oppfølging, og at de som får nyte godt av de mange tilbudene i stor grad er fornøyde.  I planperioden har også arbeidsgivere fått økt kompetanse om psykiske helseproblemer, noe som er med på å understøtte avtalen om Inkluderende Arbeidsliv.

Videre satsing

Da strategiperioden var over i 2012, var noe av målet å få de gode tiltakene implementert i ordinær drift uten øremerkede midler. Regjeringen lanserte en oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse for perioden 2013-2016. Den skulle bl.a. bidra til at de gode tilbudene videreføres og videreutvikles, og at kompetanseoverføring mellom tjenestene fortsatte.

Man så imidlertid at det fremdeles var et stykke å gå, både når det gjaldt implementering av gode tiltak og samarbeid på tvers av tjenestene. I 2016 lanserte Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet sammen strategien Arbeid og helse - et tettere samvirke, der den uttalte målsettingen er "...et mindre fragmentert og langt mer strukturert samarbeid som tar utgangspunkt i de ordinære tjenestene, og i mindre grad består av spesielle prosjektsatsninger som i dag. Koordinert og samtidig innsats fra helse- og arbeidssektoren skal redusere tiden som stønadsmottaker og bistå flere inn i arbeid." Strategien er nå under revisjon. 

Ut i arbeid - som en del av behandlingen

De siste årene har det skjedd store endringer i måten vi tenker rundt arbeid og psykisk helse, både internasjonalt og i Norge. Vi er på vei bort fra en tankegang om at vi må bli friske før vi kan begynne å jobbe, til en tilnærming hvor ordinært arbeid og behandling kan og bør foregå samtidig. Vi har begynt å anerkjenne arbeid som god medisin, og som drivkraft til bedringsprosesser. Metodikken Individuell jobbstøtte (IPS) er et konkret eksempel på denne type tilnærming. 

En slik tilnærming stiller store krav til samarbeid mellom NAV, kommune og spesialisthelsetjeneste. Heldigvis finnes det allerede mange gode eksempler på at integrerte tjenester er i ferd med å utvikle seg, og at nyetablerte samarbeid har gitt effekt i ulike deler av landet. På NAPHAs kunnskapsbase kan du blant annet lese mer om slike tjenester, og forskning knyttet til dette. 

Alt om

arbeid.og.psykisk.helse

Nyttig innen arbeid og psykisk helse:

Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen